Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forkurs for minoritetsspråklige
Advertisements

Barnevernkonferansen 2013 Union Hotell Geiranger 18
Relevante utdanninger for personell i sterilsentraler
UiO – Forskningsadministrativ avdeling – 2007 Tiltaksplan for forebygging av uredelighet i forskningen Prorektor, prof. Haakon Breien Benestad Universitetet.
ROM-prosjektet: Erfaringer og resultater fra et samarbeid mellom UiS og kommuner i Nord-Rogaland Øystein Lund Johannessen og Dag Husebø.
 Arbeidsgiver skal sørge for at BHT bistår med planlegging og gjennomføring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten, herunder etablering,
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Nordland fagskole i helse- og sosialfag
Norsk sykepleierforbund Bodø
Hverdagsrehabilitering
Erfaringer med akkreditering av masterprogram ved HiAk Oversikt over de masterne (og en ph.d.) HiAk har fått akkreditert fra 2004 – d.d. ■Læring i komplekse.
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
Selvdialysesenteret Sykepleier Elisabeth S. Hoel
ISO-sertifisering av Dagkirurgisk enhet - etablering og praksis
Infeksjonskontrollprogram i Salten
Seksjonsleder/hygienesykepleier
ENTREPRENØRSKAP FOR LÆRERE OG SKOLELEDERE Videreutdanning 30 studiepoeng Entreprenørskap i skolen Entreprenørskap er et utdanningsmål og en opplæringsstrategi.
Pedagogikk og veiledning for bibliotekansatte NFK / Høgskolen i Bodø Merete Hassel, Bodin vgs.
Samtaleteknikk ledertrening i Skien kommune Ketil Mjøen, rådgiver
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Erfaringer med prosjektmodellen i Sør-Trøndelag
Veiledning av studenter
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Et samarbeidsprosjekt i Grimstad kommune mellom renholdstjenesten, Kvalifiseringstjenesten og NAV-Grimstad.
Prosjekt sterilforsyning Helse Nord
IKP – basert på risiko- og sårbarhetsvurderinger i egen virksomhet
Godt innhold i avklaring
1 Unimed RUSS; ”Redusert Utstøting og Sykefravær i Sykehus” Arild Johnsen Forsker SINTEF Helse, Økonomi Kvalitet Tilgjengelighet Gaute Knutstad Seniorforsker,
Etiske retningslinjer for Seksjon helse og sosial
FAGSKOLEN ROGALAND HELSEFAG.
Helsefremmende arbeidsmiljø i hjemmetjenesten
Etter- og videreutdanning i kommunehelsetjenesten
Opplæring; Lov om kommunale helse – og omsorgstjenester kapittel 9:
Endringsprosess som har ført til arbeidsglede
Time vidaregåande skole
M. Haanæs Slik kan det gjøres Eksempler og resultater fra ulike prosjekt i PRO tjenesten i Holtålen kommune.
 TEMA: FAGSKOLEN SOM KOMPETANSEHEVENDE TILTAK I HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE  I hvilken grad er fagskoleutdanning kjent for arbeidslivet (arbeidsgivere.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
KURSPLAN 2004 PSYKIATRI OG RUS I EN ARBEIDSMARKEDSBEDRIFT.
1 Årskonferansen for fylkeskommunale fagskoler 2008 Nasjonale planer, hvorfor det ? v/fylkesopplæringssjef i Oppland, Jørgen Skaug.
Forsøk med Utdanningspermisjoner/ Utdanningsvikariater Seniorrådgiver Kirsten Nieuwejaar, Arbeids- og velferdsdirektoratet 14. Oktober 2008.
St. Olavs Hospital Avdeling for blodsykdommer
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
DEL 2: Praktisk treningsøkt - 2 timer
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Arbeidsmiljøundersøkelse
Lederens rolle i systematisk etikkarbeid og noen erfaringer…. Sandefjord, Stokke, Larvik Kommune Larvik, Leni Klakegg, KS.
ETIKKKAFFE Høstkonferansen Bodø 7 og 8 Oktober 2014 Elin Johansen, Dønna sykehjem.
Demensomsorgens ABC.
UTDANNINGSVALG i det 13.årige skoleløpet. Hele skolens ansvar! Elev Foresatt Lærer Karriereveileder Rektor Skoleeier Lokalt næringsliv.
Borgund vgs Borgund VGS Yrkesfagskole i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylkeskommune.
5.og 6.studieår i ny studieplan
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
Etiske dilemmaer i en leders hverdag
Praksisseminar 31.oktober Henvendelse til praksisstedet. Taushetsløfte Praksisperioden Målsetting Formelle krav - roller Forventninger Veiledning Evaluering.
Småbarnspedagogikk Fordypningsenhet vår 2007 Pedagogisk arbeid med barn fra null til tre år.
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Renhold Egen virksomhet Oppgaver: –Renhold, kantine, fellesvaskeri Ansatte: –83 faste + 25 vikarer fordelt på 12 nasjoner –Til sammen ca 63 årsverk –47.
Spjelkavik omsorgssenter Hvorfor gjør vi som vi gjør? En bedre hverdag gjennom økt kompetanse Avdelingsleder Kjerstin Holen og Virksomhetsleder Fredrik.
Prosjekt STIEN Lavterskeltilbud, kartlegging og tilrettelegging for minoritetsspråklige.
Evaluering av ”videreutdanning i sykepleie til barn med smerte” Kull vår 2009 og høst 2009.
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Erfaringer med støttegrupper for yngre personer med demens

Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Velkommen til grunnopplæring for koordinatorer
Elin M. Fjeldbraaten, Bedriftshelsetjenesten, Sørlandet Sykehus HF
HMS I YTRE TASTA BARNEHAGE 2018/2019
Utskrift av presentasjonen:

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN seksjonsledende sykepleier Eli Wang og avdelingsleder Liv-Inger Ernstsen, operasjonsavdelingen UNN 31. oktober 2006

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Bakgrunn for oppstart: Organisering UNNs assistentgruppe Rekrutteringsvansker Stort sykefravær Svekket yrkesstolthet Svekket motivasjon og identitet Ønske om kompetanseheving og formell kompetanse Begrenset fleksibilitet i staben

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Før oppstart: Introduksjon for nyansatte Internundervisning Intern opplæring

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Tiltak: Kontaktet Opus Mulighet for eget fagbrev? Videreutdanning for renholdsoperatører? Læreplangruppe Oppstart fagbrev

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Pilotklasse 1: Oppstart mars 2003 13 studenter Deltidsstudie Eksamen avlagt desember 2004

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse 1 Læreplanen: 5 moduler Praksis og teori i alle modulene Veiledere

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse 1 1.Mikrobiologi, hygiene og renhold: Mikrobiologi Sykehushygiene Spesialrenhold Fysisk utforming relatert til hygiene Ventilasjon Kvalitetssikring Renholdsledelse 4 uker teori, 4 uker praksis

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse 1 2.Kommunikasjon: Kjennskap til spesialavdeling og pasient Kommunikasjon med pasient, pårørende, kolleger og andre yrkesgrupper Menneskesyn, etikk og holdninger Lover og forskrifter 3 uker teori, 4 uker praksis

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse 1 3.Sterilisering: Sterilforsyning Steriliseringsmetoder Steriliseringskontroll Pakkemateriale Håndtering og lagring av sterilt utstyr Lagerhold 2 uker teori, 4 uker praksis

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse 1 4.Utstyr og instrumenter: Anestesiformer Anestesiutstyr Kirurgiske instrumenter Materiallære Renhold og kontroll av utstyr og instrumenter 4 uker teori, 10 uker praksis 5.Tverrfaglig fordypningsoppgave: Eksamensmodul. Fordypningsoppgave med utgangspunkt i videreutdanningens mål Muntlig eksaminasjon 3 uker

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Gjennomføring: Stor glød og positivitet! Studietid deltakelse teoriundervisning studiedager/lesedager Praksis – egen og andre avdelinger student - arbeidstaker Veiledningskompetanse faglig pedagogisk

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Effekter - faglige: Økt bevissthet generelt at renhold eget fag Økt breddekompetanse Økt innsikt i og forståelse for andre yrkesgrupper, arbeids- og ansvarsområder Økt pasientfokus Klar fagidentitet Bedre renhold! nye og bedre prosedyrer kunnskap og kompetanse - vurderinger

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Effekter – arbeidsmiljø: Økt trygghet, sikkerhet - mestring, fagidentitet, yrkesstolthet Bedre kommunikasjon om og for pasienten Aktive og engasjerte medarbeidere – assistentenes kompetanse synlig – de er ressurspersoner Deler kunnskap – gen. kompetanseheving – sosiale effekter

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Effekter – driftsmessige: Økt fleksibilitet i personalgruppa Bedre vedlikehold av utstyr og instrument – god økonomi! Engasjert personale Redusert sykefravær (gen. og spes.)

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse 2 Bakgrunn: Ønsket en større utprøving Utprøving i andre deler av helsevesenet Er det behov for en slik utdanning? Søkermengde? Praktisk gjennomføring

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse II Gjennomføring: Interesse/søkere Informasjonsmøter Tilrettelegging fra arbeidsgiver Økonomi for studentene Kjøreplan for utdanningsforløpet

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse II Læreplanen: Revidert Tilpasset kommunehelsetjenesten 4 moduler, teori og praksis i alle modulene Oppstart Ferdig til påske 2007

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse II Modul 1, Hygiene og mikrobiologi Modul 2, Sterilisering Modul 3, Instrumenter og utstyr Modul 4, eksamensmodulen

Videreutdanning i spesialrenhold Pilotklasse II Sykehjemspraksis Renhold Utstyr og instrumenter Erfaringer så langt Evaluering fra sykehjem

Videreutdanning i spesialrenhold Erfaringer fra UNN Framover: Viktig og nødvendig utdanning Renhold eget fag – ikke sykepleie el. tannpleie el. … Annet spesialutdannet personale – egne/andre oppgaver Veiledningskompetanse Litteratur!