Program for skulebibliotekutvikling – kva skjer? Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Hamar, 17. mars 2010.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kunnskapsløftet og fysisk aktivitet: Kompetanseutvikling i skolen
Ungdomstrinn i utvikling Ole Johansen Utviklingsveileder Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Hasvik, Loppa og Alta.
PRØVEPLAN FOR OSLOSKOLEN
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Litt mer om PRIMTALL.
"Gi rom for lesing!" ”Regjeringens tiltaksplan for leselyst og leseferdighet”
Noen utfordringer for skolene
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Kommende kjøp i Hedmark fylkeskommune Honne, 21. 5
Nasjonalt nettsted for skolebibliotek Program for skolebibliotekutvikling Universitetet i Agder Merete Hassel, Hamar 2010.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Lærende nettverk IKT + skolebasert vurdering = SANT Av Vibeke N Holm
Dag Johannes Sunde, Ida Large, Trude Saltvedt, Hedda Huse
Forslag til ny vurderingsforskrift
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2010 Kristiansund 6. mai 2010 NOKUT informerer v/ Bjørn R. Stensby.
1 Arbeidssted, bruk av fasiliteter og - mengde 5.
Skolebibliotekets muligheter
1 Noen utfordringer for fagbevegelsen – særlig i instituttsektoren Espen Løken, Fafo Innledning for NTL Forskningsinstituttene 24. september 2008.
Melding til Stortinget…
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Ungdomstrinn i utvikling
Velkommen til fagsamling i klasseledelse 26/9-13
Den informasjonskompetente lærer Et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Bergen, Hordaland fylkesbibliotek og praksisskoler i Hordaland Presentasjon ved.
Bibliotek, digitale medier og læring: Lykkelig trekant? Det norske bibliotekmøte 2010 Hamar, Maren Hegna Kunnskapsdepartementet.
Ungdomstrinn i utvikling - Ressurslærersamling
Vokabular barneoppdragelse (m) bleie (f/m) blikk (n) bortskjemt (adj.)
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
Pilotprosjekt læreplan kjemiprosess i den videregående skolen (VGS)
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
GRØNNALGER BRUNALGER RØDALGER
1 BM-dagen 29.okt BM1 Fysisk miljøplanlegging Studieprogram for Bygg- og miljøteknikk Meny Prosjektoppgaven Arealbruk og befolkning Transport og.
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
1 VELKOMMEN til Fagkurs i Henningsvær juni 2008.
Hvorfor er skolebibliotek viktig?
Kampanjeråd Norsk Bibliotekforening Bibliotekarforbundet Biblioteksentralen Skolebibliotekarforeningen i Norge Utdanningsforbundet Elevorganisasjonen.
Velkommen til foreldremøte på Ra ungdomsskole
Lokal arbeidstidsavtale
Arbeidstidsavtalen.
1 Trivsel Utvalg Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt Snitt Trivsel Brannfjell skole (Høst 2014)
Kva er vår oppgåve i Bømlo?
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
Forskingsrådets policy for forskning ved de statlige høgskolene Kommentar Dekan Kristin Barstad Høgskolen i Buskerud.
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Program for skolebibliotekutvikling Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Juni 2011.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
Gje rom for lesing i Nordhordland Bakgrunn: Nasjonal strategi/plan Nasjonal strategi/plan Lokale føresetnader: Lokale føresetnader: –Mange små kommunar/skular.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Erfaringer fra Kompetanseutviklingsprogrammet Sveinung Skule, Fafo Erik Døving, SNF.
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
Ungdomstrinn i utvikling 1. samling i pulje 4 for skoleeiere og skoleledere Internett:
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde eleven er i leseutviklinga.
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
Eit felles krafttak for lesedugleik Tidleg hjelp er god hjelp Fremjar læring.
Mål for kurset Informasjon er rundt oss heile tida, – men det er viktig å skilje mellom nyttig og unyttig informasjon. Kunne finne relevante informasjonskjelder.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Systematisk Observasjon av Lesing.  Ei prosjektgruppe i Gjesdal kommune har utarbeidd eit verktøy for systematisk kartleggjing av kvar den einskilde.
VURDERING FOR LÆRING MÅLSETJINGAR, KJENNETEIKN PÅ GOD PRAKSIS OG ORGANISERING AV LÆRANDE NETTVERK.
Betre læringsresultat vår 2014
Status: LeseLos og «Ungdomstrinn i utvikling»
Utskrift av presentasjonen:

Program for skulebibliotekutvikling – kva skjer? Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Hamar, 17. mars 2010

– 2013 Gjeld grunnskulen

3 ”Universitetet i Agder skal fungere som et ressurssenter for skoler og skoleeiere innenfor skolebibliotekfaglig kompetanse.”

