Dagsaktuelle tema i et sosiologisk lys: Globalisering Vår 2005 Marko Valenta

Common sense (CS) Alminnelig, dagligdags og uorganisert forståelse Globalisering brukes ofte som en unnskyldning for upopulære avgjørelser i politikk og næringsliv Mens sosiologene er uenige, har mange i media, politikk og næringsliv samme forståelse av hva globalisering er Men det er klare motstridende syn på om globaliseringen er god eller ond Globalisering har blitt en klisjé fordi det brukes i nesten alle sammenhenger, som et moteord

Common sense om globalisering Globalisering handler om økonomi Globalisering påvirker alle likt, folk blir likere Globalisering skaper fattigdom og ulikhet Globalisering gjør verden mindre (flodbølgekatastrofen er den mest aktuelle eksempel) Globalisering gir valgmuligheter for konsum og identitet fra en global kultur (større utvalg og flere referanser) Globalisering er uunngåelig og kan ikke styres Globalisering svekker nasjonalstat og velferd (liberalisering for å kunne mestre den internasjonal konkurransen).

Sosiologi: Definisjoner av globalisering ’Globalisation can thus be defined as the intensification of worldwide social relations which link distant localities in such a way that local happenings are shaped by events occurring many miles away and vice versa.’ (Giddens 1990) kan dere gi meg eksempler? ‘Globalization as a concept refers both to the compression of the world and the intensification of consciousness of the world as a whole’ (Roland Robertson, 1992) kan dere gi meg eksempler?

Globaliseringskrefter – hva driver utviklingen? Økonomi: Handel, kapitalbevegelser, arbeidsmarked (Transnasjonale selskap) Teknologi: Infrastruktur, særlig IKT. Politikk: Samarbeid og globale organisasjoner (FN, OECD- Organization for Economic Cooperation and development, WTO- world trade org) Miljø: Globale problem og samarbeid Sivilsamfunn: interesseorganisasjoner (NGO) Kultur og informasjon: Ideer og trender, media og kunnskap (TV, WWW)

Globaliseringskonsekvenser - spørsmål i sosiologien Kulturell ensretting eller nytt mangfold? Mister nasjonalstaten makt og betydning? Økt velstand eller økt ulikhet og fattigdom? Er globalisering noe nytt? Nye fellesskap: lokale eller globale? Valg, politiske beslutninger eller ’tvang’? Muligheter eller begrensninger? Hvordan påvirkes identiteten vår?

Uenigheter – også i sosiologien Årsaker og virkninger Hvor ny er globaliseringen? Optimisme eller pessimisme? Muligheter, gevinster, vekst, selvrealisering, valgfrihet Begrensninger, fattigdom, terror, miljøproblemer, utbytting, avmakt Avhenger av hvem vi ser på og hva vi er opptatt av ved globalisering

To motpoler: A) Hyperglobalistene Globalisering som et faktum Verden har gått over en terskel, og vi lever nå i en ny, global og grenseløs epoke Nasjonalstaten svekkes, økonomien løsrives Konvergens: Globalisering fører til økt likhet mellom samfunn, særlig i form av at liberale idealer tar over Teknologi og nyliberalisme er drivkrefter

To motpoler: B) Skeptikerne Globaliseringen er ikke noe nytt, og må sees i historisk lys Fattigdom og ulikhet øker, i og mellom land Regionalisering heller enn globalisering Globalisering gjør ikke alle land like – nasjonale modeller gir ulike versjoner av globalisering Det er for snevert å se bare på økonomi

Teorier og begreper I: ’Glokalisering’ Roland Robertson (1992) Om hvordan globale hendelser velges, filtreres og tolkes lokalt Skotsk avis etter Titanic (1912): ’Aberdeen man lost at sea’ Globalisering er ikke en ’uimotståelig kraft’ som virker likt alle steder – mennesker tar ikke passivt i mot alle påvirkninger utenfra. Folk spiser på McDonalds i Trondheim og i Kuala Lumpur, men fortolker ikke denne erfaringer på samme måte. Bønder i EU og bønder i u-land har ulike lokale fortolkninger av internasjonale naedelsavtaler.

