Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo Litt av hvert som henger sammen - interaksjonsmodeller i moderne psykologi Anders M. Fjell Psykologisk Institutt Universitetet i Oslo

Hva kan psykologien gjøre for skolen? Hvordan påvirkes en elev av skolen? Hvordan påvirkes skolen av eleven? Hvordan henger de to overnevnte punktene sammen?

Begreper og navn vi skal innom Adferdspsykologi Klassisk betinging Operant betinging Lært hjelpeløshet Personlighet Intelligens Interaksjonsmodeller Watson Skinner Eysenck Seligman Piaget Vygotsky

Modeller for å forstå forholdet mellom personen og miljøet

Miljøet i sentrum Omverdenen Barn

John B. Watson – klassisk betinging

Albert og rotta Høy lyd Gråt Glede Syn av rotte Ubetinget stimulus Ubetinget respons Høy lyd Gråt Glede Syn av rotte Ubetinget respons Ubetinget stimulus

+ Albert og rotta Høy lyd Gråt Syn av rotte Ubetinget stimulus Ubetinget respons + Gråt Syn av rotte Ubetinget stimulus

Albert og rotta Betinget stimulus Betinget respons Syn av rotte Gråt

Albert og rotta Watson som plager Albert

B. F. Skinner - Operant betinging

Forsterkning: - alle konsekvenser av en handling som gjør det mer sannsynlig at handlingen gjentas

Skinnerboks

Skinnerboks

Skinnerboks

Når operant betinging ikke mestres: -lært hjelpeløshet Martin Seligman

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment Elektrisk gulv Ikke elektrisk gulv

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 1 Elektrisk gulv Ikke elektrisk gulv

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 1 Elektrisk gulv Ikke elektrisk gulv

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 1 Elektrisk gulv Ikke elektrisk gulv

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 2 Elektrisk gulv Ikke elektrisk gulv

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 3 Elektrisk gulv Ikke elektrisk gulv

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 3 Resultat: Hunder som hadde vært utsatt for en situasjon der det ikke var mulig å flykte, klarte ikke å flykte når de senere fikk muligheten til det Disse hundene ble tiltaksløse, nervøse og viste tydelige tegn på depresjon Dette er tatt som en indikasjon på at manglende tro på å kunne påvirke sin egen situasjon er et viktig trekk ved depresjon

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 3 -Resultatene fra Seligmans første hundeforsøk er senere replisert ved andre dyreforsøk. - Man observerer tilsvarende effekter hos mennesker

Lært hjelpeløshet: -Seligmans hundeeksperiment: Situasjon 3 Hundene klarte ikke overgangen fra klassisk betinging (Situasjon 2) til operand betinging (Situasjon 3): De hadde fått ødelagt muligheten til å lære.

Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori

Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori Modellæring vil si at man kan lære av å se på andres handlinger og hvilke konsekvenser det får for dem. Hvis man ser andre bli belønnet for en adferd, kalles det vikarierende forsterkning.

Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori The Bobo-doll experiment

Bandura: Sosial-kognitiv læringsteori ”The woman punched the clown, shouting “sockeroo!”  She kicked it, sat on it, hit with a little hammer, and so on, shouting various aggressive phrases.  Bandura showed his film to groups of kindergartners who, as you might predict, liked it a lot.  They then were let out to play.  In the play room, of course, were several observers with pens and clipboards in hand, a brand new bobo doll, and a few little hammers. And you might predict as well what the observers recorded:  A lot of little kids beating the daylights out of the bobo doll.  They punched it and shouted “sockeroo,” kicked it, sat on it, hit it with the little hammers, and so on.  In other words, they imitated the young lady in the film, and quite precisely at that.”

Miljøet i sentrum Omverdenen Barn

Personen i sentrum Omverdenen Barn

Eysenck – Personen i sentrum Hans Eysenck is probably best known as a controversialist. He has received acclaim and criticism from colleagues and seems to strive more from the latter. 

Eysenck – Personen i sentrum

Eysenck – Personen i sentrum

Eysenck – Personen i sentrum

Personen i sentrum - Det finnes en biologisk basis for intelligens og personlighet, og denne er delvis arvet

Personen i sentrum: Intelligens Bouchard og McGue (1981) analyserte 111 studier av familielikhet i intelligens. Jo flere gener to familiemedlemmer delte, jo høyere er korrelasjonen mellom deres IQ scorer (en polygenetisk arvelighet). Bouchard og McGue mener at det finnes en klar miljømessig komponent, men at størrelsen på korrelasjonen ikke kan forklares på basis av en miljøsmessig hypotese alene.

Personen i sentrum: Personlighet Personlighet refererer til en persons tendens til å tenke, føle og handle på visse måter på tvers av ulike situasjoner og tidspunkter

Personen i sentrum: Personlighet Arv Miljø

Personen i sentrum: Personlighet Miljø Arv

Personen i sentrum: Personlighet Delt familiemiljø Arv Ikke-delt familiemiljø

Personen i sentrum: Personlighet = ikke-delt familiemiljø venner, klasseforstander, fotballtrener, osv. venner, klasseforstander, fotballtrener, osv. Barn 1 Barn 2 Samme mor, far, besteforeldre, sosioøkonomisk status, osv = delt familiemiljø

Personen i sentrum: Personlighet Delt familiemiljø Arv Ikke-delt familiemiljø

Personen i sentrum: Personlighet 20% Feil 40% 35% 5% Delt familiemiljø Ikke-delt familiemiljø Arv

Person versus Miljø Miljøet i sentrum Barn Omverdenen Personen i sentrum Person: Eysenck, tradisjonelle genetiske modeller, personlighetsmodeller (finn eksempler fra psykologi og i praksis, og se om noe i boken ligner) Barn Omverdenen

Reaktiv interaksjon Barn 1 Omverdenen Barn 2

Reaktiv interaksjon Barn 1 Hendelse i miljøet Barn 2

Reaktiv interaksjon Reaksjon Barn 1 Hendelse i miljøet Barn 2 Reaksjon

Evokativ interaksjon Reaksjon Barn 1 Hendelse i miljøet

Evokativ interaksjon Reaksjon Barn 1 Hendelse i miljøet

Evokativ interaksjon Reaksjon Barn 1 Hendelse i miljøet

Proaktiv interaksjon Miljø 1 Barn 1 Miljø 2

Interaksjonelle modeller Reaktiv interaksjon Evokativ interaksjon Proaktiv interaksjon

Modeller for å forstå forholdet mellom personen og miljøet Evokativ interaksjon Reaktiv interaksjon

Modeller for å forstå forholdet mellom personen og miljøet Evokativ interaksjon Proaktiv interaksjon Reaktiv interaksjon