Fagdag for hjemmetjenesten i Bærum kommune

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva skal jeg snakke om •Bakgrunn NAKU •Hovedoppgaver •Prosjekter •Kommende prosjekter •NAKU trenger referansegruppe.
Advertisements

I.
78 (18,2 %)* kommuner har egen demensplan
Demensplan 2015 Den gode dagen.
Masteroppgave Masteroppgave i helsevitenskap UIS nov 2012
Bruk av GPS for personer med demens – erfaringer fra Trygge spor
Strategisk plan for pasient- og pårørendeopplæring i Helse Nord
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Forebyggende arbeid satt i system
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Hvordan ivareta BRUKERMEDVIRKNING ved rehabiliteringsforløp
Hverdagsrehabilitering
samhandlingsforum Brukererfaringer med samhandlingsreformen
”Prosjekt selvbestemmelse” Nordmøre og Romsdal
Av Beate Magerholm, Drammen kommune
Bakgrunn for stillingen
Landsforbundet Mot Stoffmisbruk Kariann Tingstein Generalsekretær Evaluering av rusreformen Veien videre til gode forsvarlige tjenester.
Tilbud til mennesker med Huntington sykdom i Norge
Morgendagens kompetanse – til virksomhetens beste og til innbyggernes beste! Gudrun Haabeth Grindaker Direktør 19. mars 2012.
«Ferdig rehabilitert, men ikke ferdig»
DEMENSPLAN 2015 ”DEN GODE DAGEN”
Prosjekt ”Mestring av hverdagen” Utvikling av aktivitetstilbud tilpasset personer med nevrologiske skader eller sykdommer.
Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Et besøk i fru Paulsens leilighet
Bjørg Landmark og Sissel Eriksen. 9. november 2010
Hva er vitsen med å gifte seg?
Strategi for forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) Bjørg Th. Landmark.
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
Dagens tjenester til personer med demens i Asker kommune
Demens omsorg Bærum kommune
Økonomiplan Presentasjon av rådmannens forslag i bystyrekomiteen 9. november 2011.
DEMENSFYRTÅRN LOFOTEN Berit Mosseng Sjølie Prosjektleder
Demensteam Lier Kommune
Veien videre for den slagrammede
Skien kommune.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Kurs Falck Vital, Hjelpemiddelsentralen
Fylkeskonferansen 2. og 3. oktober 2012 Marianne Munch –– Laila Helland – Elisabeth Moen Synnøve Skarpenes.
Pårørendesatsingen Kari-Ann Baarlid
Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforeninger
FYSISK AKTIVITET FOR PERSONER MED DEMENS
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Nanna Maries hjem har vært et senter for foreldre og barn i regi av Kirkens Bymisjon i 27 år. Vårt arbeid består i å støtte foreldre slik at de kan ta.
Fylkesmannen i Nordland I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I.
Hvilken betydning har etikksatsningen hatt? Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Avslutningsseminar for etikkprosjektet, Bærum,
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
”Brukermedvirkning for mennesker med begrenset samtykkekompetanse”.
Distriktsmedisinsk senter (DMS) i Sunndal kommune Storfjordkonferansen Harriet Berntsen assisterende rådmann.
Folkehelseinstituttet Hege Bøen november 2008 Hvem er brukere av eldresentrene ? En sammenligning av hjemmeboende over 65 år som er brukere av eldresentrene.
100 lure ord å lære.
Hvilke familietilbud trenger de yngste
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
FoU-dag 4.juni 2014 Copyrights prosjektleder Gunnbjørg Furuset 2013.
Og.
Omsorgsplan 2015 – Hva kan Fylkesmannen bistå kommunene med? Møte med helse- og omsorgsnettverk Selbu – 4.mars 2009 Fylkeslege Jan Vaage.
Mestring, muligheter og mening Framtidas omsorgsutfordringer.
Hva kjennetegner god ansvarsgruppe jobbing Rakkestad 19 mars 2015
Virtuell avdeling et nødvendig bindeledd i oppfølging av den utskrevne multisyke eldre pasienten?
Utviklingssenter for hjemmetjenester i Telemark
Fagdag psykisk helsetjeneste, 12.mai 2009 Tina Skarheim, Velkommen Bakgrunn Litt om KS Dagen i dag.
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Kapittel 2 oppgave i Kjenner disse personene ansvarsfølelse?
Fylkesmøte NSF Sarpsborg Virtuell avdeling: Visjon: Flere gode år i eget hjem med høy kvalitet på kommunale helsetjenester.
Sem, februar, 2010 Utviklingsprogram om ”Yngre personer med demens”
Varslings- og lokaliseringsteknologi « Samarbeid om velferdsteknologi på Agder 2016» Gro Anita Fosse Rådgiver eHelse og velferdsteknologi HELSE OG SOSIAL.
Prosjekt hverdagsrehabilitering høst 2015 – vår 2017 Verdighet og deltakelse.
1 STATUS PROSJEKT PSYKISK HELSE OG RUS Overordnet samarbeidsutvalg 7. desember 2015 Prosjektleder Kari Engen Sørensen.
Drammen 30. september 2016 Bjørg Th. Landmark Velferdsteknologiens plass i helsetjenesten Hvilke refleksjoner gjør du deg i forhold til ordet velferdsteknologi?
Hvem er vi Hvorfor er vi Om demens Fokusområder Tilbud Demensplan 2020
Oslomodellen i støpeskjeen
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Utskrift av presentasjonen:

