En forelesning om helse og sykepleie. Cecilie Dale, -03 Helsemodeller. En forelesning om helse og sykepleie. Cecilie Dale, -03

Innledning Helse varierer med mange ulike faktorer Gjennom historien har helsen hatt ulike betydninger for folk Sykdommer er både subjektive og objektive foreteelser i våre liv Eksistensielle opplevelser, er det en del av helsen vår?

Hvordan er helsen din når ”hjertet brister” Innledning, forts. Hvordan er helsen din når ”hjertet brister” Hvem er autoriteter på helsen din? Kan vi være syke og likevel ha god helse?

Helse og historikk Den forhistoriske modellen, en helsemodell Magisk- religiøst syn på helse og sykdom Animistisk, alt har liv og sjel og sammenheng Helse, sykdom, lykke, ulykke, aldring og død – alt ligger i åndenes og gudenes hender, en holistisk tankegang

Helse og historikk, fortsatt Sykdom er straff fra gudene Boten er å komme i harmoni med de krefter som råder i tilværelsen, å adlyde . Helse og sykdom er dermed moralske og åndelige anliggender, mer enn biologiske. Helbredelse skjer gjennom religiøse handlinger Mennesket er ufritt, determinert.

Den jødisk – kristne modellen Mennesket er både god og ond Mennesket er både fritt og determinert Alle mennesker er like mye verdt Menneskeverdet er absolutt, får ikke krenkes Mennesket betraktes holistisk, kropp, sjel og ånd.

fortsatt Livet er en gave fra Gud og det er ikke lov å ta liv, verken ens eget eller andres Troen på evig liv preger også troen på håpet, håpet om evig liv og oppstandelse Dette er en helsemodell, uhelse bør rettes opp, sykdom og plager er moralske anliggender som følge av synden. Dette bør rettes opp og en skal leve i harmoni

Den kinesiske modellen Helse og sykdom betraktes i hovedsak holistisk Er en helsemodell Mennesket er udelbart, nøkkelbegreper er harmoni og balanse (yin og yang) Helse og uhelse ses som fluktuasjoner mellom balanse og ubalanse Dette er naturlige livsprosesser

Mennesket er i grunnen god og rasjonell fortsatt Mennesket er i grunnen god og rasjonell Målet er å være i harmoni med naturen og de religiøse skriftene, og dermed beholde sin sjelelige og kroppslige harmoni. Sykdom og lidelse er noe man skal bekjempe, overvinne sine svakheter Bare den som er herre over eget jeg når helse og harmoni.

De medisinske modellene. Den klassisk greske modellen: Mennesket er et rasjonelt vesen Helsesynet er dualistisk; den skiller mellom kropp og sjel Sjelen er udødelig, kroppen er materie Kroppen får sykdommer og kan dø, sjelen lever evig

Modellen er både en helsemodell og en uhelsemodell fortsatt Mennesket betraktes som både fritt og determinert (forutbestemt av ulike materielle lover) Modellen er både en helsemodell og en uhelsemodell Mennesket søkte etter harmoni i sjel og kropp, men også etter viteskapelig svar på hva sykdom er.

Den biomedisinske modellen Er en utpreget sykdomsmodell Sykdom er organiske prosesser som rammer kroppen og som er objektivt observerbare Modellen er reduksjonistisk, den er opptatt av delene i kroppen/ biologien Legens oppgave er å bekjempe patologien og reparere kroppen

Pasienten behøver ikke være aktiv i helbredelsesprosessen fortsatt Pasienten behøver ikke være aktiv i helbredelsesprosessen Helse defineres negativt, som fravær av sykdom Sjelen inkluderes ikke i modellen, kun kroppen, gener og biologiske prosesser

Den psykosomatiske modellen Menneskesynet er helhetlig i denne modellen, men ikke holistisk og ikke reduksjonistisk Teoriene modellen bygger på er av begge typer (se tidligere) En psykosomatisk teori er Hans Seyles stressteori, en slags likevektsteori Stressutløsere kan være både av psykisk og fysisk karakter.

Den psykosomatiske modellen er en sykdomsmodell, ikke en helsemodell fortsatt Seyle mener at mennesket tilpasser seg hele tiden til de ulike stressfaktorene Hvis det blir for stort press av stressorene blir mennesket sykt, i følge Seyle. Den psykosomatiske modellen er en sykdomsmodell, ikke en helsemodell Fokus er på reaksjoner på sykdom, de psykosomatiske reaksjonene

Helse defineres negativt, som fravær av psykosomatiske sykdommer fortsatt Helse defineres negativt, som fravær av psykosomatiske sykdommer Modellens praktikere benytter seg av mange ulike teorier, men er overhode ikke opptatt av om mennesket er fritt eller ufritt, god eller ond. Den er dog opptatt av menneskets miljø og de påvirkninger dette har på personen.

De psykologiske modellene Psykoanalyse. Freud: Den psykoanalytiske modellen er en uhelsemodell, den er opptatt av alle sider ved den mentale uhelsen Intensjonen er nok å være holistisk, men skiller mellom kropp og sjel og er derfor også dualistisk

fortsatt Freud ser på mennesket som en helhet der både biologiske, psykologiske og sosiale forhold påvirker helsen Sjelen er det virkelige, kroppen er bare et hylster som blir sykt når sjelen lider Freud skiller også mellom fornuft og følelser, man skal helst ha kontroll over sine følelser og styres av fornuften.

fortsatt Freud skiller også mellom det bevisste og det ubevisste, mellom livsdrift og dødsdrift Modellen er deterministisk, alt skjer med en hensikt, et motiv. Mennesket er ufritt, barndomsopplevelser bestemmer hvordan vi kommer til å føle og handle gjennom livet.

