”Min gang gjennom fagfeltet” Innledning til forskningsnettverk om voldtekt, krenkelser og gråsoner Sosiolog Marianne Sætre Phd Politihøgskolen i Oslo Senioranalytiker Oslo politidistrikt

Ønsket om et forskningsnettverk Seksuelle overgrep er det kvinner frykter mest Data fra voldtektsundersøkelsene i politiet gir spørsmål og innsikt som politiet umulig kan forvalte alene Politiet (og andre) trenger mer empirisk dokumentasjon og mangfold i perspektiv og teorier til bruk for egne analyser Politiet trenger andre kunnskapsaktører for utvikling og formidling av kunnskap politiet av etiske grunner selv ikke utvikle/formidle For mye forforståtte dogmer, myter og teoretiske abstraksjoner til grunn for problematisering og fortolkning For mange politiske og økonomiske aktører og moralske entreprenører i kunnskapsutviklingen Rettsliggjøringsperspektivet dominerer for strekt og genererer ”Motstand mot kunnskap” (jfr. H.Leira og L. Alcoff) Rettsliggjøringsperspektivets låser perspektivet til ensidige juridiske interesser og retorikk Offerposisjonens forsvarsretorikk og kunnskapstabuer: ”Overgrep er makt ikke sex”, ”kvinner lyver aldri”, ”angrer aldri”, motivet er alltid makt, gjerningsmann er alltid entydig og ond, aldri misforståelser, dobbeltkommunikasjon, ansvarsfraskrivelse, hevn

Kritikk av det ensidige rettsliggjøringsperspektivet: ”Når det gjelder jus, må vi selvsagt ha klare definisjoner, begrepsmessig presisjon og konsistens. Men det er en feil å kollapse problemet med seksualisert vold og løsningen på dette problemet til den juridiske arenaen.” ”Forståelse, behandling og sosial endring kan være vel så viktige målsetninger som dom og straff.” Kilde: Intervju med Linda Alcoff i Kilden, 6.09 2011

Egne historiske skritt – narrativt ”case”: 2000-2012 Forbedring av rettslig institusjonalisert arbeid Analytiker i Oslo politidistrikt; beskrive/analysere utvikling i alvorlig og/eller organisert kriminalitet – herunder også voldtekt, vold, kjønnshandel, 1995 Institusjonalisering av offertiltak helse/sosial/trygghet/rett Kompetansesenter for voldsofferarbeid: Krisesentre, prostituerte, alarm, bistandsadvokat, barn vitne til vold, sob Formidling, nyansering av kunnskap: ”Samfunnsproblemet som forsvant”, Tidskrift for norsk psykologforening 1996 Avdekke nye maktformer, bygge tiltak/rettigheter Redd Barna: Kommersielle overgrep: Studier/kunnskapsformidling om utnytting av barn og unge på telesexmarkedet, barnesexturisme, barneporno på internett 1990 Spredning og nyansering/presisering av kunnskap om sob Diverse kronikker, artikler, foredrag, undervisning 1985 Avdekke nye maktformer: ”incest”/s.o.b. Magistergradsprosjekt: ”Seksuelle overgrep mot barn”, med E.Jebsen og etter hvert H.Holter som prosjektleder. Mitt ansvar: Nasjonal prevalensundersøkelse Forskningsprogram om ”Kvinnemishandling” Bok: ”Tvang til seksualitet”, Cappelen 1986 (med H.Holter og E.Jebsen) Avhandling: ”Seksualisert vold – Seksuelle overgrep mot barn, seksuell kultur og identitetsbekreftelse” 1988. Kritikk av essensialistisk perspektiver på sex og overgrep + endringer maktformer & kroppsformer: seksuelle mittfelt versus jegfelt 1980: Kvinnepolitikk: Kvinnebevissthet, frigjøring/likestilling? Studenter mot porno – mot seksuell innramming av kvinner ut fra pornografisk maktspråk – Hva er kvinners seksualitet – hva er begjær uten kjønnsmakt? Bok: ”Porno” (Volder m.fl. Friundervisningen 1982), foredrag land og strand rundt, Hvilke samfunnsprosesser har eget arbeid mot seksualisert vold vært del av? Hvorfor?

