Om å skrive om litterære tekster Tekst og tolking Om å skrive om litterære tekster

Hva er (litterær) tolkning? Når vi tolker en tekst, prøver vi å formulere en helhetsforståelse av meningsinnholdet i teksten. Vi kan kanskje si at en tolkning ”gjør om” den litterære teksten til en ny tekst, som er en slags forklaring av den opprinnelige teksten.

Hvordan komme i gang? Enten : Lage disposisjon og deretter fylle ut punktene i disposisjonen. Eller: Skriv løs! (Kanskje du vil lage disposisjonen underveis.)

Fire måter å starte en litterær tolkning på Begynn med en kort presentasjon av forfatter og forfatterskap Begynn med et kjent (litterært) sitat Begynn med en scene eller replikk fra teksten Begynn med en scenisk, fortellende innledning

Forslag til momentliste i arbeid med episke tekster Hva blir fortalt? Handling Hvordan blir det fortalt, og hvilken virkning har denne fortellemåten? Fortellerposisjon Tekstens komposisjon Personskildring Miljøskildring Språk Hvorfor blir det fortalt? Hva formidler fortellingen? Tolkning

Men dette er bare noen forslag I startfasen bør du notere deg alle ideer (vent med å være kritisk). Du bør være åpen, nysgjerrig, undersøkende og offensiv. Når arbeidet nærmer seg slutten, kan du bli mer kritisk og vurderende.

”Hvordan kan jeg vite hva jeg tenker før jeg ser hva jeg sier?” Kort om prosessorientert skriving (POS)

Arbeidsfasene i POS Førskrivingsfasen Skrivefasen Omskrivingsfasen

Førskrivingsfasen Hva skal jeg skrive om? Hva vet jeg om emnet? Hvor og hvordan kan jeg finne ut mer om emnet? * Hvorfor skriver jeg? Hvem skriver jeg for? Hva skal jeg legge mest vekt på? Hvilken sjanger passer til dette stoffet, til dette formålet og for disse mottakerne?

Skrivefasen Fakultativt: Enten : Lage disposisjon og deretter fylle ut punktene i disposisjonen. Eller: Skriv løs! (Kanskje du vil lage disposisjonen underveis.) Uansett metode: Skrivefasen skal munne ut i en tekst som man kaller ”første utkast”.

Omskrivingsfasen Presentasjon av førsteutkast, muntlig eller skriftlig, for læreren eller for andre elever. Elevrespons: Full frihet til å stjele ideer fra hverandre – innholdsmessig hvis man har skrevet om samme emne, språklig hvis man har skrevet om forskjellige emner. Lærerrespons: Muntlig eller skriftlig, spørrende eller ”veiledende”. Etter responsen skal elevene skrive nye utkast. Antall responser og rekkefølgen av elev- og lærerrespons må velges med sunt vett og forstand.

Forslag til respons Den som skriver: Les utkastet ditt høyt en, helst to ganger. Noter alle kommentarer og spørsmål fra gruppen. Ikke gi svar. Spør gruppen dersom det er noe du vil ha reaksjoner på.

Forslag til respons Den som gir respons: Lytt og noter ting du vil kommentere eller spørre om. Formuler det du oppfatter som hovedtanken i teksten. Gi minst en positiv kommentar. Still spørsmål til teksten. Foreslå noe skriveren kan gjøre for at teksten skal bli bedre.

Forslag til innledende respons Dette er noen ideer om hva man kan spørre om i den første samtalen om teksten: Marker to – tre sterke sider ved teksten. Hva er det beste ved teksten? Marker to – tre svake sider ved teksten? (Er noe uklart?) Hva er det svakeste ved teksten? Gi konkrete forslag til forbedringer. Formuler hovedtanken eller hovedtemaet i teksten. Formuler hensikten med teksten. Pek på om noe trenger en utdyping eller en grundigere forklaring. Pek på ord eller uttrykksmåter som er spesielt gode.

Lærerrespons med elever – noen råd: Gi et kort resymé av eleven har skrevet og spør så eleven om du har forstått hva eleven prøver å si. Få eleven til å snakke mer om emnet, ofte vil elever lettere forklare muntlig hva de mener. En enkel kommentar er da: ”Men så skriv det du sier!”. La eleven selv formulere det han/hun synes er mest interessant i teksten. Be eleven forklare hva han/hun vil at leseren skal sitte igjen med etter at teksten er lest. Hva mener eleven er viktigst å få frem?

Hvorfor responsarbeid? 1. Forfatteren får tilbakemelding på teksten før den blir vurdert 2. Respons hjelper forfatteren til å få bedre mottakerbevissthet (å se sin egen tekst med fremmed blikk) 3. Forfatteren blir mer bevisst som skriver (hvordan ulike ting fungerer og virker inn på lesere) 4. Man lærer å gi andre tilbakemelding 5. Man blir deltaker i et skrivende (og lesende) fellesskap

Mål med responsgiving 1. Å gjøre det lettere for forfatteren å ta hensyn til mottakeren 2. Å gi motivasjon, lyst og råd for videre bearbeiding av teksten 3. Å øve opp en kritisk og handlekraftig forfatter, som vet hva hun/han gjør, hvordan det skal gjøres og hvorfor

”Regler” for respons 1. Forfatteren skal notere responsen – ikke svare på responsen 2. Respekter forfatterens eiendomsrett til teksten (Vær mer opptatt av hva forfatteren prøver å si enn hvordan du ville ha løst oppgaven) 3. Responsen skal være konkret og støttende: Hva syns man er bra, interessant 4. Begynn gjerne responsen med å gi en kort sammenfatning av hva forfatteren har skrevet 5. Er det noe du vil spørre forfatteren om (som hun/han kan si enda klarere; eller er det ting du lurer på etter å ha lest denne teksten)? Noe du vil vite mer om?