Eventyr, kunst, romantikk og modernitet H. C. Andersen (1805-1875) Eventyr, kunst, romantikk og modernitet

1800-tallet: Romantikken Det stofflige (opptattheten av naturen og historien) Det sjangermessige (lyrikkens dominans) Det ideologiske

1800-tallet: Romantikken Det ukultiverte rendyrkes Drømmen om noe ekte og opprinnelig Drømmen om noe annet Dyrkingen av det unike og enestående Forestillingen om at det finnes noe annet bakenfor det vi umiddelbart kan sanse Idéen om at det er kunsten som kan gi oss innsyn i det som ikke kan fattes med fornuften

Liv og diktning Født i Odense i 1805. Første utgivelse første utgivelse i 1822, ”Ungdoms-forsøg af William Christian Walter”. Egentlige debut i 1829 med ”Fodrejse fra Holmens Canal til Østpynten af Amager i aarene 1828 og 1829”. Første trykte eventyr var ”Dødningen” senere omarbeidet til ”Reisekammeraten”i diktsamlingen Digte i1830. H. C. Andersen var en av de mest bereiste personer i sin tid, med over 30 store utenlandsreiser. Ved sin død i 1875 var han berømt for sitt forfatterskap over hele den vestlige verden.   

H. C. Andersens forfatterskap dikt skuespill romaner selvbiografier eventyr og fortellinger

Eventyr og fortellinger 1001 natt ble oversatt til fransk på slutten av 1600-tallet. Perrault utgav en samling folkeeventyr, ”Gåsemors fortellinger” med bl.a. ”Tornerose”, ”Den lille Rødhette”, ”Askepot” og ”Tommeliten”. Brødrene Grimms innsamling på begynnelsen av 1800-tallet. Edgar Allan Poes gotiske skrekkfortellinger.

Noen berømte eventyr ”Fyrtøiet” ”Prinsessen på ærten” ”Den standhaftige tindsoldat” ”Den grimme ælling” ”Den lille pige med svovelstikkerne” ”Den lille havfrue” ”Nattergalen” ”Kejserens nye klæder” ”Stoppenålen” ”Snedronningen” ”Grantræet”

Gjennomgangstemaer hos H. C. Andersen Oppbrudd Død Gjenfødsel Den misforståtte Den utstøtte Det vakre

Eventyr og fortellinger Eventyr bygd på eventyr som var en del av den muntlige tradisjonen i HCAs samtid. Egne fortellinger i tydelig eventyrform (kunsteventyr) Selvstendige fortellinger Fabler og ”ting”-eventyr ”Eventyr fortalte for børn”

Et liv i språket H.C. Andersens eventyr er svært personlige i stilen. Stilen har et veldig muntlig preg. Språket er hverdagslig, erfaringsnært og humoristisk. Fortellerstemmen er ofte personlig. Den kan tre frem og kommentere fortellingen på en ironisk måte.

Fortellingen og det muntlige Muntligheten ble oppfattet som mer opprinnelig enn skriftligheten. Muntligheten er bedre egnet i fortellinger for barn. Det muntlige virker mer umiddelbart, nært og ekte enn det skriftlige. Det muntlige krever fysisk nærvær mellom den som forteller og den som lytter (den episke ursituasjonen).

Eksempel på skriftlig og ”muntlig” form i samme eventyr Skriftlig versjon (Dødningen, 1842, om hovedpersonen Johannes): ”Den første natt innlosjerte han seg i en høystakk på marken og sov der som en persisk fyrste i sitt strålende sovekammer. Månen hang som en argantisk lampe under det hvelvede loft og brente med en vedvarende flamme.”

Eksempel på skriftlig og ”muntlig” form i samme eventyr Muntlig versjon (Reisekammeraten,1849): ”Den første natten måtte han legge seg til å sove i en høystakk på marken, noen annen seng hadde han ikke. Men det var ganske herlig, syntes han. Kongen selv kunne ikke ha det penere. Månen var en ordentlig stor nattlampe, høyt oppe under det blå loftet, og den satte ikke fyr på gardinene.”

Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

REISEN Et markant eventyrtrekk Hjemme – borte – hjemme – strukturen Reise: dannelsesreisen Reise: å begi seg inn i det ukjente Reise: å oppdage noe nytt Reise: å oppsøke det mystiske Reise: gleden ved å finne tilbake, komme hjem

Modernitet ”Det saae virkelig ud som en heel by, hvor alle mennesker løb om uden klær! Det var gyselig, men endnu mer gyselig at see hvor den ene puffede og stødte den anden, hvor de nippedes og nappedes, bed hinanden og trak hinanden frem. Hva der var nederst skulde øverst og hva der var øverst skulde nederst … ’Hvad troer du det er?’ spurte Krible-Krable. ’Det er da godt at see!’ sagde den anden, ’det er jo København eller en anden stor by, de ligne jo allesammen hinanden. En stor by er det!’ ’Det er grøftevand!’ sagde Krible-Krable.” Fra ”Vanddraaben”              

Modernitet Hva er det moderne ved H.C. Andersen? Reiseskildringer Identitesdannelse Fiksjoner og selvbiografiske tekster Selve interessen for det moderne Han skrev i en sosial, politisk og estetisk brytningstid (aktualitet).

