Når tekst og bilde forteller sammen Om Kant (2005), Snill (2002) og Den danske dikteren (2007)  

Å skrive en bok – det er det mest merkelige og magiske jeg vet Å skrive en bok – det er det mest merkelige og magiske jeg vet. Bilder og tanker renner ned i hånden og blir til små, svarte prikker og streker! Bokstaver kaller vi dem. Og disse sitter leseren siden helt alvorlig og stirrer på – og prøver å oversette tilbake til tanker og bilder. For det er først silt gjennom øyet og i vårt eget hode at bokstavene blir til noe annet enn muselort på hvitt papir. Derfor: For at det skal bli en god bok, trengs det ikke bare en god forfatter, det trengs også en god og meddiktende leser. (Tor Åge Bringsværd 2000)

Hva slags barnelitteratur har vi? Når vi deler bøkene inn etter alderen på leseren, er det vanlig å bruke følgende kategorier: Pekebøker Enkle småbarnsfortellinger Bildebøker Barnebøker Ungdomsbøker

Hva er en bildebok? Noen innledende refleksjoner En bildebok er en flat sak for unger – med mye bilder og lite tekst. En hybridsjanger – to kunstarter i én sjanger. Bildeboken er en multimodal tekstform, det vil si en tekstform som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem. Både tekst og bilde bør være betydningsbærende. Summen av samspillet mellom tekst og bilde kaller vi ikonoteksten.

Hva er en bildebok? Forslag til definisjon En bildebok er en bok med ett eller flere bilder på hvert sideoppslag (dobbeltside), oftest kombinert med tekst; i dagligtalen ofte forbundet med barnebøker. Det særegne med bildeboken er dermed samspillet mellom tekst og bilde. Det er i møtet mellom disse to komponentene at bildebokens estetikk blir skapt. Det er altså en likevekt mellom tekst og bilde.  

Når barn leser bildebøker Bildebøker er en viktig inngangsport til litteraturen generelt. Bildebøker kombinerer ulike modaliteter (uttrykksformer) og appellerer derfor kanskje lettere til flere sanser. De er ofte gode å lese høyt. De har ikke klare forbilder i voksenlitteraturen (eller har de det?)

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) På sengekanten Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005)

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Bokens mangetydige tittel: Verdensrommets uforståelige uendelighet. Grensene for vår fatteevne. Den tyske erkjennelsesfilosofen Immanuel Kant (1724-1804) Og en kant…

Tenkepause Spørsmålet om hvorvidt Kant er en farlig bok er blitt stilt: Er det en bok som utgjør en trussel mot den vanlige oppfatningen av hva som kan skapes for barn? Eller er den en trussel for et voksent autoritært system som helst ikke ser barn som reflekterende subjekt?

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Hva kan vi vite? Hva er virkelig? Hva betyr det å være? Hva er virkelighet?

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Kant er Dialogisk Essayistisk Filosoferende

Jon Fosse og Akin Düzakins Kant (2005) Hvordan opplever du boka Kant? Ta for eksempel utgangpunkt i hva du mener om: 1. hvordan forfatteren fremstiller hovedpersonen Kristoffer. 2. hvordan bilde og skriftlig tekst i boken fungerer sammen. 3. hvordan relasjonen barn/voksen fremstilles i boka. 4. hvordan du tror ulike barn vil oppleve boken, og om det er noe som taler spesielt for å lese/ikke lese denne boken for enkelte barn.

For Lussi gjør alt som hun skal Om Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill (2002)

Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill (2002) Gro Dahle vil ”synliggjøre forbindelser mellom ting vi er kjent med, på en måte vi ikke har sett før. Fortelle frem verden på en litt ny måte – dét er prosjektet.” * ”Diktet er tross alt språkets fremste forskningsstasjon.” (Gro Dahle)

Tematikk Bildebøkene Bak Mumme bor Moni (2000), Sinna mann (2003) og Snill (2002) utgjør en slags trilogi bestående av psykologiske og pedagogiske bøker som tematiserer indre psykologiske prosesser og bearbeidinger.

Navnesymbolikken Natt til 13. desember ble i gamle dager kalt Lussinatt eller Lussi langnatt

Tematikk Dahle skriver ofte om grunnleggende følelser som kjærlighet, sjalusi, aggresjon og redsel, om å være snill og å kjenne seg usynlig Innfallsvinkelen er konkret og hverdagslig, men tekstene har alltid flere lag, og de er skrevet med ulikt temperament

Tenkepause Snill gir en ny og moderne versjon av fortellingen om det usynlige barnet. Tematisk dreier det seg om frigjøring og å bli synliggjort. Er dette fremdeles en viktig tematikk? Hvorfor? Hvorfor ikke? Må virkelig jenter rope for å bli hørt?

