Statusmøte økonomi Fellesnemda Nye Narvik

Presentasjon om: "Statusmøte økonomi Fellesnemda Nye Narvik"— Utskrift av presentasjonen:

1 Statusmøte økonomi Fellesnemda Nye Narvik

2 Budsjettprosess Mål økonomi og budsjettprosess 2020-2023
Det legges opp til en budsjettprosess som involverer politisk nivå i tidlig fase. Målet er å få fram et omforent økonomisk utgangspunkt før prosessen skal fastlegge tiltak og utfordringer som skal legges inn i de endelige budsjett/planer.

3 Prosess mai/juni Administrasjonen gir innspill til tiltak og nye utfordringer som overleves politikerne i juni Utarbeide oversikt over nye behov- drift og investeringer Ideer til omstillingstiltak/effektiviseringstiltak basert på innspill fra politikernes aprilmøte Ideer til omstillingstiltak/effektiviseringstiltak basert på omstillingspotensial og omstillingsbehov Basert på innspill skal politikere i eget møte i juni bestille konsekvensutredning av investerings- og driftstiltak/ Omstillings- og effektiviseringstiltak. * Enheter må involvere egne ansatte og tillitsvalgte

4 Prosess juli -september
Analyser og konsekvensutredning investerings- og driftstiltak Omstillings- og effektiviseringstiltak. Beregne økonomisk effekt i økonomiplan Drøfting med tillitsvalgte

5 September Fellesnemnda forestår utarbeidelse av forslag til budsjett for 2020/økonomiplan for 2020 – 2023 (rådmannens budsjettgrunnlag) Fellesnemndas forslag overleveres formannskapet i den nye kommunen i sept/oktober Formannskapet i den nye kommunen innstiller til kommunestyret for den nye kommunen på budsjett for 2020 og øk. plan

6 Fastsette mål og strategier
Strategimøte i forkant av budsjettarbeid Evaluere drift 2018 Årsregnskap Analyser Kostra Finans Bestemme ståsted Oversikt over driften og de utfordringer den står overfor Fastsette mål og strategier Hvilke områder og tjenester skal prioriteres Hvilke handlingsregler skal gjelde i kommende budsjett og økonomiplan

7 Fellesnemnda for Nye Narvik kommune har skissert følgende 4 mål for sammenslåingsprosessen
Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk solide kommuner Styrket lokaldemokrati

8 Effektmål 3- økonomi Vi skal:
ha en bærekraftig og økonomisk solid kommune styrke det finansielle og økonomiske grunnlaget for rasjonell og fleksibel økonomistyring slik at kommunen kan produsere gode velferdstjenester ha et robust grunnlag for å håndtere endringer i befolkningssammensetningen, uforutsette hendelser samt – ha effektiv drift slik at ressurser kan frigjøres for å styrke kommunenes kjerneoppgaver.

9 Langsiktig strategi- ny kommunelov
Nøkkeltall Anbefalt nivå Netto driftsresultat i % av driftsinntekter Min. 3-5 % Disposisjonsfond i % av driftsinntekter Min % Netto finansutgifter i % av driftsinntekter Maks. 2-3 % Netto lånegjeld i % av driftsinntekter Maks % Avvik fra budsjett Maks. 0,5-1 % Nytt kommunestyre skal vedta måltall. I dette møtet er målet at vi enes om utfordringer den nye kommunen står overfor Det legges strategi for det videre arbeidet Det legges føringer for hvilke måltall som skal være sentrale.

10 Spørsmål til gruppearbeid:
Ut fra framstillingen av kommunenes økonomiske resultat 2018 og hittil i år: Er det behov for å foreta omstillinger? 2. Har det kommet fram opplysninger i presentasjoner for 2018 som er viktig å arbeide videre med i årets plan- og budsjettprosess? Hvis ja, hvilke forhold? 3. Hva er de(n) viktigste utfordringen(e) for nye Narvik kommune å få løst i fremtiden? 5. Hvilke tiltak ønsker dere at administrasjonen skal konsekvensutrede til høstens prioriterinsliste? Investerings- og driftstiltak. Omstillings- og effektiviseringstiltak.

11 Antall og andel av nye Narvik
Innbyggere- Antall og andel av nye Narvik

12 Skatteinntekter Ved å slå sammen tre kommuner med lave inntekter får vi èn større kommune som også får lave skatteinntekter • Den nye kommunen må realisere gevinster etter sammenslåing for at tjenestetilbudet skal forbedres

13 Netto driftsresultat 2016-2019
Driftsbudsjettene viser at det i liten grad finnes reserver for uforutsette utgifter, avsetninger eller investeringer. Netto driftsres. er hovedindikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren. Netto drifts. viser årets driftsoverskudd etter at renter og avdrag er betalt, og er et uttrykk for hva kommunen har til disposisjon til avsetninger og investeringer. Sagt på en annen måte; netto driftsresultat viser hva kommunen klarer å avsette for å erstatte eller oppgradere gamle og utrangerte anleggsmidler (bygg, veier) Samlet sett for nye Narvik er driftsresultatet på anbefalt nivå i , men ikke budsjett 2019

14 Planlagte investeringer i økonomiplanperioden vil gi en netto gjeldsvekst på ca kr pr innbygger, dersom vedtatte investeringer kun lånefinansieres