Fagdag for hjemmetjenesten i Bærum kommune Takke for invitasjonen FoU- leder Bjørg Landmark , Drammen kommune

Drammen kommune 18 % ikke-vestlige innvandrere 2885 > 80 år ca 62 000 innbyggere 18 % ikke-vestlige innvandrere 2885 > 80 år 12,4 % på institusjon 34,9 % har hjemmetjenester 511 institusjonsplasser (10 inst.) 411 langtid (116 demens, rus, psykiatri) 100 korttid (19 demens)

Rammedokumenter

Hvorfor fokus på demensomsorg? Rundt 70 000 personer med demens - om lag 250 000 personer, både syke og pårørende, er berørt av sykdommen Personer som utvikler symptomer på demens er ofte utilstrekkelig utredet og mangler diagnose ca. 60 % av personer med demens bor i sine hjem Drammen kommune har ca. 700 -800 personer med demens. Det tilsier at nærmere 400 personer bor i sine hjem med et mangelfullt tilrettelagt tilbud

Hvorfor fokus på demensomsorg? 80 % av sykehjemsbeboerne har kognitiv svikt/demens 1/3 av personer over 70 år som mottar hjemmebaserte tjenester har en kognitiv Forventes en fordobling i løpet av 20 år – 130 000 personer med demens

Når demensplanen er gjennomført i 2015. skal kunnskapsgrunnlaget for å utvikle gode tiltak og tjenestetilbud til mennesker med demens være vesentlig styrket gjennom forskning og utviklingstiltak – skal framtidas omsorgsutfordringer stå på dagsorden i det ordinære kommuneplan og økonomiplanarbeidet, med spesielt fokus på et helse- og sosialtjenestetilbud som er tilpasset et økende antall personer med demens og deres pårørende

Status som undervisningshjemmetjeneste - 2009 Erkjennelse av at dagens organisering av hjemmetjenesten ikke er ideelle for personer med demens og deres pårørende.

Føringer fra direktoratet; Utvikle en ny modell for tjenester til hjemmeboende personer med demens med fokus på ressursutnyttelse Brukermedvirkning Samarbeid med familie, frivillige og lokalsamfunn Organisering av pleie- og omsorgstjenesten med spesielt fokus på utfordringer i en bykommune Videreutvikle samarbeid med undervisningssykehjemmet i Buskerud - Ål kommune.

Organisering av prosjektet: Styringsgruppe: Helse- og sosialdirektøren, Virksomhetsledere hj.tjenestene, Virksomhetsleder Drammen geriatriske kompetansesenter; Sykehuset Buskerud ved klinikksjef nevrologisk avdeling; Høgskolen i Buskerud, Fylkesmannen og tillitsvalgt Prosjektgruppe: Prosjektleder, FOU – leder, representant fra kompetanseprosjekt, fra virksomhetene, fra Høgskolen i Buskerud, fra Sykehuset Buskerud, fra ambulant team ved Drammen geriatriske kompetansesenter og helsesjef Arbeidsgrupper: medarbeidere i det kliniske feltet

tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien Historikk ”Under overflaten” – tidlig diagnostisering av demens kan hjelpe hele familien Før jeg går inn på selve prosjektene skal jeg vise til litt historikk

Hensikt – Under overflaten…….: Å skape åpenhet om sykdommen demens. Bidra til tidlig diagnostisering, anvende eksisterende kunnskap til å videreutvikle tjenestetilbud til den som er syk og familien. Følgende problemstillinger belyses: Hvordan skape økt åpenhet om demenssykdom? Hvordan få kontakt med personer med demens i tidlig fase av sykdommen? Hvordan organisere og samarbeide om diagnostisering av demens? Hvordan organisere, iverksette og evaluere tilbud for pårørende?