Teorier og begreper II: ’Risikosamfunnet’ Ulrich Beck (1986, 1997) Ting vi gjør får uforutsette konsekvenser, disse gir økt risiko i moderne samfunn Vanskelig å beregne effekten av mange ukoordinerte enkelthandlinger Uklare, globale farer og trusler får lokale reaksjoner som skaper nye uforutsette konsekvenser Eksempel: ’the patriot act’ som reaksjon på terrorangrepet som fører til større overvåking av egen befolkning. En vet ikke hva slags konsekvenser (på nasjonalt og internasjonalt nivå) dette kan ha.

Teorier og begreper III: tid og rom Tid og rom ’krymper’ Hvorvidt noe er ’fjernt’ og ’nært’ avhenger av tiden det tar å komme dit Hastighet blir sentralt… Hastighet avhenger av teknologi… Som igjen avhenger av hva vi har råd til Fysisk nærhet ikke nødvendig for kommunikasjon Men mye kommunikasjon er enveis (kommer storsett fra dem som dominerer)

Aktuelt I: Kultur, konsum, identitet – fritt valg fra globalt koldtbord? CS: En global kultur tar over for det lokale Er engelsk fotball, IKEA, amerikanske tv-serier og musikk blitt del av en felleskultur? Øker globalisering vår valgfrihet? Avhengig av penger! Alle er ikke ’koblet opp’ Globalisering gir nye referansegrupper: vi sammenligner vår livsstil med andre gjennom forbruk, media, reiser, reklame Økt individualisme?

Aktuelt II: Blir verden mindre? CS: verden krymper Vi har kunnskap om og kan reise til alle hjørner av verden Media gir kunnskap uavhengig av tid og rom Men: Oppmerksomheten vi gir ulykker og elendighet er omvendt proporsjonal med geografisk og nasjonal avstand. Vi er på Internet, men bruker stort sett Dagbladet, ikke NY Times og CNN for å holde oss oppdatert Det lokale er fremdeles viktig – vi trenger røtter i tillegg til føtter.

Aktuelt III: Velferdsstaten CS: velferdsstaten trues av globalisering Endringer i velferdsstaten forklares gjerne med globalisering: Konkurranse om kapital gjør at politikere bøyer seg for press om lave skatter Men økonomisk globalisering er ikke eneste faktor. Endringene er et samspill mellom indre og ytre krefter Liberalismen er ikke blitt enerådende. Nasjonale forskjeller består også i velferdsmodeller.

Aktuelt IV: vinnere og tapere CS: Ulikheten øker med globalisering Ulikhet mellom land: Er fattigdom resultat av globalisering eller av at land ikke globaliseres? (Attac vs liberalister) Ulikhet mellom grupper: Kapitalen (bedriftene) er globale og kan flytte dit forholdene er gunstige, arbeidskraften forblir mer lokalt bundet. Fri flyt gjelder ikke alle! (Resurssterke individer og nasjoner) Globalisering har ulike virkninger for ulike mennesker – avhengig av ressurser, tid og rom Frihet for noen, tvang for andre

Aktuelt V: globaliseringsmotstand CS: Terror og protestbevegelser er globaliseringens motsats Attac: globalisering er noe vi kan påvirke Anti-globaliseringsbevegelsen er selv en del av globaliseringen Fundamentalisme, terror og nasjonalisme kan sees som reaksjon mot globalisering, men er også del av globaliseringen Dette utgjør også felles, globale problemer

Norge og globalisering CS: Myndighetene mister makt over økonomi og politikk Noen norske bedrifter flytter ut produksjonen Internasjonal økonomi påvirker norsk økonomi og politisk handlingsrom: priser, renter, valuta… Land og steder konkurrerer om å være konkurransedyktige og attraktive 75-80% av norsk handel er med Europa – er det globalisering? Stadig flere utdannes i utlandet, men hvor? Regionalisering vs globalisering

Konklusjon: Sosiologi og globalisering Globalisering er en samtidsdiagnose, og vi må finne ut hva det betyr for oss i praksis, og hvordan vi forklarer nye gjensidige avhengigheter og nye sosiale fellesskap Globaliseringen har en historie, men noe er nytt i dag Sosiologer må studere konkrete prosesser og praksiser Det finnes en lettleselig temaside om globalisering på nettet; http://rorg.no/rorg/Tema/Globalisering/temaglob.htm Artikkelen fra avisa om globalisering som ble brukt på forelesningen http://216.239.59.104/search?q=cache:r4L20iKvB7sJ:http://www.vg.no/pub/vgart.hbs%3Fartid%3D218016+globalisering