15 Andel gjeld av totale disponible inntekter

16 Bidrag fra drift til investeringer
Det er en forutsetning for langsiktig bærekraft at driftsbudsjettet bidrar i finansiering av investeringer. Hverken Tysfjord, Ballangen eller Narvik har vedtatt strategi for dette. Nye Narvik har høy grad av lånefinansiering av investeringer Planlagte investeringer i økonomiplan vil gi Nye Narvik en ytterligere gjeldsvekst pr innbygger på ca kr

17 Demografi

18 Framskrevet folkemengde

19 Frie inntekter ny kommune
Anslag endringer som følge av av ny kommunestruktur framkommer slik: (tall i 1000 kr) Endring i småkommunetillegg Redusert innbyggertilskudd (omfordeles til andre elementer i inntektssystemet) Endring gradert basistilskudd Endring i opphopningsindeks 5 Endring i sonekriteriet 2 778 Endring i nabokriteriet -762 Endring i korreksjonsordningen statlig/private skoler     -140 Endringer i utgiftsutjevningen og innbyggertilskudd Endring i inntektsutjevning 340 Endring i INGAR       518 Endringer i inntektsutjevning og INGAR 858 Anslag endringer inntektssystemet ny kommunestruktur (ekskl. overgangsordning)

20 Kommunene har prioritert sine ressurser forskjellig
alle tall er justert for utgiftsbehov og er presentert i hele tall Tabellen viser kroner brukt på hvert tjenesteområde (regnskapstall 2018) delt på antall innbyggere. Korrigert for utgiftsbehov (dvs bl.a. forskjeller i demografi/alderssammensetning). Dette sier noe om kommunenens interne prioriteringer. Grå linje nederst summerer opp kroner brukt pr innbygger på tjenesteområdene tilsammen. Harstad, snitt Nordland og snitt kostragruppe 11 er med som referanse. Netto driftsutgift: viser driftsutgiftene inkludert avskrivninger etter at driftsinntektene, som bl.a. inneholder øremerkede tilskudd fra staten og andre direkte inntekter, er trukket fra. De resterende utgiftene må dekkes av de frie inntektene som skatteinntekter, rammeoverføringer fra staten mv. Større differanser som bør ses nærmere på, er farget i rødt og oransje. Narvik kommune bruker for eksempel 4418 kr, eller 23% mer enn Ballangen og Tysfjord kommune på pleie og omsorg. Ballangen kommune på sin side bruker mer enn Narvik og Tysfjord på skole, barnehage og sosiale tjenester. Tysfjord ligger høyere enn Narvik og Ballangen på administrasjon og styring, kommunehelse, barnevern, samferdsel og kirke. Sett mot Harstad, gjennomsnittet i Nordland og K-gr 11 ser vi at det totalt sett bør kunne prioriteres ned innenfor enkelte tjenesteområder da alle disse har en lavere totalkostnad pr innbygger enn samtlige av kommunene som skal slå seg sammen. Eventuelt, KOSTRA viser at det er et handlingsrom for alle kommunene i dag, og det bør være et handlingsrom gjennom omprioriteringer i den nye kommunen. Særlig PLO i Narvik har et stort potensiale. Nye Narvik kommune

21 Det er et teoretisk handlingsrom på kr 100 millioner
innenfor utvalgte tjenesteområder For å sette differansene i et større perspektiv, og i riktig størrelsesforhold til hverandre, er differansene fra forrige tabell her “oversatt” til såkalt “teoretisk handlingsrom”. Teoretisk handlingsrom = differanser ganget opp med antall innbyggere (Ballangen-narvik * ant. innb.) Positive tall indikerer høyere forbruk, mens negativte tall indikerer lavere forbruk. Eksempel 1: Hvis dagens Narvik kommune brukte like mye pr innbygger på pleie og omsorg som Ballangen og Tysfjord, hadde man “spart” 82 millioner kroner. Hvis dagens Ballangen kommune brukte like mye som dagens Narvik på skole og barnehage, kunne man “spart” hhv 2,9 og 6,5 mill. kr. Differansen mellom Tysfjord og Ballangen på administrasjon, styring og fellesutgifter utgjør kr 8 mill kr i “teoretisk handlingsrom”. De 3 siste kolonnene; Regnskap/kostnad = utgift pr innbygger ganget opp med antall innbyggere. Tatt med for å vise størrelsesforhold og vil ikke samsvare med reelle regnskapstall. Nye Narvik kommune

22 Spørsmål til gruppearbeid:
Ut fra framstillingen av kommunenes finansielle situasjon, hva er det samlede finansielle omstillingsbehovet? 2. Er dere behov for å foreta omstillinger ut over de innsparingspakkene” som ble vedtatt i fjorårets budsjettprosess? 3. Har det kommet fram opplysninger i presentasjoner for 2018 som er viktig å arbeide videre med i årets plan- og budsjettprosess? Hvis ja, hvilke forhold? Hva er de(n) viktigste utfordringen(e) for Ny Narvik kommune å få løst i fremtiden? 5. Hvilke tiltak ønsker dere at administrasjonen skal konsekvensutrede til høstens prioriteringsdugnad? Investerings- og driftstiltak. Omstillings- og effektiviseringstiltak.