Resultat: - Under overflaten…….: Dialog og samarbeidsmøter med legene Deltatt på forskningsdagene siden 2007 (stand: Bragernes torg og Papirbredden) – egne t-skjorter Utarbeid ”flyveblader” – utdelt til innbyggerne i kommune Informasjonsbrosjyre Kronikker i lokalavisen NRK - Buskerud Faglig seminar Konsert på Bragernes torg

”Under overflaten” … Delprosjekt: Pårørendeskole – planlegge, iverksette og evaluere, 2008-2009 Bakgrunn: Pårørende til personer med demens har økt risiko for stressrelaterte helseplager Omsorgsbyrden kan føre til sosial isolasjon fordi den syke trenger tilsyn hele døgnet Pårørendeskole fører til bedre takling av utfordringer i hverdagen

”Under overflaten” … Delprosjekt: Pårørendeskole – planlegge, iverksette og evaluere, 2008-2009 Prosjektgruppen ”Under overflaten ’s” erfaringer er at når diagnosen demens foreligger bør kommunen å ha et tjenestetilbud til hele familien Drammen kommune hadde i 2007 ikke et tilbud om pårørendeskole Modellkommune i regi av Nasjonalt kompetansesenter

”Under overflaten” … Delprosjekt: Pårørendeskole – planlegge, iverksette og evaluere, 2008-2009 Resultat: 2008 deltok 33 pårørende 2009 deltok 66 pårørende 15 gruppeledere skolert Ekstern og intern evaluering – pårørende beskriver utbyttet som meget godt Positivt og økt samhandling med Sykehuset Buskerud, Læring og mestringssenteret og nevrologisk avdeling Samarbeid med: Norske Kvinner Sanitetsforening, Drammen, Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt kompetansesenter

”Å leve godt i eget hjem med demens” Sentrale føringer er en ting, en annen ting er de erfaringer vi har gjort oss i DK. Bjørg Th. Landmark

”Å leve godt i eget hjem med demens” Delprosjekt 1: Iverksette ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Delprosjekt 2: Utvikle aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens og deres pårørende Delprosjekt 3 : Kompetansehevende tiltak

Svakheter i organiseringen Mange tjenesteytere å forholde seg til Standardvedtak fremfor individuelle vedtak Lite kompetanse på demens Mangelfullt aktivitetstilbud til yngre personer/personer i en tidlig fase av sykdommen. Lite tilbud til pårørende Samarbeidspartner vet ikke hvor de skal henvise pasientene.

Delprosjekt 1: Ny modell for organisering av hjemmebaserte tjenester Problemstilling: Hvordan kan en ny modell for hjemmebaserte tjenester bidra til at personer med demens kan bo og klare seg i eget hjem? Antagelse: Ny organisering fører til mindre helseproblem, styrket helseressurser, økt livskvalitet og mindre behov av institusjonalisering av hjemmeboende personer med demens

Metode Prosjektet har både en kvantitativ og en kvalitativ tilnærming. Den kvantitative delen vil ha en sammenlignende tilnærming og spørreskjemaer benyttes som metode for datainnsamling I den kvalitative delen vil en benytte fokusgruppeintervju som metode for datainnsamling

Hvilke behov for hjelp og støtte har pårørende til hjemmeboende personer med demens? Datainnsamlingsmetoder og instrumenter: For å kartlegge pårørendes situasjon vil en innhente data både ved hjelp av spørreskjema og fokusgruppeintervju. For å kartlegge pårørendes omsorgsbyrde vil en benytte skjemaet; Belastningsskala – pårørende.   Fokusgruppeintervju er gjennomført med et utvalg (8 familier) av pårørende (10) fra intervensjonsgruppen for å avdekke deres vurdering av eksiterende tjenestetilbud før intervensjonen startet (pretest) og etter at intervensjonen er avsluttet (posttest). Det vil bli 2 grupper med 5 personer, et intervju med hver gruppe. Etter intervensjonen vil en gjennomføre fokusgruppeintervju med pårørende i kontrollgruppen for om mulig å avdekke forskjeller i pårørendes vurdering av tjenestetilbud. Det vil bli 2 fokusgrupper intervjuer med 5 personer i hver gruppe, et intervju med hver gruppe.

Resultater. Pårørendes egne opplevelser av å være pårørende - ”Å sitte i det - jeg kan ikke bare stikke av” (Livslidelse) Manglende forutsigbarhet og kontroll ”Mamma prøvde også i vinter når hun skal begynne å fyre med ved igjen, tente i ovnen, så sto posen med aske ute på terrassen og den var brent helt igjennom, så du er jo utrygg hele tiden.” Utfordrende samspill i familien ”Jeg er nok en mer ansvarsfull person enn det søsteren min er.…. Jeg sa til henne nå må du bruke tid på faren vår. Vi vet ikke…..om noen år vet han ikke hvem du er en gang. Da er det for sent å gjøre noe. Jeg håper hun fikk med seg det og forstod alvoret. Søsteren min har på en måte skjøvet ting bort. Hun forstår ikke hvordan det er og det er tøft”.

