www.deltanettet.no Deltasenteret Tema: Deltasenterets arbeid med oppfølging av råd for funksjonshemma Deltasenteret holder til i Bufdir Foto: Einar M. Aslaksen www.deltanettet.no

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) Barnevern Adopsjon Familievern Likestilling og ikke-diskriminering Vold og overgrep i nære relasjoner Bufdir - er øverste organ i Barne-, ungdoms- og familieetaten – Bufetat. Bufdir skal være fagorgan på følgende områder når det gjelder Likestilling og ikke-diskriminering : Kjønn, nedsatt funksjonsevne, seksuell orientering og kjønnsidentitet. Bufdir er tillegg til å være et direktorat for barnevern som er det største arbeidsområdet også et direktoratet på funksjonshemmedeområdet.

Deltasenteret Statens kompetansesenter for deltakelse og tilgjengelighet. Visjon: deltakelse og tilgjengelighet for alle. Deltasenteret skal bidra til at personer med nedsatt funksjonsevne kan ta del i samfunnet på linje med andre. Visjonen er deltakelse og tilgjengelighet for alle. Hovedområder: Transport , IKT, Demokrati og medvirkning og Bygninger og uteområder Nettside www.deltanettet.no. Anbefaler dere å gå inn der i blant. Finner nyttig informasjon for rådene. Strategi for 2012 - 2014

Plan- og bygningsloven Består av plandel og bygningsdel To ansvarlige departement Miljøverndepartementet Kommunal- og regionaldepartementet Ny plan- og bygningslov trådte i kraft i 2010

Plan- og bygningsloven - formål Formålsparagraf om universell utforming. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Formålsparagrafen er førende for resten av loven og forskrifter under loven. Lov: Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Byggteknisk forskrift - formål: Forskriften skal sikre at tiltak planlegges, prosjekteres og utføres ut fra hensyn til god visuell kvalitet, universell utforming og slik at tiltaket oppfyller tekniske krav til sikkerhet, miljø, helse og energi. Dette betyr at likeverdige muligheter til samfunnsdeltakelse skal fremmes gjennom plan- og bygningslovens system og bestemmelser.

Hva sier lovens plandel om medvirkning? Enhver som fremmer planforslag skal legge til rette for medvirkning. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging. De som ikke kan delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte. Dette er § 5-1 - medvirkningsparagrafen

Lovens plandel - kommunal planstrategi Minst én gang i hver valgperiode skal det utarbeides en planstrategi. Planstrategien skal drøfte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutviklingen. Planstrategien kan inneholde en beskrivelse av status for universell utforming i kommunen. De to første strekpunktene står i selve lovteksten. Tredje strekpunkt står i MDs lovkommentar. «Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden» står det i § 10-1.

Lovens plandel - kommunal planstrategi Råd og brukerorganisasjoner bør inviteres inn i arbeidet med planstrategier. Ved behandlingen av planstrategien skal kommunestyret ta stilling til om gjeldende kommuneplan skal revideres eller om planen skal videreføres uten endringer. «Råd og brukerorganisasjoner bør inviteres inn i arbeidet med planstrategier» - henter fra Miljøverndepartementets temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven

Planprogram Hvis det skal utarbeides ny kommuneplan, skal det utarbeides et planprogram. Planprogrammet skal beskrive planprosessen og opplegget for medvirkning For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammet skal bl.a. gjøre rede for : Formålet med planarbeidet Planprosess med frister og deltakere Opplegg for medvirkning Planprogram skal sendes på høring

Kommuneplan Kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel og arealdel. Samfunnsdelen skal ta stilling til langsiktige utfordringer– bl.a. knyttet til universell utforming. Kommunen kan vedta bestemmelser om universell utforming i kommuneplanens arealdel. Første punkt: § 10-1 loven Andre punkt: § 11-2 i loven med unntak av formuleringen «Bl.a. knyttet til universell utforming» som står i «Lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven. § 11-9. Generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel Kommunen kan uavhengig av arealformål vedta bestemmelser til kommuneplanens arealdel om: 5. byggegrenser, utbyggingsvolum og funksjonskrav, herunder om universell utforming, leke-, ute- og oppholdsplasser, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter § 28-7 og utnytting av boligmassen etter § 31-6 Kommunen kan vedta bestemmelser om universell utforming i kommuneplanens arealdel:

