Kommunens ansvar for helsefremmende arbeid Kari Elisabeth Sletnes, dr.med. MHA Avdelingsdirektør/kommuneoverlege 12. november 2012

Mål samhandlingsreformen En friskere befolkning ved å: redusere sykelighet ved mer og bedre forebygging øke egen mestring Vi skal skape mer koordinerte tjenester og helhetlige pasientforløp Vi skal forebygge mer og gi tidligere hjelp Folk skal få mer av den helsehjelpen de trenger nær der de bor En større del av helseressursene skal brukes i kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten skal få større rom til å videreutvikle sin spisskompetanse Kommunene får et sørge-for-ansvar

Samhandlingsreformen En retningsreform Satse mer påforebyggende og helsefremmende arbeid Større del av tjenestene skal ytes i kommunene Større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene Virkemidler Kommunen får et mer helhetlig ansvar for innbyggerens helse Helse- og omsorgstjenestelov (forebygging i helsetjenesten) Folkehelselov (”helse i alt vi gjør”) Økonomi (kommunal medfinansiering)

Ny folkehelselov Nye krav til oversikt over helsetilstanden Nye plankrav Konsekvens- vurderinger og tiltaksplikt

Formålet med ny folkehelselov Bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller Sikre at folkehelse prioriteres Langsiktig kunnskapsbasert og systematisk arbeid Bedre samordning

5 grunnleggende prinsipper: Utjevning ”Helse i alt vi gjør” Bærekraftig utvikling Føre-var-prinsippet Medvirkning

Det systematiske folkehelsearbeidet Oversikt §5 Planstrategi §6 første ledd Fastsette mål i plan § 6 andre ledd §§ 4 og 7 Tiltak Evaluering §§ 30 og 5

Forebyggende arbeid Kommunene må ta et større ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid Forebygging kan bidra til å redusere antall kronikere og bidra til at funksjonsnivået opprettholdes på et høyere nivå over lenger tid

Forebyggende helsetjenester Ha oversikt over helsetilstand og viktige påvirkningsfaktorer og gjennom dette medvirke overfor andre sektorer og i plansammenheng Styrking av forebyggende helsetjenester eks. • Folkehelsekoordinator Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Miljørettet helsevern Lavterskeltilbud/ Frisklivssentral Hjemmebesøk til eldre for eksempel fallforebygging

Hva er utfordringsbildet fremover Vi blir flere eldre og sykdomsbildet endrer seg Forebygging og helsefremmende arbeid vil bli viktigere Flere og sykere pasienter vil bli overflyttet til kommunen fra sykehusene Omsorgsteknologi Økt pasientmedvirkning Kommunen får en sterkere rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Vi står overfor omfattende kompetanse- og rekrutteringsutfordringer

Oslo kommune Helseetaten Tittel

Endringer i sykdomsbildet fremover Flere med sammensatte, kroniske sykdommer Flere eldre betyr også flere med demens, psykiske lidelser, og kreft Livsstilsykdommer Diabetes, overvekt og fedme - også hos barn og unge Psykiske lidelser og plager hos voksne og barn Rusmisbruk og - avhengighet