4 5 område – UiA ansvar for 3 Styrkte leseferdigheiter Kompetanseutvikling Idésamling om informasjonskompetanse Gjennomgang av regelverk Kartlegging for å dokumentere måloppnåing i programmet og endringar i sektoren

5 UiA har ansvar for: Utvikle skulebibliotek som pedagogisk ressurs i leseopplæringa – utviklingsprosjekt i skulane

6 Utforme kompetanseutviklingsprogram for skulebibliotekarar og lærarar Utvikle nettbasert idésamling for informasjonskompetanse i grunnopplæringa

7 To stolpar Lesing og lesestimulering Informasjonskompetanse

8 Resultatmål – innan % av skulebibliotekansvarlege i grunnskulen skal ha utdanning innanfor skulebibliotek

Resultatmål – innan 2013 Auke i tal skular som aktivt nyttar skulebiblioteket i undervisninga og som har forankra skulebiblioteket i langsiktig plan for leseopplæringa 9

Resultatmål – innan 2013 Etablert modellar for systematisk bruk av skulebibliotek i opplæringa 10

11 Utdanningsdirektoratet om prosjektskulane: ”Skoleeiere/skoler som deltar i programmet, skal utvikle skolebiblioteket slik at det bidrar til å utvikle leseferdigheter, utjevne sosiale og digitale skiller og fremme personlig vekst hos den enkelte elev.”

12 Og vidare: Skulebiblioteket skal vere læringsarena i alle fag Skulen skal få auka kompetanse på bruk av skulebibliotek i undervisninga

13 Skulen skal få støtte til å integrere skulebiblioteket i leseopplæringa og i undervisning i informasjons- kompetanse

Utviklingsprosjekt i grunnskulen Korleis kan vi bruke skulebiblioteket til å støtte opp om skulen si satsing på leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse? Kva er skulebiblioteket si rolle i arbeidet for å nå måla i læreplanen? 14

Skulebibliotek = ? Fysisk og virtuelt rom Samlingar – samla ressursar på skulen, organisert i eit system for attfinning Elektroniske ressursar Utstyr (IKT og anna) Lokale (for samlingar, studieplassar, rettleiingsrom/undervisningsrom) Personalressurs for skulebibliotekoppgåver Plan for pedagogisk bruk

Folkebiblioteket kan og vere eit skulebibliotek!

Funksjonsnivå skulebibliotek 1) Biblioteket som lagerlokale 2) Sporadisk bruk av biblioteket 3) I strukturert planlegging 4) I pedagogisk utviklingsarbeid (Limberg 1990, Hoel, Rafste og Sætre 2008)

Biblioteket som lagerlokale I liten grad involvert i undervisninga Ikkje nedfelt i lokal læreplan Elevar og lærarar må finne fram på eiga hand

Sporadisk bruk av biblioteket Opplæring av elevane i nokon grad I bruk av og til i undervisninga og til lån av fritidslitteratur Ikkje nedfelt i lokal læreplan Bruk avhengig av den einskilde lærar

Biblioteket i strukturert planlegging Reiskap for læring Integrert i undervisninga I årsplanar Nytta i problemorientert undervisning Samarbeid lærar og skulebibliotekar

Biblioteket i pedagogisk utviklingsarbeid Integrert i lokale læreplanar på systemnivå – i strategiplan for læring og utvikling Ikkje opp til den einskilde lærar – forankra i organisasjonen Sterk støtte frå leiinga Skulebibliotekaren del av pedagogisk personale

Meirverdi Prosjekta må planleggast slik at biblioteket representerer ein reell MEIRVERDI Direkte nytte for undervisninga i faga Leseglede, leseferdigheiter, leseforståing Langsiktig arbeid for informasjonskompetanse

