Lyngdalsskolen Utdanningsmøte 12.03.13.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kari Pape Den gode assistenten
Advertisements

Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Spørsmålsstillinger Er trepartssamarbeidet liv laga?
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
TILLITSVALGTE LIONSMEDLEMMER EVALUERING AV PILOTKURS Gunnar Malmin Januar 2013.
MEDLEM AV SKOLENS SAMARBEIDSUTVALG
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Noen utfordringer for skolene
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
IKT i Vurdering for læring 3. oktober 2012
Veiledning av elever / lærlinger
Tips og råd for praktisk kompetansearbeid
Nordisk tilsynskonferanse
Praksiseksempel- samarbeid med veilederkorpset GÁIVUONA SUOHKAN – KÅFJORD KOMMUNE.
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
Lederperspektiv på prosjektet, Framtida nå, les og forstå
OPAD stormøte/ BK1 Samordning - dvs. endring - av administrasjonen er nøkkelen til suksess Birger Kruse NVH.
IKT Orkide Ledelse og Skole
Tema: Velkommen til foreldremøte på Malakoff videregående skole
Forutsetninger – barrierer - strategier VIRKNINGSFULLE TJENESTER - om å bygge opp og utvikle en virkningsfull tjeneste.
MEDARBEIDERSAMTALEN Planleggings-samtalen Oppfølgings-samtalen
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Lørenskog Idrettsforening
Hva er coaching og ”coachende” lederstil?
Hvem er vi? Hva skal Bydel Grünerløkka være?
Teambygging og fasilitering
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
God oppvekst – styrket satsing på barn og unge i Sande og Vestfold
Muntlige presentasjoner
Veilederkorpset - Eide kommune Trondheim
FRA MÅLSTYRING TIL PROFESJONELT ANSVAR
Informasjonsarbeid og kompetanseutvikling. Informasjonsarbeid og kompetanseheving Hvordan bygge opp kompetanse innad i egen organisasjon i kommunen? Aktivt.
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
Rådmann Evy-Anni Evensen Lyngdal kommune Værnes Fremtidens helse- og omsorgstjeneste i kommunene. Oppfølging av Hagen-utvalget – hva nå?
Lyngdal Vi vil – vi våger
FAU og Styreopplæring Velkommen til opplæring og erfaringsutveksling foreldretillitsvalgte Fra barneskolene er det invitert 3 fra hver skole: FAU.
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Undersøkelseslandskap
Foreldreutvalget for grunnskolen i Levanger ( FGIL ) * FGIL er valgt for å være et koordinerende og felles ledd for alle Foreldre arbeidsutvalgene (FAU`ene)
Noen sentrale kjennetegn ved plan- og budsjettprosessen: Det ble jobbet lite med mål og strategier. Kortsiktighet, dårlig sammenheng mellom planer, budsjett.
Prosjektoppgave eGovernment NTNU 2008 Innføring av elektroniske tjenester i Halden kommune - et delprosjekt i ”Det Døgnåpne Østfold” Prosjektoppgaven er.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Vedtatt mai Arbeidsgiverpolitisk plattform - AGP.
”Justert organisasjon” Økonomiplanseminar 8.mars 2006 Inger Marie Bakken.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Ansattes perspektiv på endring & omstilling
Temamøte Skole 2. februar 2009 Velkommen !. Skolen og grenda.
Drop-In metoden i skolen
SKOLETINGET Olav Ulleren, administrerende direktør Kunnskap for kommende generasjoner.
VERDISKAPING I NORSK NÆRINGSLIV 1 NESO BASSKOLE Arbeidsledelse Samling 4 klasse 19, Tromsø 20. – 23. januar 2015 Hanne Winther og Magne Beddari, VINN.
Kapittel 1.4 Modul I Kvalitetsledelse
Modul 1 Modul 1. Kapittel 1.7. Kultur: Lærende felleskap.
BARNAS BARNEVERN 2020.
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
INFOHEFTE FOR FORELDRENE «LØFT ER TØFT». INNLEDNING: I gjorde vi i Skaubo AS en stor satsning hvor alle ansatte i alle barnehagene gikk på kurs.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
RAMMEPLAN FOR SFO OVERORDNEDE MÅL Det overordnede målet for SFO er å sikre trygge og stimulerende oppvekstsvilkår i nær forståelse og samarbeid.
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Hva er etikk Etikk er læren om moral og kan forståes som vår evne til å gi gode begrunnelser for valgene vi gjør. Dette blir spesielt viktig når vi skal.
INNSAMLING TIL REDD BARNAS ARBEID
GOD SKOLE FOR BARN I KAMBODSJA
Samarbeid og medbestemmelse
Omdømmebygging for kristne friskoler: Hvordan sikre at skolen oppnår og bevarer en positiv differensiering? Prof Magne Supphellen.
Innovasjon i lokalarbeidet
Verdier og visjon i nye Stavanger
Utskrift av presentasjonen:

Lyngdalsskolen Utdanningsmøte 12.03.13

Lyngdal kommune 8014 innbyggere vi vokser stadig!!! 1250 elever 4 barneskoler, 2 ungdomsskoler En privat grunnskole – 190 elever «Vi vil – vi våger» 2 2 2

Lyngdal ungdomsskole Prosess for å legge ned skoler Sektorplan Forankring faglig Usikkerhet Åpenhet Byggeriet – modell for kontrahering, incentiver for kvalitet, drift

Tilstandsrapport Lesing, Vfl, læringsmiljø Resultater Forbedringspotensial Måler vi de rette elementene? Oppvekstkonferanse – involvering av foreldre, elever, politikere i prioriteringer med utgangspunkt i tilst.rapp. Skole og barnehage - samarbeid

