Fortolkning av steder og landskap SGO 1001 Høst 2005 Per Gunnar Røe

Forelesningens innhold Kognitive tilnærminger (atferdsgeografi) Steders meningsinnhold (humanistisk geografi) Landskap som tekst (postmoderne geografi) Sted og rom i det moderne og globaliserte samfunn

Samfunnsgeografiens ambisjon Å undersøke hvordan individer og grupper får kunnskap om omgivelsene Hvordan denne kunnskapen former deres holdninger og atferd Spørsmålet er hvordan mennesker forstår, skaper og opererer innenfor steder, landskap og rom

Steder er sosiale konstruksjoner Mennesker identifiserer seg med steder som en del av deres identitet Basert på spesifikke bilder og fortellinger Menneskers identifisering med et sted kan innebære ekskludering av andre mennesker og stereotypifisering av andre steder Kontrast styrker identitet Derfor er stedsforming et spørsmål om kultur og makt En viktig del av meningssystemet vi benytter oss av når vi skal forstå verden

Territorium og territorialitet Territorialitet: Menneskers tilknytning til en spesifikk lokalitet eller territorium Regulering av sosial interaksjon Regulering av tilgangen til mennesker og ressurser Tilveiebringelsen av fokus og symbol for gruppetilhørighet og identitet

Elementer i folks kognitive bilder Ferdselsårer: Kanaler som de aller andre beveger seg langs (gater, gangveier, kollektiv-traséer, kanaler, etc.) Kanter: Barrierer som skiller et område fra et annet (kystlinje, vegger, jernbanespor, etc.) Distrikter: Områder med en identifiserbar karakter som folk mentalt går inn og ut av (forretningsområder, etniske nabolag, etc.) Noder: Strategiske punkter eller skjæringspunkter for reiser (gatehjørner, trafikkryss, torg, etc.)

Kognitive bilders betydning Kognitive bilder skapes gjennom direkte erfaring og indirekte informasjon Hjelper oss å ”navigere” i omgivelsene Begrenser vår aksjonsradius Styrer oss inn i bestemte ”spor” Brukes i beslutninger om flytting Påvirker handling gjennom de følelsesmessige og symbolske sidene ved steder

Samfunnsgeografisk fortolkning av landskap Det ordinære landskap (reflekterer visse regioners egenskaper) Det symbolske landskap (reflekterer visse verdier og idealer) Det kulturelle landskap (reflekterer individets verdier, meningssystemer, intensjoner og handlinger) Landskapet som tekst (reflekterer at mennesker skriver mening inn i landskapet og leser budskapene lagt inn i landskapet)

Landskapets semiotikk Landskap, rom og steder inneholder et utall tegn Tegnene sender signaler om identitet, verdier, oppfatninger og praksiser Tegnene kan gi ulik mening for produsentene og fortolkerne (konsumentene) av tegnene

Hellige rom Er åsted for spesielle religiøse erfaringer og hendelser Er ”helliggjort” gjennom verdiene og trossystemene til særskilte grupper eller individer Er hevet over det vanlige og forstyrrer det rutinemessige Er segregerte og opprettholdes gjennom generasjonene Er ofte gjenstand for pilegrimsreiser

Modernitetens rom Modernitet: En framtidsrettet verdenssyn som vektlegger fornuft, vitenskapelig rasjonalitet, kreativitet, nytenkning og framskritt Romlig reorganisering gjennom teknologiske og vitenskapelige nyvinninger Framveksten av modernistiske bylandskap basert på ny teknologi og design Utforming av steder og regioner basert på forestillinger om rasjonell atferd og framskritt

Følgene av globalisering Gjenoppdagelsen av stedskulturer Vektleggingen av egen identitet, egne røtter, egen kultur og egne verdier Vektleggingen av eget nabolag, område, nærområde eller by Utviklingen av motbevegelser til globaliseringens ensretting, stedsløshet og manglende identitet

Fra modernitet til postmodernitet Postmodernitet: Et verdenssyn som vektlegger åpenhet i forhold til ulike perspektiver innen sosiale spørsmål, kunstneriske uttrykk og politisk mobilisering De symbolske betydningene av steder og materielle ting når nye høyder Den postmoderne kulturelle følsomheten, og endrede holdninger og verdier påvirker utformingen av steder og landskap Eksempler er transformerte havneområder, revitaliserte bysentra og neotradisjonelle forsteder men også nye former for mobilisering, medvirkning og demokratisering

Forbruket av steder Det reklameres for produkters tilknytning til spesielle livsstiler heller enn nytteverdi Reklamefolk både instruerer og influerer forbrukere om ikke bare produkter, men rom, steder og landskap Dagens kulturer avhenger av både materielt forbruk og visuelt og erfaringsmessig forbruk Bildene, tegnene og erfaringene som forbrukes, kan være originaler, kopier eller simuleringer

Stedsmarkedsføring Steder blir i økende grad refortolket, gjenskapt, designet, pakket og markedsført Gjennom stedsmarkedsføring har stedsfølelse blitt en verdifull vare kultur en viktig økonomisk aktivitet og en viktig faktor for steders evne til å tiltrekke seg andre typer økonomisk aktivitet

Målgrupper og virkemidler Ledelsen i større selskaper Høyt utdannet personell etterspurt av høyteknologiske bedrifter Velstående turister Konferansearrangører Strategier: Midler til kunstfasiliteter Investering i offentlige rom Gjenskaping av særpregede områder Utvidelse og forbedring av muséer Utpeking og bevaring av historiske landemerker

Oppsummering Samfunnsgeografer studerer den gjensidige avhengigheten mellom mennesker og steder har vært opptatt av at steder erfares ulikt og gir ulik mening for ulike mennesker og grupper har utviklet ulike kategorier av landskap for å skille mellom ulike typer har nokså nylig begynt å betrakte landskap som tekst Overgangen fra modernitet til postmodernitet endrer både tenkemåter og steder og landskap