23 Kriterium for tildeling prosjektmidlar Kvaliteten på prosjekt og søknad: Klare mål Konkret framdriftsplan Skulebiblioteket godt forankra i skulen sitt pedagogiske arbeid Tydelig organisering av prosjektet Spesifisert budsjett Overføringsverdi

24 Geografisk spreiing Variasjon i type skular samla sett

25 34 prosjektskular Tildelt frå kr – avhengig av tal deltakarar i prosjektgruppa reiseutgifter kjøp av rettleiingstenester støtte til materiell

26 19 skular skular skular elevar på skulane 4 kommunar tilskot til 2 skular kvar 16 fylke representerte (minus Finnmark, Oppland, Oslo)

27 Midtvegsrapportane - utfordringar Tid Få til effektiv planlegging Få til markert oppstart av prosjektet Få gjennomslag for prosjektet i heile organisasjonen Få til auka bruk av bibliotek og informasjonskjelder i undervisninga i alle fag

28 Utfordringar ved avslutning av prosjekta Korleis evaluere prosjektet? Korleis få til varige endringar?

29 Ny utlysingsrunde Utlysing 11. januar Søknadsfrist: 15. mars Svar til skulane: kring 10. mai Tildelingssum: i overkant av 5 millionar

30 5 – 7 av skulane kan få ny løyving Ressursskular

31 Ressursbibliotek – til dømes: Organisering Særskilt satsing Prosjekt med utgangspunkt i skulen sin plan for lesing, gjerne samla for kommunen/interkommunalt samarbeid Bruk av spesielle metodar i leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse

Kompetanseutvikling Kurs for prosjektskulane Studietilbod ved UiA 32

Kurs for prosjektskulane To samlingar – rektor, lærarar og skulebibliotekansvarlege Vekt på bruk av bibliotek i leseopplæring og utvikling av informasjonskompetanse Oppfølging på Classfronter Erfaringsutveksling – skulane lærer av kvarandre! 33

Studietilbod ved UiA Skulebibliotekkunnskap 1 Skulebibliotekkunnskap 2 – barne- og ungdomslitteratur Skulebibliotekkunnskap 3 – informasjonskompetanse og leseutvikling – påbyggingsstudium Kvart fag 30 stp – nettbasert med samlingar – deltidsstudium over 2 semester 34

Bachelorprogram under planlegging Skb 1 og 2 eller tilsvarande for å ta Skb 3 – til saman utgjer desse fordjupingseininga i ein bachelorgrad 35

36 Informasjonskompetanse og leseutvikling Bibliotekfagleg tradisjon Pedagogisk tradisjon Informasjons- kompetanse Lese- kompetanse

Andre studietilbod innan bibliotekpedagogikk Sjå Nasjonalt nettverk for skulebibliotek og læremiddel: arbeider med å utvikle studieplan for kurs i vurdering og bruk av kjelder – 5 stp – kan verte tilbod ved lærarutdanningsinstitusjonane 37

38 Idésamling om informasjonskompetanse "Å utvikle en nettbasert idésamling for informasjonskompetanse med systematisk progresjon fra 1. trinn i grunnskolen til og med videregående opplæring. Det skal gis eksempler fra flere fag. Oppdraget innbefatter også et selvstendig ansvar for å utvikle en digital løsning på nettressursen og en digital presentasjon."

Kva skal vi satse på? Eksempelsamling? Portal? Interaktive program? Prosjekt? Modellbibliotek/ressursskular? 39

Arbeid over 2 år Oppstartseminar 12. mars UiA 40

41

Erfaringar frå bibliotekprosjekt i skulen Bibliotekprosjekt = auka merksemd om behov for ressursar til skulebibliotek, men avgjerande å halde oppe fokus på BRUK I UNDERVISNING OG LÆRINGSARBEID Godt resultat avhengig av samarbeid rektor, lærarar og skulebibliotekansvarleg Vidareføring i skulen – må inn i planane!

Samarbeid, samarbeid, samarbeid… Forankre bibliotektenesta i skulen – skuleleiinga, lærarane, skulebibliotekansvarleg, elevane