Oppfølging • Faste ledermøte hver måned - rådmannen Månedlige møter med rektorer og styrere i bhg. • Skolebesøk - innhold • Samarbeid i Lister • Etter-/videreutdanning - kompetanse for utvikling, Lister ped. Senter, felles lederprogram i kommunen inkl. mellomledere. • Etterspør – signaliserer forventninger Ny rådmann, rektorer Tilsyn Kommuneplan: Ett barn – en oppvekst

Veilederkorps Ny utlysing i mai - hvem Etterutdanning Oppdrag Klasserommet Endring Godmappa

En vanlig klasse 1-5% 10-15% 80%

Motstand mot endring Det er utrolig hvor mye folk tåler og mestrer dersom de blir behandlet skikkelig. Det er utrolig hvor lite folk tåler dersom de blir behandlet dårlig. .

Er mennesker grunnleggende konservative? Nei, det er like riktig å si at mennesker er tilhengere av endring som å si at de er motstandere av endring

. Folk liker forandring. Men ikke å bli forandret. Du kan ikke forandre andre mennesker. Men mennesker kan forandre seg selv.

. ”Motstand mot endring” er en forklaring som konsulenter og ledere har funnet på fordi de ofte er kommet til kort i sine forsøk på å forandre mennesker og organisasjoner.

Motstand mot endring er først og fremst en reaksjon på måten man blir behandlet på.

Endring betyr usikkerhet Endring kan utfordre maktposisjoner Endring kan medføre konflikt Endring kan skape motstand Endring kan skape syndebukker

Det handler om naturlige menneskelige reaksjoner. Fenomenene er normalt ikke til å unngå. Men håndteringen avgjør i stor grad hva resultatet blir

Ikke kast det gamle på båten. Utnytt de sterke sidene ved dagens organisasjon ! Erkjenn forandringsparadokset: Både stabilitet og forandring . Bevare og fornye samtidig. Ikke tro at du kan starte med blanke ark. Vis respekt for det som har vært, samtidig som du signaliser behov for forandring. Ta hensyn til organisasjonskulturen.

Ønsket om å bli sett, bekreftet, respektert, verdsatt og få tilbakemelding er det mest grunnleggende menneskelige behovet. Og representerer det største savnet i de fleste organisasjoner.

I en forandringsprosess er lederens omsorgsfunksjon spesielt viktig I en forandringsprosess er lederens omsorgsfunksjon spesielt viktig. I en forandringsprosess er det som oftest nødvendig med sterkere styring og ledelse enn normalt.

Uvissheten er ofte det største problemet i endringsprosesser Gi ut all informasjon som er mulig. Fortell om hva du vet og hva du ikke vet. Overkommunikasjon er umulig under en endringsprosess.

Råd til ledere 1 Erkjenn forandringsparadokset: Både stabilitet og forandring Fyr opp under entusiastene. Forsøk å støtte, stimulere og belønne ønsket atferd. Gi mellomlederne makt. Gi organisasjonen retning og energi Unngå å bringe folk i forsvar. Tenk på deres verdighet og ære.

Råd til ledere 2 I en forandringsprosess er det ofte nødvendig med sterkere styring enn normalt Ta regien på endringsprosessen I en forandringsprosess er ledelsens omsorgsfunksjon spesielt viktig Legg opp til medbestemmelse på de rette stedene. Ikke for lite, ikke for mye Tenk både konflikt og harmoni. Ta konfliktene i de fora der de hører hjemme. Bygg opp allianser med viktige medarbeidere og interesseorganisasjoner

Råd til ledere 3 Bygg opp gode allianser utenfor virksomheten Bruk mye tid på ansettelser og omplasseringer Husk at initiativets makt er stor Sørg for jevnlige møter med andre kulturer, tenkemåter, perspektiver og verdier. Skaff dere motforestillinger Sørg for evaluering Forsøk å forandre normer og spilleregler

Råd til ledere 4 Gå foran med et godt eksempel. Synliggjør verdier. Husk at forandring krever hardt arbeid. Velg et realistisk ambisjonsnivå. Tenk langsiktig, og ta steg for steg Lag en endringsstrategi

Problemstillinger Beskriv en stor hindring du har støtt på i forbindelse med endringsarbeid. Hvordan håndterte du den? Har du noen gang fått råd på et område der du ikke har bedt om råd. Har du fulgt dem? Hvorfor/hvorfor ikke? Hvordan kan skoleeier og skole få eksternt speil og ekstern støtte ?

Godmappa Hva er godmappa? Hva er i " godmappa" mi? Fylle opp i godmappa til hverandre. Konkretisere godmappa, bruk jevnlig Hva er godmappa på skolen? Hva kan forbedres av det som fungerer godt? Forsterke, forbedre, fornye Øve konkretisering på å gi/ta imot til godmappa To stjerner og et ønske Hvor henter en kraft når det butter? Knip noen i å gjøre det bra Feire de gode resultater

Personlige fokusområder som leder/trener Fokusområder: Forsterke Forbedre Nyutvikle ”godmappa”  Helse  Fagkunnskap  Veiledning/coaching  Teamarbeid  Planlegging/struktur Mental kapasitet Strategiutvikling Innovasjon Økonomistyring  Lederskap  Sosiale ressurs Annet Hva er fokusområder for leder? Medarbeidere?

Lyngdal vi vil – vi våger Våre verdier: Løsningsorientert og handlekraftig Utviklingsorientert og nyskapende Forutsigbare og kvalitetsbevisste Åpne og samspillsorienterte