fortsatt Mennesket betraktes som ufritt, bundet av drifter (deet), av samfunnets normer (kollektive overjeget) Fornuften (jeget) har store vanskeligheter med å gjøre seg gjeldene, da driftene oftest er sterkere enn jegets fornuft.

fortsatt Det er gjennom psykoanalyse og selvanalyse at mennesket har håp om å få kontroll over sitt irrasjonelle jeg og erstatte det med fornuftens herredømme. Psykoanalysen er kritisk til religion, og avviser at det finnes en Gud. Lidelsens mening er i følge Freud å overkomme den gjennom psykoanalyse

Den behavioristiske modellen. Burrhus Frederic Skinner (1904- 1990) er opphavsmann til denne modellen. Her er mennesket totalt determinert (forutbestemt) av sin livshistorie Dette bestemmes av stimuli og innlærte og forsterkede responser Et menneske er hva hun har lært seg og det finnes ingen frie valg

fortsatt Det er menneskets måte å foreta valg på, innefor det miljø hun lever i som er bestemt. Mennesket har ikke noe indre liv, skallet er tomt og fylles etter hvert som man lever i et bestemt miljø, dvs stimuli hun utsettes for og hva som forsterkes Modellen er reduksjonistisk og hviler på et naturvitenskapelig syn.

fortsatt Modellen er hva vi betegner positivistisk og er mest opptatt av strenge forsøk – kontrollerte eksperimenter og resultatene disse gir. Modellen er verken en helse- eller en sykdomsmodell, men har fokus på begge deler i forlengelsen av atferden til mennesket.

Den humanistiske modellen Mennesket ses som fritt og selv ansvarlig for eget liv og helse Modellen hviler på prinsippet om at mennesket i grunnen er god De hemmende og onde påvirkningene ligger i hovedsak i miljøet

Mennesket er udelelig og i samspill med sitt miljø fortsatt Modellen er holistisk Mennesket er udelelig og i samspill med sitt miljø Modellen er ikke religiøs Og den er en helsemodell, med det friske mennesket i fokus

Ideene i modellen stammer fra USA på 1960- tallet fortsatt Modellen ser på menneskets helsemessige muligheter og ikke dens svakheter eller feil Ideene i modellen stammer fra USA på 1960- tallet Det er den totale helsen som settes i fokus

Nøkkelord er slike som: fullstendig helse totalt velvære livskvalitet fortsatt Nøkkelord er slike som: fullstendig helse totalt velvære livskvalitet Man er mer opptatt av forebygging enn av behandling

Helse ses ikke som en tilstand befridd for sykdom, fortsatt Helse ses ikke som en tilstand befridd for sykdom, men som en prosess hvor velvære og livskvalitet kan variere under prosessens gang.

Det er flere sykepleieforfattere som tilslutter seg denne tankegangen: fortsatt Det er flere sykepleieforfattere som tilslutter seg denne tankegangen: Katie Erikson, Jean Watson, Virginia Henderson, Patterson & Zderad m.fl gjør det Disse- og andre- er innenfor sykepleie opptatt av begrepet caring

Og at deres menneskesyn er altfor romantisert. fortsatt Kritikken: vanskelig å dra en klar skillelinje mellom hva som er vitenskapelig og hva som bare er inspirerende uttalelser. Og at deres menneskesyn er altfor romantisert.

fortsatt Andre har fremsatt kritikk overfor ideen om selvrealisering som er så sentral i den humanistiske modellen: er det et virkelig et sentralt mål for alle mennesker å skulle realisere alle sine potensialer?

Vil det fornekte at det finnes sykdom? fortsatt Videre gis det kritikk mot den sterke betoningen av en er selv ansvarlig for egen helse: Vil det fornekte at det finnes sykdom? Vil det si at når sykdom oppstår så er det din egen feil – alltid?

Innenfor kreft - forskningen har vi sett tendenser til dette: fortsatt Innenfor kreft - forskningen har vi sett tendenser til dette: ”De som ikke blir friske opplever skyldfølelse – de er ikke sterke eller modige nok til å snu sin sykdom til helse” (Tamm- 94)

Fra samfunnsperspektiv er det rettet kritikk: fortsatt Fra samfunnsperspektiv er det rettet kritikk: ”modellen handler mindre om helse og mer om vår kulturs dødsangst og vår redsel for alderdommen”. ”den glorifiserer ungdommen, skjønnhet, den kroppslige og sjelelige helsen – og fra ønskedrømmer skapes en modell for livet”.

Den eksistensielle modellen Modellen er holistisk, og vitenskapelig metode som anvendes er hermeneutikk Modellen forsøker å forstå mennesket i samtlige av hennes eksistensielle dimensjoner Dette skjer ved å se helheten først for så å oppfatte delene i denne helheten

og tolke denne/ - personens indre. fortsatt Man vil forsøke å se individet gjennom innlevelse i hennes livsverden, være delaktig i denne, og tolke denne/ - personens indre. Modellen ligner den humanistiske, begge betoner menneskets frihet og ansvar, mennesket må skape sitt eget liv og gi det mening

fortsatt Modellen befinner seg i grenselandet mellom psykologi, filosofi og teologi. Helse ses på som multifaktoriell og dynamisk, hvert menneske er unikt og har rett til å velge sin egen livsstil og sitt eget verdisystem.

Modellen er en uhelsemodell, fortsatt Modellen er en uhelsemodell, nøkkelord er: lidelse, skyld, fortvilelse, depresjon, angst. Helse oppnår en når en arbeider seg gjennom sine eksistensielle spørsmål. Helse handler her om: mot, frihet, samvittighet, ansvar, kjærlighet, håp og tro.