Sykdomsbildet endrer seg Diabetes, rus, KOLS, overvekt, kreft, psykiske lidelser Infeksjons- sykdommer Hjerteinfarkt SYKDOMSBILDET ENDRER SEG Flere blir gamle og mange lever lenger og bedre med sin sykdom Ca 200 000 nordmenn har KOLS og antallet er økende. I 2020 vil KOLS være den tredje viktigste dødsårsaken i verden. 66 000 med demens i Norge i 2005. 10 000 personer rammes hvert år. Antallet dobles mot 2035. Halvparten vil ha behov for sykehjem, dvs alene ha behov for 50 pst. flere enn dagens 40 0000 sykehjemsplasser. Diabetes: 90 000 - 120 000 er diagnostisert. Nesten like mange kan tenkes å ha uoppdaget diabetes. Mellom 5-10 pst av 60- og 75-åringer har  diabetes. Kvinner med diabetes type 2, har 3-5 ganger økt risiko og menn har 2-4 ganger økt risiko for infarkt, hjerneslag og amputasjon. 132000 dialysebehandlinger i 2007. Fedme: 50 pst av alle voksne og hvert femte barn i Europa er overvektig. Nord-Trøndelag er på linje med forekomsten i USA. Psykisk helse og rus økende omfang frem mot 2030. Dobbeltdiagnosene rus og psykiatri vil øke mest (Sintef Helse) og barn og unge med psykiske lidelser. Kreft: 24 000 nye hvert år. En firedel av alle dødsfall skyldes kreft i 2020. Mange med følgetilstander på grunn av kreft. Nøkkeltall (SSB 2008) 3 av 10 sier at de har helseproblemer som påvirker hverdagen 1 av 4 har en sykdom i muskler eller skjelettet 10-15 prosent har psykiske problemer 1 av 8 har ligget på sykehus det siste året 1 av 10 i yrkesaktiv alder er uføretrygdet 21 prosent av 16-74 åringer røyker daglig (2008) 2 av 5 dør av hjerte- og karsykdom år 1900 1950 2000 2050 Helsedirektoratet Jon Hilmar Iversen | 13

Fra reparasjon til forebygging I dag Diabetes, rus, kols, overvekt, psykiske lidelser Framtid Kostnader DIABETES TYPE 2 – FORLØP OG KOSTNADER Kronikerne blir taperne i dagens system (Rus, psykisk syke, demente, kronisk syke). Vi har ikke insitamenter som motiverer til å skyve ressursene mot tidlig identifisering av sykdom, god og målrettet behandling for å unngå funksjonstap og uførhet. Dagens økonomiske ordninger stimulerer ikke til samhandling for å ivareta koordinerte, helhetlige vurderinger. Bruker diabetes som eksempel – men det kunne også handlet om andre kronikere: Jo mindre man gjør tidlig, jo mer blir det å gjøre senere Ressursene må settes inn tidligere for å unngå komplikasjoner, nyresvikt, dialyse. Helhetlige tjenester - økt vekt på forebygging – råd og veiledning Fakta: Diabetes type 2: 120 000 kjent og 120 000 som ikke er klar over at de er syke eller er i stor risiko for å bli syk. Diabetes type 1: 25 000 (kan ikke forebygges) Dialyse: 132 000 dialysebehandlinger i 2007. 1 000 pasienter fikk dialyse 2-3 ganger i uka, 52 uker i året. Det er 8000 flere behandlinger i 2007 enn i 2006 (7% økning). Fødsel Død Forebygging Tidlig fase Diagnose Kronisk syk Komplikasjoner Helsedirektoratet Jon Hilmar Iversen | 14

Utfordringsbildet i Oslo i forhold til befolkningens helsetilstand Sosial ulikhet Fattigdom Inntekt Utdanning Dødelighet Helsetilstand og risikofaktorer Døde per 100 000 innbyggere. Utvalgte årsaker. Aldersstandardiserte rater. Kvinner. Oslo og hele landet 2010 Kilde: Folkehelseinstituttet, Norgeshelsa

Barnefattigdom Andel barn 0-17 år i familier med vedvarende lavinntekt i Oslo, etter bydel. OECD-skala 2007-2009 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Forskjeller i forventet levealder ved fødsel i bydelene. 2006-2010 Menn Kvinner Høyst Vestre Aker 85,9 Ullern 84,2 Nordstrand 83,9 Lavest Grünerløkka 78,2 Sagene 78,8 Stovner 80,2 Høyst Vestre Aker 81,6 Nordre Aker 81,0 Ullern 80,7 Lavest Sagene 73,2 Grünerløkka 73,3 Gamle Oslo 74,8 Kilde: Statistisk sentralbyrå