Lovens plandel – regionale planer Gjelder samme krav til utarbeiding av planstrategi og planprogram for regionale planer. Arbeidet med regional planstrategi er et godt tidspunkt for å drøfte universell utforming i forhold til regionale utfordringer. Dette er også tidspunktet for å invitere fylkeskommunalt råd og brukerorganisasjoner i fylket til medvirkning. «Arbeid med planstrategi er et godt tidspunkt for å drøfte universell utforming i forhold til regionale utfordringer» - «Dette er også tidspunktet for å invitere fylkeskommunalt råd og brukerorganisasjoner i fylket til medvirkning» Dette sier Miljøverndepartementet i sin Temaveileder: Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven

Lovens plandel - reguleringsplaner Skal utarbeides planprogram for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplaner kan inneholde bestemmelser om universell utforming. § 12-7. Bestemmelser i reguleringsplan I reguleringsplan kan det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser til arealformål og hensynssoner om følgende forhold: Nr. 4 Funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø, sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal.

Lovens bygningsdel – nye bygninger Publikumsbygg og arbeidsbygning skal være universelt utformet. Publikumsbygg og arbeidsbygning med to etasjer eller flere skal ha heis.

Uteareal som skal være universelt utformet a) uteareal for allmennheten b) felles uteareal for større boligområde c) uteareal for boligbygning med krav om heis d) uteareal for byggverk for publikum e) uteareal for arbeidsbygning. Byggteknisk forskrift § 8-2. Uteareal med krav om universell utforming Her er et opparbeidet uteområde i fugleperspektiv. Bildet viser uteområde ved Solbergtårnet rasteplass ved E 6 i Skjeberg Utsiktstårnet er 30meter høyt og universelt utformet. Foto: Terje Skåre

Lovens bygningsdel – medvirkning Byggeprosessen omfatter planlegging, prosjektering og utførelse. Prosessen styres av den som eier bygget, byggherren, og loven inneholder ikke hjemmel for å kreve medvirkning. Men: Kommunene kan f.eks. på forhåndskonferansen informere tiltakshaver om at rådene finnes. Kommunene kan invitere rådene til medvirkning i prosjekter hvor de selv er byggherre.

Eksisterende bebyggelse - I Vi har bra regler for universell utforming av nye bygninger – utfordringene knytter seg til eksisterende bebyggelse. Ved hovedombygging må en følge kravene som gjelder for nye bygninger – f.eks. krav om universell utforming.

Eksisterende bebyggelse - II Etter PBL kan det gis forskrift om av bestemte bygningskategorier skal opparbeides slik at de blir universelt utformet. Det kan gis frist for slik opparbeidelse.

K5 - prosjektet Oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet Opplæring i medvirkning i fylkenes og kommunenes arbeid med universell utforming etter plan- og bygningsloven. Prosjektgruppe med representanter fra FFO, SAFO og Pensjonistforbundet.

K 5 - Målgruppe Kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og råd for eldre. Gjennomført pilotkurs for utvalgte råd på Vestlandet

K 5 - Pilotkurs januar 2013 Kurset inneholdt følgende hovedpunkter: Rådenes rolle, mandat og oppgaver i fylker og kommuner Hva er universell utforming? Viktige lover og retningslinjer for rådenes arbeid Hvordan medvirke i ulike planprosesser? Hvordan medvirke i ulike byggeprosesser? Strategi og arbeidsmåter

Evaluering 95% mente at et slikt kurs er grunnleggende for å kunne medvirke godt. De fleste ønsker felles kurs for rådene og kommune/fylkesmyndigheter. Mangelfull tilrettelegging ved hotellet

Kompetanseprogrammet Som en del av K5 prosjektet har vi gitt innspill til Kompetanseprogrammet som ligger på denne nettsiden.

Kompetanseprogrammet Opplæringsprogram for politikere og ansatte i kommuner og fylkeskommuner om universell utforming innenfor plan- og bygningslovens virkeområde. Består av sju tematiske moduler som kan brukes i undervisning og opplæring, og som en kilde til informasjon om universell utforming.

Kompetanseprogrammet Ligger på http://uukurs.dibk.no/ Horisontalt 7 moduler: Introduksjon til uu Lover og forskrifter Planlegging Transportsystemet Friluftsområder Bygg og uteområder Eiendomsforvaltning

Modul 1 – Introduksjon til uu Nytt punkt – Medvirkning To underpunkter: Medvirkning fra rådene Kursarrangement

Modul 1 – «Medvirkning» Består av følgende underpunkter: Medvirkning fra rådene Oppgaver, roller og mandat Basiskurs uu Medvirkning planprosesser Medvirkning i byggeprosesser Strategi og arbeidsmåter Kursarrangement Her finner vi igjen de samme punktene som fra pilotkurset i Bergen. Det er viktig at rådene for kunnskap om disse punktene i kurs for at de skal kunne bidra i medvirkningsprosesser.

