Inntektssystemet Kommunenes inntekter Ansvar, målsetting og verktøy Arbeid med inntektssystemet Forbedringer for å oppnå målsettingen Vår anbefaling Samhandlingsreformen

Kommunenes inntekter Om lag 85 % av kommunesektorens inntekter fastsettes direkte og indirekte av Stortinget gjennom statsbudsjettbehandlingen. Kommunesektorens frie inntekter –Utgjør om lag 2/3 av de samlede inntektene –Består av Skatteinntekter 2/3 Rammetilskudd 1/3 (fylkene høyere p.g.a. overtak av veier) –Skatteinntektene skal utgjøre om lag 45 % av de samlede inntektene.

Inntektssammensetning i 2010

Ansvar, målsetting og verktøy Kommunene har ansvaret for grunnleggende velferdstjenester til landets innbyggere bl.a. innen oppvekst, utdanning, pleie og omsorg Innbyggerne forventer et offentlig tjenestetilbud av samme omfang og kvalitet over hele landet når behovene melder seg Skiftende regjeringer har derfor hatt en uttalt målsetting om at innbyggerne i landet skal bli tilbudt likeverdige tjenester uavhengig av hvor man bor Inntektssystemet er regjeringens verktøy for tildeling og omfordeling av midler mellom kommunene gjennom –Beregning av utgiftsbehov / utgiftsutjevningen –Utjevning av skatteinntektene / inntektsutjevningen

Finansiering av utgiftsbehovet

Inntekt / tjenesteproduksjon

Ulikheter – en villet politikk Ulikhetene i kommunenes muligheter til å gi et likeverdig velferdstilbud er en villet politikk gjennom –Kun delvis utjevning av skatteinntektene –Distriktspolitiske tilskudd i inntektssystemet –Fordeling av skjønnsmidlene

Vårens arbeid med inntektssystemet Øremerket tilskudd til barnehager skal innlemmes i 2011 Det skal lages en kostnadsnøkkel for barnehager Øremerkede midler til barnehager 26,8 mrd. kr i 2010 Rammetilskudd 55,3 mrd. kr i 2010 Øvrige kostnadsnøkler skal gjennomgås

Krav til kostnadsnøklene Inntektssystemet gir den enkelte kommune full kompensasjon for ufrivillige kostnader –Kommunene skal ha lik egenfinansiering av beregnet utgiftsbehov regnet pr. innbygger fra andre inntekter enn innbyggertilskuddet Kostnadsnøklene skal gi det beste bildet av etterspørselen etter og kostnaden for kommunale velferdstjenester i den enkelte kommune Kostnadsnøklene må baseres på faglige analyser Nye data og analysemetoder vil forbedre kvaliteten på kostnadsnøklene

Arbeidet med kostnadsnøklene Kommunal- og regionaldepartementet skal med utgangspunkt i Borge-utvalgets gjennomgang og oppdaterte data utarbeide nye kostnadsnøkler Regjeringen bør legge opp til en åpen prosess med muligheter for debatt og innspill fra fagmiljøer under arbeidet for å lage gode kostnadsnøkler En lukket prosess kan føre til debatt etter at arbeidet er fullført og løsningen er låst Det er viktig at kommunene har tillit til arbeidet Den økonomiske effekten av ulike kriterievalg må synliggjøres på kommunenivå –Valg og utelukkelse av kriterier kan være i grenseland mellom fag og politikk

Arbeidet med kostnadsnøklene Skal arbeidet med kostnadsnøklene baseres på Statistiske analyser –Statistiske analyser gjenspeiler hvorledes kommunene har tilpasset seg de økonomiske rammebetingelsene Normative modeller –Normative modeller kan gi uttrykk for regjeringens krav til tjenesten En systematisk skjevfordeling av inntektene kan gi et uriktig bilde av utgiftsbehov og ufrivillige kostnader ettersom kommunene anvender alle tilgjengelige midler for å gi innbyggerne gode tjenester

Saker med særskilt fordeling er en utfordring

Betalingsordning – bør gjennomgås Kommunene betaler for bruk av statlige og frittstående skoler gjennom trekk i rammetilskuddet på 907 mill. kr Betalingen blir gjennomført i to operasjoner –Innbyggertilskuddet reduseres –Hver kommune belastes for sin ”forventede” andel basert på sin andel av beregnet samlet utgiftsbehov –Trekket basert på ”forventet” andel blir tilbakeført –Kommunene blir deretter trukket for sin faktiske bruk Innføring av direkte betaling til skoleeier eller egen tabell E-k for direkte betaling etter faktisk bruk vil forenkle inntektssystemet samtidig som frie inntekter får større sammenliknbarhet mellom kommuner

Skjønnsmiddelrammen i 2010

Likeverdige rammebetingelser Ønsker regjeringen et likeverdig tjenestetilbud kan man bl.a. Målrette og tilpasse skjønnsmiddelrammen til å –kompensere for uforutsette hendelser –kompensere kommuner som har spesielle oppgaver som ikke fanges opp av kostnadsnøklene –finansiere forsøksordninger Skjønnsmiddelrammens basisbeløp reduseres bl.a. for distriktspolitiske midler, kompensasjon for tidligere omlegginger og konsekvenser ved forrige systems oppdatering av folketall gjennom tilsvarende overføring til innbygger-tilskuddet

Likeverdige rammebetingelser En målsetting om et likeverdig tjenestetilbud kan sikres ved Innføring av et minsteinntektstilskudd der –Kommunene sikres en viss minste restinntekt fra de frie inntektene etter at utgiftsbehovet innenfor inntektssystemets tjenesteområde er dekket –Minsteinntektstilskuddet skal bidra til å finansiere utgifter til tjenester utenfor inntektssystemets tjenesteområde, egenandel på investeringer, renter og avdrag på lån m.v. –Dersom man ikke har politisk mot til å omfordele må rammen for minsteinntektstilskuddet komme som nye friske midler i 2011 Øke andelen av utgiftsbehovet som finansieres av innbyggertilskuddet

Vi ber om at arbeidet med kostnadsnøklene legges opp som en åpen prosess med muligheter for faglige innspill den økonomiske effekten av ulike kriterievalg synliggjøres på kommunenivå det gjennomføres en grundig vurdering av metoder for utarbeidelse av kostnadsnøklene betalingsordningen for statlige og frittstående skoler vurderes størrelsen på skjønnsmiddelrammen og fordelingen av skjønnsmidlene vurderes innbyggertilskuddet og innføring av et minsteinntektstilskudd vurderes for å sikre et likeverdig kommunalt velferdstilbud

Samhandlingsreformen Nye penger til kommunene Dersom man fastholder at skatteinntektene skal utgjøre om lag 45 % av kommunenes samlede inntekter, vil den økonomiske effekten av innfasing av midler til samhandlingsreformen gi skjevfordeling på kommunene KS Vestfold ber om at inntektsrammen for samhandlingsreformen tildeles slik at innbyggerne kan oppleve å få tilbud om likeverdige tjenester.