SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG

Utfordringene: 1.Fragmenterte tjenester 2.For lite forebygging 3.Demografisk utvikling truer økonomisk bæreevne Den nye kommunerollen? Den nye pasientrollen?

Hvorfor samhandlingsreformen?

Nytt lov- og planverk Grunnlaget for reformen Lov om folkehelsearbeid Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ) 8

Lov om folkehelsearbeid Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte Loven skal legge til rette for et langsiktig og systematisk folkehelsearbeid – Gjennom den nye loven om folkehelsearbeid får kommunen en tydelig plikt til å ha oversikt over lokale folkehelseutfordringer og til å gjøre noe med dem 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Den nye helse- og omsorgstjenesteloven erstatter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven Det juridiske skillet mellom helse-, sosial- og omsorgstjenester oppheves Plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak 10

Endringer i andre lover Også endringer i andre lover, blant annet i pasientrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven Helsepersonelloven skal gjelde for alt personell som yter tjenester etter den nye loven, det vil også si sosialtjenesten 11

Pasient- og brukerrettigheter Pasient- og brukerrettigheter knyttet til kommunale helse- og omsorgstjenester videreføres, men de samles i pasientrettighetsloven Rettighetene blir mer entydige og helhetlige for pasientene og brukerne, som ofte forholder seg til flere deltjenester i kommunen eller til tjenester både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten 12

Samhandlingsreformen: En retningsreform Helse- og omsorgsplanen: Et politisk dokument som skal omsettes i faglig handling Virkemidler: -Nye lover og forskrifter -Økonomiske virkemidler Kommunenes hovedutfordringer : Tilstrekkelige og forutsigbare økonomiske virkemidler Kompetansebygging og rekruttering Interkommunalt samarbeide Samarbeide med helseforetak

Ny finansieringsmodell  Betaling for utskrivningsklare pasienter fra 1. dag fra Kr 4000 pr liggedøgn. Det overføres 0,56 mrd kr. fra HF-ene til kommunene. Midlene fordeles til kommunene etter objektive kriterier.  20 % medfinansiering for alle medisinske konsultasjoner/innleggelser. Gjelder alle medisinske diagnoser med unntak av operasjoner, fødsler, nyfødte barn og kostbare biologiske legemidler. Tak på ca. kr for særlig ressurskrevende enkeltopphold. Gjelder fra  Øyeblikkelig hjelp og akuttplasser. Gradvis overføring fra 2012 – 2015 med innføring av lovhjemmel fra Tilskuddet er stipulert til kr pr. liggedøgn Det overføres 0,26 mrd kr. fra HF-ene til kommunene i Midlene fordeles til kommunene etter objektive kriterier. 14

VV-HF og VV-Kommunehelsesamarbeid Vestre Viken Helseforetak Fire somatiske sykehus: Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike Sykehusavdelinger innen psykisk helse på Blakstad i Asker og i Lier Distriktspsykiatriske sentre i Asker, Bærum, Drammen, Kongsberg og Ringerike (mange mindre enheter) Hallingdal sjukestugu

Drammensregionprosjektet er ett av seks selvstendige prosjekter i denne ”paraplyorganisasjonen”. Prosjektet har et selvstendig finansieringsgrunnlag og ansvar for utviklingsarbeidet i åtte kommuner. Vestre Viken Kommunehelsesamarbeid

Prosjekt Samhandlingsreformen - Drammensregionen 2012 Prosjekteiere:

Organisering – basert på forprosjektet

Utfordringsbildet…. Parallelle, og til en viss grad sammenfallende, prosesser i regionen Samarbeidskonstellasjoner – interkommunalt ”Klare seg selv” versus interkommunalt samarbeid Helseforetakets kapasitet Usikkerhet knyttet til økonomi Hvordan samle trådene og målrette innsatsen?