Muligheter og utfordringer i ny arbeidstidsavtale Felles opplæring – Intensjoner og innhold

Intensjoner og mål for opplæringen Vårt viktigste felles oppdrag er forbedring av læring og resultater i den offentlige fellesskolen Forbedringsarbeid er i hovedsak et ansvar for den enkelte skole. Andre nivåer skal bidra med støtte og legge til rette Utgangspunkt for forbedringsarbeidet er informasjon om skolens resultater og vurdering av virksomhetens arbeid Vise hvordan lokale avtaler om arbeidstid kan bidra positivt til skoleutvikling Det beste grunnlaget for forbedringsarbeidet er god dialog og samhandling i hele personalet. Arbeidet bør ta utgangspunkt i det lokale handlingsrommet og planlegges og gjennomføres i samarbeid mellom rektor og tillitsvalgte

Hvordan realisere gode intensjoner ? Skoler er forskjellige, men alle kan bli bedre Den enkelte skole må ha et system for å vurdere sin virksomhet Hva er skolens læringsresultater? Hvordan er skolens læringsmiljø? Hva er status i forhold til generell del av læreplanen, læringsplakaten og læreplanene for fag? Hvordan fungerer skolen som en organisasjon? Den enkelte skole må ha arenaer for analyse og dialog Hva kan vi bli bedre på? Hvilke grep må tas? Forbedringer i skjæringspunktet mellom struktur, ressurser og praksis Arbeidstidsavtalen regulerer den viktigste ressursen – bruk av lærernes tid Finnes det bedre måter å bruke tidsressursen på enn det vi har gjort til nå?

Målsettinger med ny arbeidstidsavtale Bedre læring - Bedre resultater - Læringsmiljøet i sentrum Organisering av læringsarbeidet og skoledagen slik at en oppnår økt læringstrykk og læringsutbytte i skolen Økt kvalitet i møtet mellom lærer og elever Regulering av lærernes arbeidstid slik at det gir gode arbeidsvilkår og fremmer et godt arbeidsmiljø for lærerne Utvikling av arbeidsmåter som styrker og muliggjør tilpasset opplæring Gi bedre grunnlag for å ta hensyn til lokale forhold i fordeling av oppgaver og bruk av tid

Intensjoner i ny arbeidstidsavtale Lokal arbeidstidsavtale skal forhandles fram i den enkelte kommune/fylkeskommune Utviklingsmål for skolen skal fastlegges i kommunens/fylkeskommunens sentrale styringsdokumenter Det kreves og forventes en god og grundig prosess lokalt for å begrunne uenighet om innholdet i en lokal avtale Den lokale arbeidstidsavtalen skal ikke medføre redusert ressursbruk i skolen

Flere intensjoner Lærernes arbeidstid og profesjonalitet er knyttet opp mot at opplæringstilbudet til elevene blir best mulig Avtalen skal legge til rette for varierte arbeidsformer og til at arbeidstiden kan nyttes best mulig i forhold til arbeidet på den enkelte skole Lærerens arbeid er definert som undervisning og i tillegg - annen tid sammen med elevene, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og instanser utenfor skolen

Den gode lærer Gjennomfører undervisning med velfundert faglig innhold og bruker varierte arbeidsmåter hvor elevene møtes med klare forventninger om engasjement, samarbeid, utvikling og læringsresultat Følger opp den enkelte elev, forbedrer tilpasning av opplæringen og legger til rette for elevmedvirkning og godt samarbeid med de foresatte Deltar i utviklingen av kollektiv læring og profesjonalitet Deltar i utviklingen av skolen som organisasjon Forventninger om at lærerne arbeider kontinuerlig med å forbedre egen og kollektiv pedagogisk praksis