Folkeeventyr vs. Kunsteventyr Folkeeventyret: Anonym og muntlig sjanger Stereotypt språk og stereotype personer Repetisjoner Handlingen bygges opp rundt en konflikt som blir løst ved at det gode seirer over det onde. Problemstillingene er allmenne Fortellingen er plassert utenfor tid og rom.

Folkeeventyr vs. Kunsteventyr Kunsteventyret; Skriftlig sjanger preget av en bestemt forfatter. Språket er raffinert. Personene er mer psykologisk komplekse. Det gode kan ikke nødvendigvis skilles fra det onde. Handlingen er lagt til romantikkens verden. Et viktig moment i denne romantiske tradisjonen er avseksualiseringen og uskyldiggjøringen av hovedpersonene.

Folkeeventyr vs. Kunsteventyr En sammenligning av Asbjørnsen og Moes ”Prinsessen som ingen kunne målbinde” og H. C. Andersens”Klods –Hans”.

Kort om ”Klods-Hans” Det komiske Muntlighet Motsetninger (det kunstige/det naturlige)

Hva er en fabel? ”Høyvogna skranglet bortover veien, og støvet fra hjulene og hestehovene stod som ei vær sky etter den. Oppå lasset satt ei lita flue. ”Se, alt det støvet jeg lager,” jublet hun.” Esop

Fabler og ting-eventyr Andersen videreutvikler den gamle fabeltradisjonen. Dyr (”Den grimme ælling”) Planter (”Den lille Idas blomster”) Insekter (”Sommerfuglen”) Ting og gjenstander (”Den standhaftige tindsoldat” og ”Thepotten”)

Ting-eventyr eller ting-fabler Andersen fører oss her inn i barnets tilsynelatende uskyldige verden av leketøy, men i de barnlige symbolene uttrykker han ofte sin bitre, pessimistiske livserfaring.

Kort om ”Den standhaftige tindsoldat” Eventyrets dikotomier: Mann - Kvinne Tinn - Papir Tyngde - Letthet Oppriktig- Forfengelighet Belønning - Straff

Kort om ”Den standhaftige tindsoldat” Andersens mulige moral: Livet er uforutsigelig Man skal så gruelig meget ondt igennem Kanskje finnes det en høyere rettferdighetssans FORUROLIGENDE Eller finnes det ingen entydig moral?

Tenkepause Skriv et ting-eventyr. Hvordan komme i gang med å skrive? Ta opp en av de tingene du har i ranselen. Beskriv tingen. Hvordan tror du den har det der oppe i ranselen? Hvordan opplever den å bli tatt opp av deg? Legg tingen tilbake i ranselen og forestill deg at den snakker med de andre tingene som ligger der nede. Eller du kan tenke deg at du legger en ting fra din ransel opp i ranselen til den som sitter ved siden av deg … (Oppgaven er hentet fra H. C. Andersen et pedagogisk nettsted utarbeidet av Ragnar Arntzen.)

Barnelitteratur vs. Voksenlitteratur generelt kortere setninger mindre kompleks syntaks mer avgrenset ordforråd enklere fortellerstruktur mindre persongalleri enklere kronologi Men hva er enkelt? Er tekstene vi leser enkle? Eller gir de bare et tilsynelatende inntrykk av å være enkle?

Den doble stemmen i barnelitteraturen Zohar Shavits teori om ”teksters ambivalente status” eller den ”doble stemmen” i barnebøkene fra boken Poetics of Childrens Literature (1986). Den ambivalente barneboken er en bok som oppfattes som givende for både barne- og voksenleseren. Eksempler på ”all-alder-litteratur” eller ”barnebøker for voksne”: H. C. Andersen, Lewis Carroll, A. A. Milne, A. Exupéry og M. Ende.

Metaforen et verktøy for å snakke med to stemmer Metaforens teknikk:

Tenkepause Tror dere at barneboken kan tale med en kløftet tunge? En stemme som gjør seg hørbar på ulike måter overfor to typer lesere?

Tenkepause Lag en oversettelse av et utdrag fra et av H. C. Andersens eventyr

Hvorfor er høytlesning viktig? Høytlesning gir barna et bedre grunnlag for begynnerinnlæringen i lesning. Lærerens høytlesning styrker elevenes lytteferdighet. Lærerens høytlesning stimulerer elevenes interesse til å lese selv. Høytlesning for elevene øker deres ordforråd. Høytlesning for elevene forbedrer deres leseforståelse. Lærerens høytlesning gir grunnlag for et generelt bedre språklig nivå blant elevene. Høytlesning for elevene gir bedre grunnlag i skrivning.

Aktuelle nettsteder H. C. Andersen et pedagogisk nettsted: http://www.fag.hiof.no/lu/fou/HCA/index.html Andersens tekster kan lastes ned gratis fra Det kongelige Biblioteks hjemmeside: http://www.kb.dk/elib/lit/dan/andersen/eventyr.dsl