Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder.

Presentasjon om: "Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kommunesammenslutningers effekter på rammeoverføringene Eksempelberegninger av 5 tenkte kommunekonstellasjoner Av Karl Gunnar Sanda og Trond Erik Lunder Mars 2004, revidert september 2004 Telemarksforsking-Bø Utvikling og dokumentasjon

2 Telemarksforsking-Bø
Bakgrunn Kommunesammenslutninger påvirker rammeoverføringene gjennom inntektssystemet Effektene varierer med ulike kommunekarakteristika - noen typer sammenslutninger gir positiv effekt både på kort og lang sikt, mens de fleste sammenslutninger gir positiv effekt først og siden negativ Men, husk!: Inntektssystemet er i stadig endring Vi skal se på 5 ulike case som bør ha overføringsverdi Telemarksforsking-Bø

3 Inntektssystemet (IS)
Inntektssystemet skal fordele statlige rammeoverføringer på en slik måte at hver kommune settes i stand til å yte et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere Rammeoverføringene regnes ut som en sum av 8 hovedelementer Noen av hovedelementene tilfører penger, andre skal jevne ut forskjeller mellom kommuner, mens en tredje type skal lette overgangen ved større endringer i IS eller ved sammenslutning av kommuner Telemarksforsking-Bø

4 Hovedelementer i IS - (1) inntektstilførsel
1. Innbyggertilskudd - inntektstilførsel gjennom et likt beløp per innbygger 2. Regionaltilskudd - som gis til minsteinntektskommuner (<110% i skatt per innb.) som har under 3200 innb. Høyere satser for Finnmark og Nord-Troms 3. Nord-Norge tilskudd - et beløp per innbygger i henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark 4. Skjønnsmidler - som skal korrigere for forhold som ikke ivaretas godt nok i fordelingssystemet for øvrig Telemarksforsking-Bø

5 Hovedelementer i IS - (2) utjevning og overgangsordninger
5. Utgiftsutjevning - objektive kriterier med tilhørende vekter, som tar hensyn til strukturelle ulikheter i kommunenes kostnader 6. Inntektsutjevning - delvis utjevning av skatteinntektene. Tre ”utjevningsklasser” for skatt per innb. i forhold til et landsgjennomsnitt på 100%: <110%, %, >134% NB! Ny mer symmetrisk inntektsutjevning på trappene. 7. Overgangsordninger - som skal sikre en gradvis innfasing av de økonomiske følgene av større systemendringer i IS 8. Inndelingstilskudd - en kompensasjon ved sammenslutning av kommuner som ytes fullt ut i 10 år og siden trappes ned til null over de neste 5 år (består av basis- og regionaltilskudd) Telemarksforsking-Bø

6 Hovedelementer i IS som helt sikkert påvirkes av en sammenslutning
Utgiftsutjevningen beregna reisetids-kriteriet (for å finne ny verdi for beregna reisetid, må ny rådhusplassering være bestemt) nabo-kriteriet sone-kriteriet urbanitets-kriteriet basis-kriteriet Regionaltilskuddet Inndelingstilskuddet Telemarksforsking-Bø

7 Hovedelementer i IS som kanskje påvirkes av en sammenslutning
Inntektsutjevningen - hvis man slår sammen kommuner fra ulike ”skatteinntektsklasser” (skatt per innbygger): minsteinntekt - mindre enn 110% av landsgjennomsnittet rel. skattesterke % av landsgjennomsnittet skattesterke - mer enn 134% av landsgjennomsnittet Skjønnsmidler - får den sammensluttede kommunen det samme som de opprinnelige kommunene fikk i sum av fylkesmannen? Nord-Norge-tilskuddet - hvis en av de sammensluttede kommunene bytter fylke Telemarksforsking-Bø

8 Hovedelementer i IS som ikke påvirkes av en sammenslutning
Innbyggertilskuddet ”Resten” av utgiftsutjevningen Eksisterende overgangsordninger Telemarksforsking-Bø

9 Noen hypoteser om effekter
De aller fleste konstellasjoner vil få økt tilskudd pga økt reisetid, men dette er bare en kompensasjon for økte utgifter Alle konstellasjoner vil få reduserte tilskudd pga at de bare får beholde ett basistilskudd Alle regionaltilskudd tapes hvis den sammensluttede kommunen får over 3200 innbyggere. Alle konstellasjoner får kompensert tapte basis- og regionaltilskudd gjennom inndelingstilskuddet i 10+5 år Alle kommuner vil vinne pga urbanitetskriteriet, men gevinsten blir større desto større kommuner det er snakk om å lage Sammenslutning av kommuner fra ulike ”skatteinntektsklasser” vil normalt føre til tap via inntektsutjevningen. Telemarksforsking-Bø

10 Telemarksforsking-Bø
Om beregningene Forslag til gjeninnføring av selskapsskatt/ny mer symmetrisk inntektsutjevning – får bare effekt i noen av casene Tallene viser effekter av enkeltstående sammenslutninger Tallene gir et statisk bilde av en tenkt sammenslutning fra Virkeligheten er selvsagt langt mer dynamisk… Telemarksforsking-Bø

11 Case 1: Små lavinntektskommuner
Hyllestad, Askvoll og Fjaler i Sogn og Fjordane Sammensluttes til ”HAF kommune” Innb: =7.778 Skatt per innb: 82%, 78%, 79% Skatt per innb. ny kommune: 79% 2 regionaltilskudd Brutto dr.innt.: =373 mill kr Dale som nytt senter Hyllestad Fjaler Askvoll Telemarksforsking-Bø

12 Telemarksforsking-Bø
Case 1: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

13 Case 1: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning
-9,8 mill per år 2004 2014 -18,3 mill +8,5 mill 2019 Rammetilskudd ”HAF kommune” Hyllestad+ Askvoll+Fjaler Telemarksforsking-Bø