God ledelse Betyr dialogbasert ledelse og gode ordninger for dialog og drøfting i hele personalet og med tillitsvalgte i samsvar med Hovedavtalens bestemmelser Bygger på aksept for arbeidsgivers styringsrett i forhold til rektors ansvar for å ta beslutninger som angår bruk av ressurser og organisering av arbeidet Bygger på en oppfatning om at godt pedagogisk lederskap handler om å motivere lærerne gjennom støtte og veiledning, men samtidig sette krav i forhold til profesjonell utøvelse av læringsarbeidet Bygger på at ledelsen har høye krav til etisk kvalitet Bygger på ledelse som er raus og som ser på inkludering som en viktig verdi og mangfold som en styrke

Gode tillitsvalgte Har lojalitet til medlemmene og skolens oppdrag Har engasjement og kunnskaper om både faglig utviklingsarbeid og regelverk Har evne til å sette seg inn i rammevilkår og valgmuligheter for ledelsen Kan håndtere konfidensiell informasjon forsvarlig, integritet Har arbeidsvilkår som muliggjør god dialog med egne medlemmer og med ledelsen

Gode og ansvarlige kommuner/fylkeskommuner Har politisk engasjement og kompetanse på skole, med planmessig gjennomgang av virksomheten og fastsetting av lokale utviklingsmål Har faglig og administrativ kompetanse på skole og gode støttefunksjoner uavhengig av organisasjonsstruktur Har god kompetanse og kapasitet til å være en aktiv pådriver i utviklingsprosesser Er i aktiv dialog med lederne, foreldrene, elevene og de ansattes organisasjoner Gjennomfører planmessig kompetanseutvikling for de ansatte ut fra definerte behov Tar ansvar for å sikre gode rammevilkår for skolene slik at skolen kan utøve sitt oppdrag på en god måte Har fokus på kvalitet i skolebygg, fysisk utemiljø, arbeidsmiljø og arbeidsplasser for elever og ansatte

PROSESSER OG LOKAL AVTALEUTVIKLING Grunnlagsarbeid – utviklingsmål Innhold og utforming av lokal avtale

SYSTEMENDRING Systemet er snudd på hodet: Tariffmessig forpliktelse å inngå en lokal arbeidstidsavtale innen 1. aug. 2007. Dette medfører at arbeidet med lokal avtale, gjeldende for 2007/2008, bør startes så snart som mulig Lokal planlegging og prosesser bør ta sikte på en avtale før 1. april 2007

Sentral avtale gjelder Ved lokal enighet: ARBEIDSTIDSAVTALE 2006/2007 Sentral avtale gjelder Ved lokal enighet: Videreføring av allerede inngåtte, lokale avtaler (protokoll) Opprettelse av lokal avtale som settes i verk i løpet av skoleåret.

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS (1) Utviklingsmål for skolen Drøftinger på den enkelte skole ”Søke å komme fram til omforente utviklingsmål” Vedtas politisk i kommunen / fk Nedfelles i et styringsdokument (med tiltak for måloppnåelse) og er grunnlaget for lokale avtaler

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS (2) I forkant av avtaleinngåelse: Komm/ fk og arbt.org kan i forkant gjennom drøftinger m/referat til skolene gi tilkjenne sitt syn Drøftinger (samtale) på skolen mellom rektor og TV om hva ønskes avtalt Referat fra drøftingene som viser enighet eller uenighet

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS (3) Avtaleinngåelse: Den lokale avtalen kan være Lik hele eller deler av den sentrale Helt forskjellig fra den sentrale Lik for hele kommunen / fk Forskjellig fra skole til skole Forskjellig fra avdeling til avdeling

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS 3 Alle bestemmelser i sentral avtale kan fravikes, dog ikke netto-årsverket på 1687,5 timer

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS (4) Ved lokal uenighet: Uenighet med begrunnelse nedfelles i protokoll Partene begrunner uenighet med grunnlag i utviklingsmål og/eller andre forhold

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS (5) Sentral behandling av lokale tvister (gjelder skoleårene 2007/2008 og 2008/2009): Fastsette bindende avtaletekst Tvisten kan sendes tilbake med råd om behandling Sentral avtale gjelder på punkter hvor det ikke oppnås enighet