Resultater. Pårørendes opplevelser av den sykes behov for hjelp og støtte - ”Det går på verdigheten løs” (Sykdomslidelse) Beskyttelse versus formynderi ”Skal vi binde han fast i stolen eller skal vi la han gå opp på det taket, det er hans valg, da får han dette ned” Fortvilelse over den sykes hjelpeløshet ”Hun klarer ikke å ordne seg selv, faren min prøvde å passe på henne hjemme, for hun ville kle på seg og gå ut midt på natten.” ”Hvordan hun går kledd er hun ikke så nøye med. Hun som alltid har vært nøye med det.”

Resultater. Pårørendes forventninger og ønsker til hva hjemmetjenesten kan bidra med - ”Maktesløshet overfor det relasjonsløse systemet” (Pleielidelse) Oppgaveorientert hjemmetjeneste ”Litt mer tid enn de har, at de ikke bare kommer, gir medisiner og sier hei og ha det. Hun spør dem innimellom om de ikke kan sitte og ta en kaffekopp.” Fragmentert tjenestetilbud ”Hvem vet hva, hvem skal ta seg av dette? Det hører ikke til under oss, vi har ikke fått noen papirer, så vi føler oss som kasteballer da.”

Metode: Pre – og posttest: antall tjenesteytere antall bruker som er utredet for demens antall diagnoser på demens i Gerica antall innleggelser i institusjon utarbeidede tiltaksplaner -medikamenter -kartlegging

Metode: Skjemaer for innsamling av data: Bakgrunnsvariabler fremkommer i IPLOS. MMS-E, IPLOS, P-ADL, I-ADL, NPI, KDV QOL-AD Cornell skala for depresjon

Prosjektdesign 155 personer med kognitiv svikt/ demens 90 personer i målgruppa får etter ordinær organisering 65 personer i målgruppa får tjenester etter ny organisering Målgruppene sammenlignes etter et år

Utfordringer i forhold til å forske/ drive utviklingsarbeid i det kliniske feltet. Turnover – personal og brukere Stramme rammer organisatorisk Fagpersonell Oppgaveorientert tjeneste Fragmentert Preges av relasjonsløshet

Delprosjekt 2 - Aktivitetshuset Villa Fredrikke Et prosjekt over 3 år Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Drammen sanitetsforening Lavterskeltilbud spesielt med tanke på yngre hjemmeboende personer med demens og deres pårørende

Aktivitetshuset Villa Fredrikke Eget styringsråd Eget brukerråd 3 åv fast ansatte Frivillige som ressurs

Målsetning for Villa Fredrikke Anvende eksisterende kunnskap til å videreutvikle tjenestetilbud til den som er syk og familien. Skape økt åpenhet om demens Få kontakt med personer med demens i tidlig fase av sykdommen Bedre organisering og samarbeid om diagnostisering av demens Gi et godt tilbud til pårørende Utvikle kunnskap om hvordan frivillige kan bli en del av demensomsorgen

Frivillighet ved Villa Fredrikke Frivillighet i demensomsorgen Studie i samarbeid med Omsorgssenter Sør, HiBu og Drammen kommune Hensikt Hensikten med studien er å belyse opplevde erfaringer med å arbeide som frivillig hjelper relatert til tilrettelagte aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demenssykdom.   Problemstilling Følgende forskningsspørsmål vil bli belyst: Hva er fenomenet frivillighet, sett i lys av fortellinger om frivillige innsatser av personer som arbeider som frivillige hjelpere ved et aktivitetshus for hjemmeboende personer med demenssykdom?

Samarbeidspartnere; Villa Fredrikke har etablert et samarbeid med: Frivillighetssentralen Røde kors besøkstjeneste Drammen kulturskole/Kultur-oasen Drammens folkebibliotek Viseklubben Senter for omsorgsforskning, sør SINTEF Mektron AS + flere aktører innen pleie og omsorg

Utfordringer: Kalde dager Rekruttere yngre ”Frivillige” Aktiviteter Skape et fagnettverk for de ansatte

Bjørg Th. Landmark

Delprosjekt 3 - Kompetanseheving Tre tilnærminger: Tverrfaglig videreutdanning i demens for medarbeidere med bachelorgrad (7,5 og 30 studiep.) Godkjent videreutdanning for helsefagarbeidere – 1 modul Kursing i demens ut fra Demensomsorgens ABC Kursing i demens av hjemmehjelper og frivillige Refleksjonsgrupper

Utfordringer: Kompetanseheving koster Rekruttere ansatte til videreutdanning Metalæring i avdelingene

www.utviklingssenter.no Takk for oppmerksomheten. bjorg.landmark@drmk.no www.utviklingssenter.no Vi er i prosess