14 Case 2: Flerkommunale byområder med lavinntektskommuner
Skien og Porsgrunn i Telemark Sammensluttes til ”Grenland kommune” Innb: =83.476 Skatt per innb: 92%, 95% Skatt per innb. ny kommune: 93% 0 regionaltilskudd Brutto dr.innt.: 1,8+1,3=3,1 mrd kr Skien nytt kommunesenter Skien Porsgrunn Telemarksforsking-Bø

15 Telemarksforsking-Bø
Case 2: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

16 Case 2: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning
+17,9 mill per år 2004 2014 -5,8 mill +23,7 mill 2019 Rammetilskudd ”Grenland kommune” Skien + Porsgrunn Telemarksforsking-Bø

17 Case 3: Små høy- og lavinntekts- kommuner med lange avstander
Kviteseid Vinje Tokke Fyresdal Nissedal Seljord Vinje, Seljord, Kviteseid, Tokke, Nissedal og Fyresdal i Telemark Sammensluttes til ”Vest-Telemark kommune” Innb: =14.589 Skatt per innb: 137%, 94%, 84%, 134%, 104%, 102% Skatt per innb. ny kommune: 112% 4 regionaltilskudd Brutto dr.innt.: =822 mill kr Kviteseid nytt senter Telemarksforsking-Bø

18 Telemarksforsking-Bø
Case 3a: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning, asymmetrisk inntektsutjevning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

19 Telemarksforsking-Bø
Case 3a: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning, asymmetrisk inntektsutjevning -38,6 mill per år 2004 2014 -42,3 mill +3,7 mill per år 2019 Rammetilskudd Vest-Telemark kommune K+S+N+F+T+V Telemarksforsking-Bø

20 Telemarksforsking-Bø
Case 3b: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning, ny inntektsutjevning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

21 Telemarksforsking-Bø
Case 3b: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning, ny inntektsutjevning fra 2005 -18,9 mill per år 2004 2014 -42,3 mill 2019 Rammetilskudd Vest-Telemark kommune K+S+N+F+T+V 2005 +23,4 mill Telemarksforsking-Bø

22 Case 4: Flerkommunale byområder med mellom- og høyinntektskommuner
Skedsmo, Lørenskog, Rælingen og Fet i Akershus Sammensluttes til ”Lillestrøm kommune” Innb: = Skatt per innb:114%, 119%, 106%, 106% Skatt per innb. ny kommune: 113% 0 regionaltilskudd Brutto dr.innt.: 1,5+1,0+0,4+0,3= 3,3 mrd kr Lillestrøm som nytt senter Fet Rælingen Lørenskog Skedsmo Telemarksforsking-Bø

23 Telemarksforsking-Bø
Case 4a: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning, asymmetrisk innetktsutjevning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

24 Telemarksforsking-Bø
Case 4a: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning, asymmetrisk inntektsutjevning -4,0 mill per år 2014 -17,3 mill per år +13,3 mill per år 2019 Rammetilskudd ”Lillestrøm kommune” Skedsmo+Lørenskog+ Rælingen+Fet 2004 Telemarksforsking-Bø

25 Telemarksforsking-Bø
Case 4b: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning, ny inntektsutjevning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

26 Telemarksforsking-Bø
Case 4b: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning, ny inntektsutjevning 2005 2014 +62,2 mill per år 2019 Rammetilskudd ”Lillestrøm kommune” Skedsmo+Lørenskog+ Rælingen+Fet 2004 +30,3 mill per år +12,9 mill per år Telemarksforsking-Bø

27 Case 5: To høyinntektskommuner
Vinje og Tokke i Telemark Sammesluttes til ”Vi-To kommune” Innb: =6.266 Skatt pr innb: 137%, 134% Skatt per innb. ny kommune: 136% 0 regionaltilskudd Brutto dr.innt.: =414 mill kr Åmot nytt senter Vinje Tokke Telemarksforsking-Bø

28 Telemarksforsking-Bø
Case 5: Årlige effekter i forhold til situasjonen før sammenslutning (mill. kr) Telemarksforsking-Bø

29 Case 5: Forløp rammeoverføringer med og uten sammenslutning
-4,0 mill per år 2004 2014 -5,8 mill +1,8 mill 2019 Rammetilskudd ”Vi-To kommune” Vinje + Tokke Telemarksforsking-Bø

30 Resultater i forhold til brutto inntekter
Langsiktig tap i % av br. dr. innt. Langsiktig tap i % av br. dr. innt. uten netto bidrag fra reise Case 1 HAF -2,6 % -4,6 % Case 2 Grenland +0,6 % +0,2 % Case 3a Vest-Telemark -4,7 % -7,4 % Case 4a Lillestrøm -0,1 % -0,3 % Case 5 Vi-To -0,9 % -1,2 % Case 3b Vest-Telemark -2,3 % -4,9 % Case 4b Lillestrøm +0,4 % Telemarksforsking-Bø

31 Telemarksforsking-Bø
Oppsummering Dagens inntektssystem vil virke som et hinder for frivillige sammenslutninger i ganske mange tilfeller fordi kommunene vil få mindre penger på noe sikt Noen kommunekonstellasjoner får imidlertid økt sitt rammetilskudd ved en sammenslutning Forslag til ny inntektsutjevning gjør det mer fordelaktig å slå seg sammen for enkelte konstellasjoner, enn med den gamle Hva skjer hvis man ikke gjør noe? Sulteforing? Tvang? Et alternativ kan være å skalere opp inndelingstilskuddet slik at det blir fristende nok til å få til frivillige sammenslutninger Telemarksforsking-Bø