5. Organisasjoner, individer og grupper

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Parsons og Merton Dahrendorf Luhmann, og differensiering
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Tilgjengelighet for alle til informasjons- og kommunikasjonsteknologi IT Funk Strategi for forskning og innovasjon.
Ideseminar Universell utforming, miljø og bærekraft Kreativitet og nytenkning Sagene samfunnshus, 6 -7 desember 2005 Utfordringer og bakgrunn for seminaret.
ISO 9000:2000 Prosessorientering v/Per L. Berge Excellence Norway
Personalledelse Det samlede arbeid med å planlegge, anskaffe, utvikle, belønne og anvende menneskelige ressurser for produktive formål.
Samfunnskunnskap - Makt
Prosjektorganisering
Figur 1.1 Dag-til-dag-ledelse i et helhetsbilde i organisasjonen, hvor IT organisasjonen er dominert av virksomhetsperspektivet (Kilde: Bo Hjort Christensen,
Gruppepsykologi.
MEDARBEIDERSAMTALEN Planleggings-samtalen Oppfølgings-samtalen
Levende HMS-system – hva betyr det i praksis?
Sosiologi i barnehagen
Outsourcing av oppgaver som gjelder myndighetsutøvelse Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
10. Organisasjoners effektivitet
11. Legitimitet og makt Påstandene:
8 Mål og strategier Påstandene:
7. Motivasjon i organisasjoner
Hovedtyper av ledelsesteorier:
1. Innledende påstander om organisasjoner
Om organisasjoner.
Introduksjon og brukerveiledning Hensikten med MACS er å tilby et system for å klassifisere hvordan barn med cerebral parese bruker hendene når de håndterer.
Definere og velge hovedmål og delmål
Tjenesteorientert arkitektur Hvordan statistikkproduksjonen støttes og forbedres av en tilpasset IT arkitektur Nordisk statistikermøte København.
Planlegging og organisering av boligsosialt arbeid
Administrative omorganiseringer i høyere utdanning: Fra omorganisering som «løsning» til omorganisering som «læring»? Bjørn Stensaker.
Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. Erfaringer med SAP Seminar Åse Berg Studie- og forskningsseksjonen SVT-fakultetet.
Pål Berg Handelshøyskolen BI
Erik Oddvar Eriksen ARENA Senter for europaforskning, UiO Er post-nasjonalt demokrati mulig?
Veileder i Trepartssamarbeid
Lederstil og Motivasjon.
Roller og synsvinkler Bente Erlien
ORGANISASJON OG PROSESSER Kjetil Hoff Partner Innsikt1 AS.
Kirsten Ribu - HiO Om organisasjoner, arbeid og datamaskiner. Kirsten Ribu Samfunnsinformatikk –
26. august 2003 HLED1101 Innføring i helseledelse og organisering Forelesning 2: Primærhelsetjenesten – historien og dagens organisering Terje P. Hagen.
Senter for teknologi, innovasjon og kultur (TIK) - Universitetet i Oslo ORGANIZATIONS AND KNOWLEDGE TIK ESST Module 4 Jon Vatnaland.
HVA ER ORGANISASJONSSTRUKTUR?
MAKT OG ORGANISASJONER
Organisasjonsteori - omgivelser
Konflikthåndtering. Fra Inkluderende arbeidsliv.. Konflikter er en naturlig del av et arbeidsmiljø. Konflikten i seg selv er ikke en negativ arbeidsmiljøfaktor,
Lederdialog 8. – 10. juni. Samlingens innhold Status: Hvor er vi? Hvor langt er vi kommet? Hva er særlig viktige utfordringer fremover? Refleksjon: Hvordan.
Universell utforming UU i kommunene. Hva er Universell Utforming (UU)..?? Universell utforming i kommunale planer Praktisk diskusjon.
Sosial ulikhet og goder Goder og byrder fordeles av noen Og noen har mer makt til å bestemme fordelingen enn andre I alle samfunn er godene ulikt fordelt.
Framtidens ledelse i kommunene
Tema: Bedriftsutvikling 1.3. Organisasjonsutvikling
Gruppepsykologi.
Hvordan lese rapportene
Organisering, erfaringer og utfordringer
Organisering, erfaringer og utfordringer
Kapittel 1 SAMSPILL.
Framtidens ledelse i kommunene
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
Kapittel 11 Grupper og team
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
Stian Biong Fagsjef Byrådsavdeling for eldre, helse og arbeid
Hva skjer i programmet nye Kristiansand
10. Organisasjoners effektivitet
Organisasjonsstruktur
Samling 2 klasse 5, Tromsø 28. – 30. april 2015
Organisasjonsteorier i et historisk perspektiv
7. Motivasjon i organisasjoner
12. Organisasjonsutvikling
3. Organisasjonsstruktur
12. Organisasjonsutvikling
Grunntanke - organisasjonsforståelser
Kap. 9 Organisasjonens omgivelse
7. Motivasjon i organisasjoner
Hovedtyper av ledelsesteorier:
Utskrift av presentasjonen:

5. Organisasjoner, individer og grupper Argyris (1957) mener at den formelle strukturen i organisasjoner gjør at de ansatte kjenner seg som avhengige, underdanige og passive. Å arbeide i en organisasjon innebærer at individet må gi avkall på en del av sin frihet. Etzioni (1975) forklarer relasjonen mellom individet og organisasjonen ved hjelp av uttrykket engasjement (tilhørighet).

