Den realistiske romanens fødsel HR/JBI 30. mars 2011

Intensiv lesing Ekstensiv lesing Spesielt var det farlig for kvinner i drive ekstensiv lesing, for kvinnene var ”de som har langt flere ledige timer til tidsfordriv enn mennene, og det er kvinnene som med sin livligere ånd og sterkere fantasi kun sjelden og med ulyst dveler ved alvorlige ting” (anonym kilde fra 1795, her sitert fra Kittler 1987 s. 148).

Dannelsesidealer ”Dannelsesborgerskapet” Kjennskap til kultur skal gjøre mennesker både klokere og moralsk bedre Ikke bare er kunnskaper i seg selv verdifullt, men kunnskaper er viktig som grunnlag for evne til selvrefleksjon Ideen og håpet er: Gjennom å lese litteratur og tilegne seg andre kulturelle verk og opplevelser, skal mennesket dannes og utvikle seg til et fritt og forstående vesen ”åndselite”

”Leserevolusjonen” på 1700-tallet

”A library amasses books; an encyclopedia condenses them.” Et leksikon signaliserer at kunnskap kan ordnes og systematiseres på oversiktlig måte og kan samles til en overskuelig Enhet Dilemmaet med korte og lange artikler

Encyklopedi eller kommentert leksikon over vitenskap, kunst og håndverk ( ) 28 store bind artikler og 2885 bilder Blant de i dag mest kjente ”encyklopedistene” var Diderot, d’Alembert, Rousseau, Voltaire og Montesquieu og Holbach (ca. 150 medarbeidere) Geografi ble svært grundig dekket av en rekke artikler, historie derimot ble ikke prioritert

Et av målene var å bryte muren av uvitenhet mellom på den ene siden kultiverte lesere innen borgerskap og adel og på den andre siden håndverkere, bønder og andre arbeidsfolk

Det ble solgt ca eksemplarer av Encyklopedien – den største kommersielle boksuksessen i Europa inntil da (overskudd på 2,5 millioner pund) Rasjonalismen som elitefenomen; opplysningstiden Voltaire: ”De som kan få deg til å tro på absurditeter, kan få deg til å begå grusomheter”

Sekularisering Jeremy Bentham

Sade omtalte i Historien om Juliette ( ) mennesket som ”en elektrisk strøm” som kan prise seg lykkelig når det er kvitt all sin religiøse angst Marki de Sade

Følsomhetens tidsalder Laurence Sterne: A Sentimental Journey through France and Italy (1768) Henry Mackenzie: The Man of Feeling (1771) Jean-Jacques Rousseau: Den ensomme vandrers drømmerier ( ; utgitt posthumt)

Romanens oppkomst: den realistiske og psykologiske romanen – den yte og den indre verden ”novel”: ny ”romance”: på folkespråkene, ikke latin

Ian Watt: The Rise of the Novel Romanpersonenes navn: Tom Jones, Joseph Andrews, Pamela, Fanny Hill (borgerskapets økende dominans, nær lesernes egen sosiale sfære) Realistisk: lever på bestemte steder, til bestemte tider, i gjenkjennbare fysiske og sosiale omgivelser som beskrives i detalj Hovedpersonenes valg og langsiktige mål driver handlingen framover

Intime hjerteanliggender hos vanlige mennesker som leserne kunne identifisere seg med ”Sentimentale” romaner: både beskriver og vekker følelser og lidenskaper

Portrett av Madame de Pompadour (1756) av François Boucher Den tyske grevinnen Auguste Stolberg: ”Jeg kan snart min Werther utenat. Å, det er da en guddommelig bok!”