LOKAL ARBEIDSTIDSAVTALE – PROSESS (6) Sentral behandling av lokale tvister (gjelder skoleåret 2009/2010): Bistandsforhandlinger ved lokal uenighet Sentrale parter kan fastsette avtale Ved uenighet sentralt: Sentralt opprettet nemnd – Resultatet her samlet sett ikke dårligere enn sentral avtale

LOKAL AVTALE – innhold (1) Prinsipper: Lokale avtaler må være innenfor fastsatte intensjoner og bygge på AML’s prinsipper Lokal arbeidstidsavtaler bygger på de behov og prioriteringer som kommer fram i de lokale prosessene De lokale parter fastsetter selv hvilke bestemmelser de vil ta inn i en lokal avtale

LOKAL AVTALE – innhold (2) Eksempel på elementer: Antall uker/dager årsverket fordeles på utover 38 uker – ytre ramme Hvordan plasseres arbeidstiden gjennom året innenfor den ytre ramme Fordeling av tid til undervisning, annet arbeid med elever, kollegialt samarbeid, individuelt arbeid, kompetanseutvikling og samarbeid med foresatte og andre instanser utenfor skolen

LOKAL AVTALE – innhold (3) Eksempel på elementer: Fordeling av arbeidsoppgaver – ulike lokale og individuelle forhold som kan ha betydning ved fordeling Tidsressurs til funksjoner – eventuelle lokale behov for egen ressursregulering av dette Seniorpolitiske tiltak – tilpasning av de sentrale eller vurdering av andre lokale tiltak Ev. avvik fra regler om overtid

LOKAL TARIFFAVTALE (1) Formkrav: Arbeidstvistloven § 3-2 Hovedavtalen, del A, § 4-5 Parter: Kommunen /fylkeskommunen Arbeidstakerorganisasjonen/e

LOKAL TARIFFAVTALE (2) PROTOKOLL År …., den ../.. ble det holdt forhandlings- møte mellom …. og … om arbeidstidsavtale for …. Forhandlingene ble ført med hjemmel i SFS 2213.

LOKAL TARIFFAVTALE (2) – forts. Til stede: … kommune: …. (arbeidstakerorg): …. **** Etter felles- og særmøter er partene enige om: Avtalen gjelder for…

LOKAL TARIFFAVTALE (2) – forts. 2. (den konkrete avtaleteksten) 3. Avtalen gjelder fra … til … 4. Gjensidig oppsigelsesfrist: …mnd ___________ _____________ ….kommune ______________ ______________

LOKAL TARIFFAVTALE (3) Ved uenighet mellom de lokale parter: Protokollinnledning og deltakere som ved enighetsprotokoll. Etter felles- og særmøter kom partene fram til følgende: 1. Partene er enige om følgende …

LOKAL TARIFFAVTALE (3) forts 2. Partene er ikke enige om følgende: …. Kommunen anfører: …. Organisasjonen/e anfører: …. 3. Underskrift (som ved enighetsprotokoll)

Opplæring etter introduksjonsloven Legge til rette for et godt offentlig tilbud på dette området Opplæringsbehov i ordinært arbeidsår kan kreve en friere fordeling av årsverket enn sentral avtale i SFS 2213 Oppfordring til lokale parter å gå inn i dette lokale tilpasningsarbeidet med ”fritt sinn” Sentrale parter har klare intensjoner om å ta hensyn til de behov som følger av Intro.loven

Arbeidstid fagskoler Utsatt i oppgjøret - protokoll av 25.08.2006 Lokale arbeidstidsavtaler på fylkesnivå – med utgangspkt. i drøft. på enkeltskoler Sentral behandling uten tvisteadgang ved lokal uenighet Videreføring av eksisterende ordn. ved enighet på den enkelte skole 2. kl. tekn. fagskole har sikring i avtale av 1999 ved lokal uenighet 2006/07