Om Torill Koves Den danske dikteren (2007) Fra film til bok Om Torill Koves Den danske dikteren (2007)

Torill Koves Den danske dikteren (2007) Den danske dikteren er bokversjonen av Torill Koves Oscarvinnende animasjonsfilm. Boken er en morsom lek med intertekstuelle overlappinger og kryssklippinger mellom Kristin Lavransdatter og Ingeborgs liv.

Reisen som motiv Barnebøker har ofte en grunnleggende struktur: Hjemme – ute – hjemme Hovedpersonen(e) foretar en reise, opplever noe på veien og vender så hjem. Eks: Ole Jakop på bytur av Torbjørn Egner og Peer Gynt av Henrik Ibsen.

Forholdet mellom tekst og bilde Det symmetriske ikonotekstprinsippet (Gjentakelsesfunksjon) Det komplementære ikonotekstprinsippet (Utfyllende funksjon) Det tolkende ikonotekstprinsippet (Fortellerfunksjon)

Tenkepause Kan bøker være farlig? Farlige for barn? For forfattere? Er det for eksempel greit å skrive barnebøker om demoner og djevelen? Bør kanskje noen bøker utstyres med en ”varseltrekant ”(jmf. debatten omkring Rune Belsviks siste bok Tjuven og foreningen Les! sin distribusjon av Den andre siden til alle landets ungdomsskoleelever).

Farlige bøker? Jon Demon (2007) av Reidar Kjelsen Sinne mann (2003) av Gro Dahle og Svein Nyhus Gordon blir uteligger (2006) av Markus Midré Tjuven (2008) av Rune Belsvik Kurtby (2008) av Erlend Loe Albert Åberg og soldatpappaen (2006) av Gunilla Bergström

Formidlerens rolle i lesingen av bildebøker I en barnehage- eller skolehverdag er det mange rammefaktorer som spiller inn når man skal lese. Det er viktig å gi barneleseren en reell lesning bildeboka. Hvordan? Man må være en forberedt høytleser. Barneleseren bør kunne få oppleve boken som en estetisk helhet . Barneleseren bør inviteres til å være en meddikter. Den fysiske blaingen i boken er en viktig del av leseopplevelsen og bildebokens dramaturgi.

Den moderne bildeboken Lesestopp med spørsmål til ikonoteksten: Hva legger du merke til i bildet? Hva tenker du at det betyr? Hva legger du merke til i teksten? Man kan for eksempel bruke en todelt logg til hvert oppslag i boken.

Noen sentrale begreper Fra kap. 5 i Barnelitteratur – sjangrar og teksttypar Multimodal/sammensatt tekst Oppslag Ikonotekst Det symmetriske ikonotekstprinsippet Det komplementære ikonotekstprinsippet Det tolkende ikonotekstprinsippet Paratekst Verdiperspektivering (Les mer om perspektiv i kap. 9 ”Teiknefilm”). Her kan du også lese om bilde og bildeutsnitt Les om Snill på s. 128-130

Noen aktuelle nettsider www.barnebokkritikk.no www.onskebok.no www.svinepelsen.no http://www1.nrk.no/nett-tv/klipp/226777 Bokprogrammet på NRK om farlige bøker. Her kan du blant annet se et intervju med Gro Dahle og en forfatteropptreden med Reidar Kjelsen

Tenkepause Hva synes du er de viktigste grunnene til å lese bøker for barn?

Hvorfor skal vi lese bøker for barn? Hygge Selv om det kan være vanskelig å måle hva barnet tilegner seg av opplevelser og lærdom ved å lese bøker, er det grunn til å tro at det på en god måte utvikler barnets Språk Tenkeevne og forståelse Fantasi og kreativitet Sosial orienteringsevne og kunnskap om verden Følelser

Hvorfor er høytlesning viktig? Høytlesning gir barna et bedre grunnlag for begynnerinnlæringen i lesning. Lærerens høytlesning styrker elevenes lytteferdighet. Lærerens høytlesning stimulerer elevenes interesse til å lese selv. Høytlesning for elevene øker deres ordforråd. Høytlesning for elevene forbedrer deres leseforståelse. Lærerens høytlesning gir grunnlag for et generelt bedre språklig nivå blant elevene. Høytlesning for elevene gir bedre grunnlag i skrivning. Måten å lese høyt på.