Nyanserte psykologiske portretter – en stor tradisjon begynner

Fanny Burney: Evelina: Or The History of a Young Lady’s Entrance Into the World (1778) Daniel Defoe: Moll Flanders (1722) John Cleland: Fanny Hill, or the Memoirs of a Woman of Pleasure ( ) Mary Hays: Memoirs of Emma Courtnay (1796) – ”a novel which shockingly presented its heroine in active sexual pursuit of a male”

Brevroman: en roman som (hovedsakelig) består av brev, enten alle brevene er skrevet av hovedpersonen eller de er skrevet av mange personer i romanens fiktive verden Få signaler om fiksjon Hver av personene i romanen har ikke det overblikket som vi lesere får gjennom å se alle brevene i sammenheng Brev forsvinner, mistes, blir funnet igjen lenge senere … Sjangerbudskap: man bør ikke være alene med sine følelser, men dele dem med andre

Johann Wolfgang von Goethe: Den unge Werthers lidelser (1774)

Georg Christoph Lichtenberg: ”furor Wertherinus” Klesmote, parfymemerke m.m. Napoleon hadde romanen med seg under felttoget i Egypt Over tjue år senere at fortalte han til Goethe at han hadde lest romanen hans sju ganger

Pierre Choderlos de Laclos: Farlige forbindelser (1782)

Daniel Defoe: Robinson Crusoe (1719)

Robinsonade – en ”desert island story” (anonym:) The Adventures and Surprising Deliverance of James Dubourdieu and his Wife from the Uninhabited Part of the Island of Paradise (1719) Johann Schnabel: Øya Felsenburg ( ) Johann Heinrich Campe: Robinson den yngre: En lesebok for barn (1779) Johann Wyss: Den sveitsiske familie Robinson (1812) Vilhelm Falck-Ytter: Haakon Haakonson: En norsk Robinson (1873) Michel Tournier: Fredag, eller Gjenfødelsen (1967) James Graham Ballard: Concrete Island (1974) – hovedpersonen strander på en trafikkøy og må overleve med det han finner der

Pikareske innslag Henry Fielding

Samuel Richardson Selvstendig boktrykker

Robert Bierman: Clarissa (1991)

“With a budget of over £3 million, filming on Clarissa began 29 Apr 1991 and continued for 16 weeks until 19 July Locations included several large country houses (one in the north of England, another near Stratford, and a third in Hampstead). Some exteriors were shot outside The Inns of Court in London but much of the filming was done at London’s Ealing Studios, where a three-storey Georgian house was specially constructed for the series.”

”Heritage film” (kulturarvfilm?) Higson, A. (2003). English heritage, english cinema: Costume drama since Oxford: Oxford University Press. Produksjonsselskapet Merchant & Ivory BBC

Cyril Cokes og Fay Weldon: Pride and Prejudice (1980) Charles Sturridge et al.: Brideshead Revisited (1981)

“Heritage films, by contrast, concentrate on the careful display of historically accurate dress, and decor, producing what one might call a ’museum aesthetic’ ” ”attempted authenticity”

“slow pace and the National Trust- type setting [...] often seen as distinguishing features of the genre” “an atmosphere of slowness, peacefulness, stability” “an aesthetization of ‘a purely white Englishness’ and an aristocratic world” (Thompson 2003 s. 23)

Pamela, Or the Virtue Rewarded (i to bind, 1740 og 1742) Skulle egentlig skrive en brevformularbok – en brevsamling for folk som ikke er vant til å skrive brev

Pamela: handling fra adelsmiljø Handlingen sett gjennom en ung kvinnes øyne Dagboknotater (når hun er innesperret) og brev til foreldrene R. kalte senere en av sine litterære praksiser i Pamela for ”writing, to the moment”

”I have been scared out of my senses; for just now, as I was folding up this letter in my late lady’s dressing-room, in comes my young master!” Betroelser og selvrefleksjon

En tydelig moral: den lettsindige libertineren (mannen som er ute etter nytelse) må bøye seg for den dydige puritaneren (kvinnen Pamela) Fra umoralsk sanselighet til ekteskapelig kjærlighet Driftsfornektelse; moralsk styrke framfor drift

Didaktisk litteratur: belærende, med en god moral Omtalt positivt fra prekestolen Fikk også legitimitet ved å gi en retorisk (ut-)dannelse: å lære leserne å uttrykke seg ekte og følelsesrikt i brev

Richardson brevvekslet med noen av sine kvinnelige lesere, og en del brev ble trykt i senere utgaver av romanen Pamela var egnet til å tiltrekke ulike typer lesere

