Hvordan bygge gode fagmiljøer? Konsentrasjon og samarbeid Torunn Lauvdal Rektor Universitetet i Agder

Hva er gode fagmiljøer? Fagmiljøer som er gode på forskning og forskningsbasert utdanning, miljøer som er nysgjerrige og levende opptatt av kvalitet, faglig fornyelse og utvikling Vekt på miljøer, den enslige forskeren er ikke lenger mønsteret Hundretusenkronersspørsmålet: Hvordan bygge slike gode fagmiljøer? Noen eksempler fra egen institusjon, noen knyttet til de nye universitetene, refleksjoner over utvikling i sektoren

Bærekraftige fagmiljøer: Konsentrasjon Høgskolen i Agder 1994: Seks høgskoler i to fylker ble til en Samlet fagmiljøene fra de ulike institusjonene i fakulteter Den store lærerutdanningen lagt i matrise: Alle fagmiljøene bidrar inn Fordel for det enkelte fagmiljø: Det blir bærekraftig Fordel for lærerutdanningen: Lærerne er del av et levende fagmiljø Vekst i miljøene, særlig på førstestillings- og professornivå

Ny fase: Bygge fagmiljø - gjennom samarbeid Fagmiljøene skal ikke bare overleve, de skal utvikle seg Hjulpet av en trend? Virtuell «korridor» Samarbeid med gode fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt Samarbeid med avansert industri og en profesjonell offentlig sektor regionalt

Naturvitenskaplige fag, et eksempel Evalueringen av biologi: Liten gruppe, lite samarbeid internt Evaluatorene: overraskende high impact i publisering. Skyldes eksternt samarbeid? Den gode historien: Mangårig samarbeid med SSHF om flåttbårne sykdommer. Deler stillinger Den fantastiske muligheten I: Samarbeid med Havforskningsinstituttet i Flødevigen og Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis, CEES, ved UiO Den fantastiske muligheten II: Samarbeid med forskningsmiljøet på terrestisk og akvatisk økologi ved Høgskolen i Telemark. Master og PhD utdanning

Mekatronikk Studier: Rask vekst, fra bachelor til master til PhD Muliggjort gjennom samarbeid med bedriftene i NODE-klyngen, nå NCE Avansert teknologisk miljø Faglig samarbeid om studieplanene Forskning: Felles forskningsprosjekter Agderposten : «Ansatte alle 28 studentene»

Research partners Christian Michelsen Research (host) Unifob University of Bergen University of Agder University of Stavanger Aalborg University

Industry partners Statkraft Development AS Vestavind Offshore AS Agder Energi AS StatoilHydro Petroleum AS Lyse Produksjon AS Aker MH AS National Oilwell Norway AS Origo Engineering AS Norwind AS

Universitetsnettverket for profesjonsfagene skole, helse og sosialfag – UiA, UiN og UiS Tar et spesielt ansvar for forskning og forskerutdanning knyttet til velferdsstatsprofesjonene Universitetene har hovedansvar for forskeropplæring Vi er i en unik situasjon: Vi har alt innomhus: Grunnutdanningene og masterutdanningene, nærheten til og samarbeidet med praksisfeltet Selvfølgelig skal vi ta et større ansvar for praksisnær og profesjonsrelatert forskning og forskerutdanning

Hvorfor er PhD utdanning knyttet til velferdsprofesjonene så viktig? 1. Rekruttering til U&H sektoren -utdanne fremtidens forskere og lærere i profesjonsutdanningene -PhD er framtida 2. Rekruttere til et kunnskapsbasert praksisfelt -behov for kvalitet og faglig styrke i tjenestene -forutsetter fagutvikling og forskning -evidensbasert praksis

Oppsummert: En tendens i hele sektoren Våre eksempler ikke unike, vi ser slike samarbeid overalt En ny modernisering? Faglig-organisk vekst ut fra behov? Motivasjon/drivkraft: Ønske om forskning og gode utdanningstilbud over hele landet Ikke så organisert og planlagt som Hernes sin Norgesnett-tenkning og Stjernøutvalgets forslag Organisk, men vi som ledelse kan legge til rette og stimulere

Samarbeid og nettverksorganisering; nye krav til ledelse Vi leder ikke lenger en klart avgrensa institusjon Instituttleder leder ikke lenger instituttet som en «boks» Det handler ikke så mye om vi til forskjell fra de andre, det handler om vi og de andre Åpenhet og samvirke Det betyr en helt annen måte å lede på, mer utadretta, mer nettverksorientert Viktig å ha oversikt, utnytte nettverkene strategisk En viss avlæring?