BESKRIVELSE, FORKLARING OG FORSTÅELSE Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder Kapittel 18 Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Beskrivende studier Beskrivende studier avdekker og belyser faktiske forhold i samfunnet Etnografiske beskrivelser, basert på kvalitative studier, er ofte utformet som fortellinger og organiseres gjerne med utgangspunkt i ulike konfigurative dimensjoner, metaforer eller andre analytiske grep Beskrivende kvantitative studier gir analytiske oversikter over fordelinger, sammenhenger eller strukturelle mønstre. Slike oversikter kan også omfatte sammenlikninger og endringer Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Forklarende studier Forklarende studier omfatter systematiske analyser med sikte på å utvikle eller utprøve ulike muligheter for forklaring av de samfunnsforholdene som studeres Vi skiller mellom ulike typer av samfunnsvitenskapelige forklaringer Forklarende studier dreier seg ofte om å utvikle og teste hypoteser om årsakssammenhenger Årsaksforhold forutsetter stokastiske sammenhenger som ikke er spuriøse, samt en bestemt rekkefølge og nærhet i tid Kvalitative analyser er velegnet til å utvikle årsakshypoteser. Gjennom jakt på avvikende tilfeller og teoretisk generalisering spesifiseres hypotesen stadig mer Kvantitative analyser er velegnet til å teste årsakshypoteser. Testene kan baseres på multivariate kausalanalyser eller eksperimentelle opplegg Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder

Samfunnsvitenskapelige metoder Forstående studier Forstående studier er hovedsakelig basert på kvalitative data Slike studier utvikler en helhetlig forståelse av de forholdene som studeres, og belyser hvilken mening eller betydning som knytter seg til handlinger og hendelser i samfunnet Fenomenologiske og hermeneutiske studier utvikler forståelse av hvilken mening som knytter seg ulike handlinger, med utgangspunkt i aktørens intensjoner og aktørens egen forståelse av sine handlinger Sammenliknet med fenomenologiske studier er hermeneutiske studier opptatt av et bredere spekter av tema og legger større vekt på forskerens for-forståelse og forskerens helhetsforståelse Kontekstuell fortolkning tar sikte på helhetlig forståelse av ulike forhold i samfunnet. Slik fortolkning kan for eksempel omfatte "tykke" beskrivelser Sigmund Grønmo: Samfunnsvitenskapelige metoder