Salgskampanjer, bl.a. sponset kanskje R. en pamflett (Pamela Censured) som kalte romanen pornografisk og prøvde å bevise det

Som føljetong (med flagging da Pamela ble gift) Pamela, del 2 (1742): Pamela som gift En roman og en slags håndbok i omgang med ektemenn

Askepott-motivet ”Rags-to-riches” R. bare tilsynelatende puritansk? Anti-pamelistene mente at Pamela var slu og beregnende Dyd eller taktikk? Boka ble hånlig kalt “a conduct book for successful husband-hunting”

Kopier, parodier En samtidig av R.: “Labours of the press i Piracies, in Criticisms, in Cavils, in Panegyrics, in Supplements, in Imitations, in Translations, &c, beyond anything I know of.”

Henry Fielding: An Apology for the Life of Mrs. Shamela Andrews (1741; ofte forkortet til Shamela) ”sham” = falsk, hyklerisk Om P.s list for å bli gift Triumferer i sine brev til moren

Eliza Haywood: Anti-Pamela: Or, Feign’d Innocence Detected (1741) James Parry: The True Anti-Pamela (1741) George Bennet: Pamela Versified (1741) Joseph Dorman: Pamela: Or, Virtue Rewarded. An Opera (1742) Mock-Pamela (1750) – anonym komedie

Henry Fielding: Joseph Andrews (1742) Pamelas bror og like dydig Skriver brev til søsteren Erotiske angrep fra en enke (jf. Josef og Potifars hustru) Personer skildret med avstand og ironi Lady Booby (dustemikkel) Mrs Slipslop (sludder og vrøvl)

Litterære biprodukter “PAMELA, a new Fan, representing the principal Adventures of her Life, in Servitude, Love, and Marriage” (lansert 28. sept. 1741) Avisannonse i London i 1745: “This is to acquaint all Gentlemen and Ladies, That there is to bee seen, without Loss of Time, at the Corner of Shoe-Lane, facing Salisbury-Court, Fleet-Street, PAMELA; or, Virtue Rewarded. Being a curious Piece of Wax-Work, representing the Life of that fortunate Maid [...]. The whole containing above a hundred Figures in Miniature, richly dress’d, suitable to their Characters, in Rooms and Gardens, as the Circumstances require, adorn’d with Fruit and Flowers, as natural as if growing. Price Sixpence each.”

Også som fransk bok for å lære språket Tospråklig italiensk utgave

Beundringen av romanen var enorm, i mange land Den tyske dikteren Christian Gellert skrev midt på 1700-tallet dette hyllingsverset om Richardson: ”De verkene han skapte, kan ingen tid legge øde, De er natur, smak, religion. Udødelig er Homer, ennå mer udødelige hos de kristne Briten Richardson”

Leseren får et dobbelt perspektiv på mange hendelser – nå (mens det skjer) og senere (Pamelas funderinger og tolkninger i etterkant) – og lærer som Pamela at hendingers sanne betydning ikke nødvendigvis viser seg i nået Også leseren lærer mistenksomhet

”Det personlige er politisk”

Janice A. Radway: Reading the Romance: Women, Patriarchy and Popular Literature (1984)

”Hver serieroman leses av tre-fire personer. Til sammen blir dette altfor mange lesere, og dertil av feil type. Ikke bare er de kvinner – lettrørte drømmere under leselampa. De har også lav utdannelse og bor på landet. Hjelpepleiere, kassadamer, uføretrygdede husmødre i Troms og Finnmark. Hvor er vi da? Veldig, veldig langt fra Kunstnernes Hus og Aschehougs hage. […] Jamfør Aftenpostens Terje Stemlands siste ord i sitt slakt av ei bok i Frids ”Sønnavind”-serie: ”Jeg opplever ikke dette som en estetisk tekst, for den mangler bibetydninger, motstand, den direkte meddelelse er aldri utilslørt.” Hadde en anmelder kritisert Ole Ivars eller ”Hotel Cæsar” på samme måte, ville vedkommende framstått som åndsnisse uten sjangergehør.” (Kjetil Rollness på dagbladet.no )