Dødelighet av hjerte- og karsykdommer. Døde per 100 000 innbyggere. Aldersstandardiserte rater. Bydeler i Oslo. 2007-2009 Kvinner Menn Høyest dødelighet Sagene Grünerløkka Lavest Vestre Aker Søndre Nordstrand Lavest Ullern Søndre Nordstrand Kilde: Statistisk sentralbyrå

Dødelighet av ondartede svulster Døde per 100 000 innbyggere. Aldersstandardiserte rater. Bydeler i Oslo. 2007-2009 Kvinner Menn Kilde: Statistisk sentralbyrå Høyest Grünerløkka Sagene Lavest Vestre Aker Søndre Nordstrand Lavest Vestre Aker Ullern Høyest Grünerløkka Gamle Oslo

Oslohelsa

Diabetesforekomst, selvrapportert og oppdaget Bakgrunn for STORK-Groruddalen Kvinner Menn Alarmerende høy forekomst: Sri Lanka og Pakistan 20-27%! Moderat forhøyet: Vietnam og Tyrkia Størst etnisk forskjell kvinner Mange i fertil alder MoRo/InnvandrerHUBRO 2000-2002 Jenum et al, 2011

Alder (gj.snitt) ved diagnosen type 2 diabetes hos fastleger i Groruddalen 2005 Tran et. al 2010 Tran AT et al, BMC Health Serv. Res. 2010;10:145 Debutalder 8-15 år lavere enn hos etnisk norske, tilsier komplikasjoner i yngre alder

Overvekt Andel barn med overvekt blant 3.- og 7.-klassinger i Oslo skolene. 2004 Høyest Alna 29,9 % Grünerløkka 28,9 % Lavest Ullern 13,5 % Vestre Aker 14,5 % Kilde: Undersøkelse ”Skolebarns vekt i Oslo 2004”. Bydel Gamle Oslo deltok ikke i undersøkelsen.

Karies

Karies

Tiltaksplikt etter ny folkehelselov Kommunen må forholde seg aktivt til utfordringene og iverksette nødvendige tiltak. Tiltak kan være knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Oversikt Plan strategi Mål i plan Tiltak Evaluering

”Helse i alt vi gjør” eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver Kommunen og fylkeskommunen skal bruke alle sine virkemidler og sektorer til å fremme folkehelse eier av virksomheter og eiendommer arbeidsgiver myndighet (tilsyn mv.) planmyndighet og regulering av arealer mv. lokal utviklingsaktør (kultur, næring mv) tjenesteyter (helse, skole, teknisk) Denne arbeidsformen skal også gjelde for staten

Tjenesteavtale 8 samarbeid om forebygging mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Formålet med avtalen Sørge for at det eksisterer gode og forpliktende samarbeidsrutiner og samarbeidsarenaer omkring forebyggende og helsefremmende arbeid. Partene forplikter seg til å bidra til utviklingen av det forebyggende og helsefremmende arbeidet iht kravene i ny folkehelselov. Virkeområde Tjenesteavtalen regulerer samarbeidet om det forebyggende og helsefremmende arbeidet. Avtalen omfatter både primær-, sekundær- og tertiærforebygging

Tjenesteavtale 8 samarbeid om forebygging Partene forplikter seg til å: Etablere møteplasser for erfaringsdeling og kompetanseoverføring. Videreutvikle pasient- og pårørendeopplæring i samarbeid med brukere og brukerorganisasjoner. Begge parter bidrar i utviklingen av nye tilbud der dette er relevant Bidra til kunnskapsutvikling - og kompetanseutveksling om folkehelse, helsefremming og forebyggingstiltak Utvikle helseindikatorer i fellesskap som kan følges over tid som del av helseovervåkningen for å forebygge utvikling av sykdom, komplikasjoner, forbedre prognose og hindre tilbakefall ved alvorlig sykdom Gjøre relevante helsedata og styringsinformasjon tilgjengelig for hverandre slik at det er mulig å følge opp kravene i ny folkehelselov