Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt i Hedmark skoleåret

Side 2Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Prosjekt skoleskulk Pilotprosjekt gjennomført skoleåret i 3 utvalgte kommuner i Hedmark.

Side 3Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Prosjekt skoleskulk Et forebyggende barnevernprosjekt Etablere et nært samarbeid mellom følgende: -Hjem -Kommunalt barnevern -PP-tjenesten -Skole

Side 4Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Problemstillinger 1.I hvilken grad kan samarbeid mellom hjem og skole ut fra en konkret samarbeidsmodell, redusere skoleskulk? 2.I hvilken grad har arbeidet for å redusere skoleskulk positiv effekt på elevenes øvrige skolesituasjon? 3.I hvilken grad har arbeidet for å redusere skoleskulk positiv effekt på elevenes hjemmesituasjon?

Side 5Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november Skoleskulk og antisosial utvikling Skole Hjem Antisosiale kamerater Kriminalitet Tidligere lovbrudd - -

Side 6Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Barneverntjenesten er en nødvendig aktør i skolen Barneverntjenesten har et vidt mandat –Tjenesten skal sikre trygge og gode oppvekstvilkår og prososial utvikling for barn og unge Skolen og hjemmet er de viktigste formelle sosialiseringsarenaene Forebygging av skoleskulk må omfatte både hjem og skole –Forebyggende arbeid på kun en sosialiseringsarena reduserer sannsynligheten for suksess

Side 7Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Barneverntjenesten som endringsagent Barneverntjenesten er i en spesielt god posisjon for intervenering i hjem og skole –Ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer –Spesielt ansvar for å avdekke problemer så tidlig som mulig slik at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette Barneverntjenesten har en kompetanse som er viktig i arbeidet med å redusere skoleskulk –Spesielt god posisjon til å redusere opprettholdende faktorer (risikofaktorer) i hjemmet

Side 8Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Samarbeidsmodell Løsningsfokus 1. Status2. Målsetting 3. Analyse 7. Evaluering 6. Handling 4. Plan5. Samarbeidsavtale HelhetsperspektivetHelhetsperspektivet EmpowermentEmpowerment Fokus på realiteter her og nå

Side 9Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Utvalg og skulkefrekvenser ElevKjønnTrinnT1Bor hos AGutt930%Mor BJente %Mor CJente945-50%Mor DGutt1095%Mor EGutt930%Mor FGutt950-55% Mor og far GJente %Mor HGutt %Mor Gj.snitt49%

Side 10Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Endringer i skulkefrekvens ElevKjønnTrinnT1T2 AGutt930%10% BJente %0% CJente945-50%5% DGutt1095%27% EGutt930%13% FGutt950-55%0% GJente %30% HGutt %Frafall Gj.snitt49%12%

Side 11Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Oppsummering av suksessfaktorer Det er en markant positiv utvikling for elevene i intervensjonsgruppen innen følgende områder: –Relasjon lærer – elev –Struktur i undervisningen –Opplevelse av ros og oppmuntring –Selvhevdelse Det er positive, men moderate endringer innen følgende områder: –Trivsel i skolen –Relasjon mellom elever –Variasjon i undervisning

Side 12Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Oppsummering av suksessfaktorer Målrettet arbeid mellom hjem og skole ut fra en konkret samarbeidsmodell kan redusere skulkefrekvensen for elever på 9. og 10. trinn betydelig Reduksjon av skoleskulk er betydelig større enn i kontrollgruppa. Det foreligger betydelig positiv endring i skolen på flere områder –Bedre relasjon mellom lærer og elev –Undervisningen oppleves mer variert –Undervisningen oppleves mer strukturert –Det er mer oppmuntring og åpenhet i undervisningen –Klart større grad av selvhevdelse –Bedre trivsel på skolen Foreldrene opplever klar bedring hjemme –Ungdommen viser bedre humør og atferd hjemme –Familien har det bedre sammen –Foreldrene mener ungdommen har fått det bedre på skolen –Foreldrene har fått et klart bedre forhold til skolen

Side 13Konferanse Hafjell 18.mars 2010 / 11. november 2009 Hvorfor virker suksessfaktorene? Negative samspillsmønstre brytes Smutthull tettes Mestringsopplevelsene øker Nye rammebetingelser fører til nye valg