Gratis dagskurs i universell utforming DiBK har kursinstruktører som kan holde kurs. Kurset kan brukes i sin helhet eller etter kommunens behov. Tema: PBL, rådenes oppgaver, universell utforming, lover og regler.

Gratis dagskurs i universell utforming Kurspåmelding her: www.dibk.no/uu-kurs

Oppdrag fra BLD Bufdir skal følge opp loven om råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Bufdir skal føre oversikt over at kommuner og fylkeskommuner følger lovens krav Gi informasjon og veiledning til rådene BLD: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Oppdrag i tildelingsbrev 2012. Kommentar til første punkt: Relativt ny lov - trådte i kraft i 2007. Til sammenligning lov om eldreråd trådt i kraft i 1992.

Oppdrag til Bufdir Følge opp loven om rådene Ha oversikt over at kommuner og fylkeskommuner følger lovens krav Gi informasjon og veiledning til rådene Rundskriv: Bufdir skal ha oversikt over råds- og representasjonsordninger i kommuner og fylkeskommuner. Dette gjelder: type ordning (råd/annen representasjonsordning) sammensetning av rådene eventuelt samarbeid med eldreråd samarbeid med andre kommuner Vi ha fått beskrevet vårt oppdrag både i tildelingsbrev og rundskriv. For øvrig står det i rundskrivet mange anbefalinger om rådenes arbeid Oppdatert rundskriv som kom i juni 2012. Ligger på www.regjeringen.no. Loven finner dere på lovdata.no. Anbefaler å se på både lov og rundskriv.

Hva har Bufdir/Deltasenteret gjort/videre arbeid Kontakt og dialog med kommunale og fylkeskommunale råd på ulike konferanser Gir informasjon om loven og rundskrivet om rådene Spørreundersøkelse i 2012 til råd i Nord-Norge Deltasenterets nettsted – nytt tema om råd for funksjonshemmede Referansegruppe – innspill til vårt arbeid

NIBR - undersøkelse Undersøkelse om kommunenes og fylkeskommunenes erfaringer med og organisering av kommunale og fylkeskommunale råd for funksjonshemmede og råd for eldre. Etter planen skal undersøkelsen være ferdig på nyåret Resultatene herfra blir viktig for Bufdirs videre arbeid Vi håper å få gjennomført undersøkelsen i løpet av året og det vil bli en slags midtveisevaluering av rådene.

Hvordan fungerer loven? Gjennomførte en liten spørreundersøkelse til råd i Nord-Norge sommeren 2012 Kartlegging og undersøkelse i 2013 Så er spørsmålet – hvordan fungerer denne loven? Vi har hittil arbeidet med konkretisering av oppdraget – hva er det vi ønsker å gjøre – og har da kommet fram til at vi ønsker å starte med kartleggings- og utvalgsundersøkelse. Kommer tilbake til dette.

Liten spørreundersøkelse Målgruppe: Kommunale råd i Nordland, Troms og Finnmark og fylkesråd i samme fylker. 4 spørsmål Svarprosent kommuner: 50% Svarprosent fylkeskommuner: 100%

Blir kommunens råd brukt? Spørsmålsformulering: Opplever rådet å bli brukt i kommunens/fylkeskommunens arbeid med saker som er viktige for personer med nedsatt funksjonsevne? JA: 62% NEI: 38%

Har kommunens råd fått nødvendig opplæring? Har rådet fått nødvendig opplæring for å kunne utføre sine oppgaver? JA: 36% NEI: 64%

Kommunale råd - hovedområder Loven angir tilgjengelighet, arbeid mot diskriminering og tjenester som hovedområder for rådenes arbeid. Angi i prosent omtrent hvor stor andel av rådets tid/ressurser som brukes på disse områdene. Tilgjengelighet: 54% Tjenester: 31% Arbeid mot diskriminering: 15%

Innspill Vi tar imot innspill på ulike områder – f.eks.: Informasjonsbehov Deltasenterets nettside – menypunkt om råd Utfordringer som rådene møter Gode samarbeidsløsninger mellom råd og kommune/fylkeskommune Gode ideer som kan være til inspirasjon for andre råd Bør rådene arbeide mer med områdene «tjenester for funksjonshemmede» og «arbeid mot diskriminering» ? Hvordan komme tidlig inn i saksbehandlingen? Rådens ressurser Opplæring