2. Grupper Definisjon og typer av grupper En formell gruppe er en samling mennesker som har fått tildelt bestemte arbeidsoppgaver eller mål, samt regler for sin virksomhet. Med uformell gruppe menes at det ikke finnes noen som har bestemt at gruppen skal etableres og heller ingen bestemte arbeidsoppgaver, mål eller regler. Gruppenormer en av forutsetningene for gruppens eksistens, mener Allport (1962). Den konformitet som ofte kan observeres i grupper, er sannsynligvis mer et resultat av gruppefenomenet enn en årsak til det. Grupper påvirkes av hvem som er med i gruppen. Gruppedynamikk: Det er alltid én eller noen få som påvirker de andre mest.

3. Konflikter i organisasjoner Konflikter tilhører en av de mest vanlige, menneskelige erfaringer. Konflikter finnes: Sosiale konflikter er universelle og konflikter i arbeidslivet skyldes at makt og autoritet er ulikt fordelt i organisasjoner. Coser (1958) definerer konflikt som «... en kamp hvor målene til de stridende parter ikke bare er å oppnå ønskede verdier, men også å nøytralisere, skade eller eliminere sine motstandere». Hvilke viktige elementer inneholder definisjonen?

4. Ledelse og konflikt Konflikter er i seg selv ikke av det onde, men de kan ha konstruktive eller destruktive virkninger avhengig av hvordan de håndteres. Ledere må bidra til løsning av alle ødeleggende, mellommenneskelige konflikter i egen organisasjon. Dahrendorf (1969) hevder at det er en innebygd konflikt mellom ledere og underordnede i alle organisasjoner. Når endringer i organisasjonen er nødvendige, kan man ved hjelp av konflikter skape den impuls som kan sette endringen i gang. Konflikter kan være negative, men også positive for organisasjoner.

1. Organisasjonsstruktur og strukturens dimensjoner [ROP-NOP.LKP]

1. Organisasjonsstruktur og strukturens dimensjoner [ROP-NOP.LKP] Strukturen beskrives gjennom graden av spesialisering, formalisering og sentralisering/ desentralisering.

Organisasjonsmodeller I en linjeorganisasjon er det entydig hvem som er overordnet andre personer eller hvilken avdeling som er overordnet andre avdelinger.

I en linje- og stabsorganisasjon har organisasjonen en eller flere staber. En stab er en støttefunksjon (servicefunksjon) som gir råd til ledelsen og andre avdelinger (f. eks. Personalavdeling, IT-avdeling). Staber kan altså ikke bestemme over andre avdelinger. I en divisjonsorganisasjon deles organisasjonen i to eller flere divisjoner. Hver av disse kan organiseres som linjeorganisasjon og/eller linje- og stabsorganisasjon.

3. Mintzbergs strukturbegrep Mintzberg (1979): Enhver menneskelig aktivitet gir opphav til to fundamentale og motsatte krav: (1) arbeidsdeling og (2) koordinering. Mintzberg (1979, 1993) beskriver organisasjonsstrukturen ved hjelp av tre komponenter: (1) koordineringsmekanismer, (2) organisasjonsdeler og (3) organisasjonsmodeller.

Organisasjonsdeler

Mintzbergs fem organisasjonsmodeller (1) Enkel struktur. Den strategiske ledelsen dominerer og koordineringen skjer gjennom direkte oppsyn. (4) Divisjonalisert form. Linjeledelsen dominerer og standardisering av produktene utgjør koordineringen. (3) Profesjonelt byråkrati. Den operative kjernen dominerer og koordineringen skjer ved hjelp av standardisering av kunnskaper hos de ansatte. (2) Maskinbyråkrati. Teknostrukturen dominerer og koordineringen skjer ved hjelp av standardisering av arbeidsprosessen. (5) Adhocrati. Støtte- og service-enhetene dominerer og koordineringen skjer gjennom gjensidig tilpasning.

5. Organisasjoners struktur og funksjon Strukturen i en organisasjon er bestemt av ledelsen. Et organisasjonskart viser hvem som utfører de ulike arbeidsoppgavene, hvem som er overordnet/underordnet hvem, hvordan ordrer formidles nedover og hvor mange underordnede en person på høyere nivå har (kontrollspenn). Det er store avvik mellom struktur (form) og hva som faktisk gjøres (funksjon) i en organisasjon. Strukturen er ikke årsak til effektivitet i organisasjoner. Omorganisering (en ny struktur) vil sannsynligvis ikke føre til (økt) effektivitet i organisasjonen.