Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden BOKMÅL Kapittel 21: Etterkrigstid og sosialdemokratisk orden Elevene skal kunne – gjøre rede for noen økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle utviklingstrekk i Norge etter 1945 – gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken – gjøre rede for hvordan arbeidsliv og arbeidsdeling mellom kjønnene har endret seg i Norge fra 1800-tallet og fram til i dag – undersøke hvordan egne forestillinger om fortiden er blitt formet, og diskutere hvilke faktorer som gjør at mennesker kan ha forskjellige oppfatninger om fortiden – drøfte hvordan historie er blitt brukt og brukes i politiske sammenhenger

Perioden som helhet - Utviklingen i perioden 1945–1965 var preget av industrialisering, sentralisering, økonomisk vekst og økt velstand for de fleste.   - Heltidshusmødre og nye varer preget hverdagslivet. - I etterkrigstida trodde mange på kollektive løsninger som skulle skape og sikre velferd. - Etterkrigstida kalles derfor ofte «den sosialdemokratiske orden».

En ny samfunnsorden - Arbeiderpartiet hadde flertall i Stortinget i nesten hele perioden, med sterk politisk styring.

Positivt - Industriens glansperiode i Norge, med tro på storindustri, vekst og velstand.   - Internasjonale oppgangskonjunkturer. - Samhold og solidaritet var viktige verdier.

Negativt - Tendenser til ensretting, både kulturelt og økonomisk.   - Trusler fra den kalde krigen og atomvåpenkappløpet.

Gjenreisingsideologi former fellesskap Ideologien fokuserte på:   - Norge var krigsherjet og nedslitt etter fem år med okkupasjon og tysk utbytting. - Gjenreisingen skulle være en del av frigjøringsverket, der alle nasjonalsinnede og gode nordmenn måtte bidra og stå sammen. - Fellesskapsmyten var viktig.

Innvendinger og kritikk - Ettertida har vist at Norge på mange områder var bedre rustet for framtida i 1945 enn i 1939.   - Det var lite rom for avvik.

Fire hovedområder for gjenreisingsideologien - Planøkonomi og statsstyring av økonomien.   - Industri- og handelspolitikk. - Bolig-, forbruks- og familiepolitikk. - Forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Arbeiderpartiregjeringer - Politisk makt og innflytelse var sentralisert.   - Einar Gerhardsen var den første moderne statsministeren.

Planøkonomien skulle - hindre kriser - holde alle i arbeid   - holde alle i arbeid - skape økonomisk vekst - fordele veksten bedre mellom alle i landet

Sju viktige elementer i den norske planøkonomien - Også privat eierskap og privat næringsliv.   - Nasjonalbudsjetter. - Motkonjunkturpolitikk. - Reguleringspolitikk.

Sju viktige elementer i den norske planøkonomien - Lav rente.   - Nye institusjoner. - Velferdsordninger.

Forhandlingsøkonomi - Motsetninger og maktforskyvninger.   - Strid om styringen gjennom pris- og produksjonsregulering. - Tett samarbeid mellom stat og næringsliv. - De største organisasjonene fikk stor innvirkning på regjeringens politikk. - Redusert velgermakt?

Mer om økonomisk politikk - Investeringer og dollaravhengighet.   - Norge hadde rekordinvesteringer i 1940-årene. - Allerede i 1947 hadde Norge brukt opp beholdningen av dollar, som var tjent på skipsfarten i krigsårene. - Norge mottok «Marshallhjelpen». - Norge fortsatte industrireisingen, men ga fra seg mye av styringen av utenrikshandelen.

Industrisamfunnets glansdager - Deler av småindustrien, som hadde vært beskyttet av reguleringer og tollsatser, ble utkonkurrert. - Industriarbeideren var målestokk for kjøpekraft, lønninger, arbeidstid, ferier og boligpriser.   - Staten reiste statsindustri og kraftverk, men støttet også privat industrivirksomhet.

Industrisamfunnets glansdager - Trygge arbeidsplasser og livslange yrker.   - 500 000 personer arbeidet i industri, gruver og anlegg i årene 1950– 1970. - 35 % av befolkningen levde av industriarbeidernes inntekter.

Miljøproblemer - Mye av storindustrien var svært kraftkrevende.   - De mange utbyggingene av vassdrag førte med seg store naturinngrep. - Forurensning av luft og vann. - Velferdsøkningen overskygget miljøproblemene.

På vei mot velferdsstaten Sosialpolitikken skulle ta opp kampen mot fem onder:   fattigdom sykdom arbeidsløshet uvitenhet dårlige boforhold

Resultat - Mange nye lover.   - I 1960-årene ble begrepet «velferdsstaten» tatt i bruk. - Alle de nye trygdene ble fra 1967 samlet i folketrygden. - Kommunene vokste. - Kommunene leverte mange av de nye velferdsgodene, og budsjettene vokste.

Store forskjeller mellom rike og fattige kommuner - Regjeringen ville modernisere kommunene ved å rasjonalisere dem.   - Rasjonaliseringene i jordbruk og fiske førte til stor fraflytting. - Krisestemning i jordbruket. - Ressurskrise i fiskeriene.

Distriktspolitikk ble et nytt politisk tema - Bondepartiet, Venstre og mange bygdeorganisasjoner var imot sentraliseringen.   - Folkeflytting og boligbygging. - Største befolkningsvekst i bygdesentra rundt industri og annen større næringsvirksomhet, og i nabokommuner til byene. - I 1945 bodde halvparten av befolkningen i byer og tettsteder, i 1970 to tredeler.

Husmødrene - Husmødrenes glansdager.   - En selvfølge at gifte kvinner ble heltidshusmødre. - Aldri før eller senere arbeidet så mange på heltid i sitt eget hjem. - Mange av husmødrene hadde ikke noe reelt yrkesvalg. - «Industrialisering» av hjemmet.

Boligene får vann og strøm Med generell velstandsøkning og vann og elektrisitet i boligene kom nye hjelpemidler:   - 1950-årene: lyspærer, elektrisk komfyr, stråleovn, vaskemaskin. - 1960-årene: kjøleskap, støvsuger, miksmaster og fryseboks. - Supermarkeder med selvbetjening – amerikansk forbrukskultur.

Kultur og kommunikasjon - Riksdekkende kulturinstitusjoner.   - I 1960 ble bilsalget frigitt, og fjernsynssendinger begynte. - Vekt på «fakta» i skolen. - Fornorsking av samer og tatere.

Norge inn i NATO i 1949 - Norge maktet ikke å holde seg utenfor stormaktskonflikter i Europa og måtte derfor velge side. - Kritikerne ønsket nøytralitet og var redde for å provosere Sovjetunionen ved å alliere seg med USA.

Kritikk av NATO - Stor debatt da USA i 1957 tilbød alle NATO-landene atomvåpen og mellomdistanseraketter.   - Protestene førte til fire offisielle begrensninger på den norske NATO- tilpasningen: Ingen fremmede styrker på norsk jord i fredstid.   Ingen atomvåpen på norsk jord.   Ingen NATO-lagre i Nord-Norge.   Ingen NATO-øvelser i Finnmark eller NATO-aktiviteter øst for Hammerfest.