Romlige, refleksive skritt gjennom fagfeltet Forbindelsen: voldtekt, seksualisert vold, vold, organisert kriminalitet Oslo politidistrikt Senioranalytiker: Analyser av trender i ”alvorlig og organisert kriminalitet” Seksualisert vold og organisert kriminalitet: forsterkende begreper fra 1970-1980-tallet – del av nytt sosiale fiendebilde, ny risikforståelse og fryktkultur (Beck, Jenkins, Furedi, Bauman) Innholdsanalyse av anmeldte voldtekter (Opd2011) – ga data egnet til å åpne fagfeltet på en ny, diskursiv og sosialkritisk måte Politihøgskolen Phd-prosjekt: ”Transnasjonal, organisert kriminalitet” – Voldtekt/seksualisert vold som ett eksempel på globale rettsbegreper med glokale betydninger Samtidshistorisk studie av ”glokale” fortolkninger og tilpasninger av nye globale rettsbegreper om kriminalitet i den neoliberale perioden fra 1980 til 2005. Analyse av endringsprosessene i politiets fiende- og selvbilde, organisering og rolle Lokale organiseringer av overganger fra velferdsstatlig politisk styring til neoliberal strafferettslig styring, såkalt ”Governing through crime” (Foucault, Loader & Sparks, Simon, Findley), der biomakt og individuell frykt er blitt styringsmekanismer Er anmeldelse av voldtekt/”seksualisert vold” del av samme overgang – et kjønnspolitisk virkemiddel i et individualisert neoliberalt kontrollsystem? (Jfr. Nancy Frazers kritiske syn på kvinnekampen: kooptert som spydspiss i etablering av neoliberal verdensorden etter krisa på 1970-tallet)

Opd2011: Hva er voldtekt før det er voldtekt Opd2011: Hva er voldtekt før det er voldtekt? (Sætre & Grytdal: Voldtekt i den globale byen. Endringer i anmeldte voldtekter og seksualkultur i Oslo 2010) Anmeldelser dekker et enormt spekter av forhold – både i type hendelser og i grad av maktubalanse og invadering Bare en mindre andel omhandler saker som likner stereotypiene Synliggjør det kulturelle ved voldtekt, de bevegelige og konstruktivistiske prosessene bak det som anmeldes. Fortolknings- og forhandlingsaspektet i interaksjon, dialog, diskurs om mening ved seksuelle erfaringer. Grenser for forskjellige typer tilnærmelser (wrong doing) settes ulikt avhengig hvilken gruppe krenkeren representerer (wrong doers) Grenser er forsinkede, uuttalte, usikre, foranderlige over tid (retrospektivt) og etter klasse/etnisitet/alder, sterkt påvirkbare (av medier og i dialog) Maktubalanse mangler i flere tilfeller – aktive ”ofre” Ulike intensjoner bak anmeldelse (strategiske)

Eksempler på anmeldelser av hendelser uten maktubalanse Fortellinger om seksuelle overgrep tilsynelatende uten feste i faktiske forhold (sterke bevis mot), synes motivert av psykiatri, hevn eller ønsker om å kamuflere for andre typer handlinger, herunder også andre typer overgrep, for eksempel ektefellens mishandling. Noen, for eksempel foreldre, tilfeldige vitner, vakter, helsetjeneste eller politi mistolker andre personers frivillige seksualitet og utforskning som voldtekt Noen, for eksempel fornærmede, mistolker andre handlinger, herunder også andre typer overgrep som for eksempel personran, som forsøk på voldtekt. Retrospektiv/situasjonell omfortolkning av frivillig inngått seksuell forbindelse som overgrep Er det slik at 2-4= oppstår særskilt i globaliserte urbane miljøer preget av ”kulturelle skifter og grenseoverskridelser”?

Beveggrunner for anmeldelse 2010: Stabilt med 2011

Det diskursive: Alcoff: Vil fremme en feministisk kritikk av voldtektsbegrepet forstått som betegnelse et på ahistorisk og naturlig gitt fenomen: ”Seksualisert vold er et av de mest fluktuerende og foranderlige begrepene i vår tid”. ”Praksisen eksisterer ikke uavhengig av diskursen…. Det er språket som gir mening til seksualisert vold, som gir folk ideer om hva de kan gjøre, ord for hva de har opplevd. ” ”…Insistering på å utvide voldtektsbegrepet vil gjøre at kvinner i ettertid opplever seg voldtatt, selv om de i øyeblikket ikke erfarte det sånn.” (språket påvirker persepsjonen i feedbackprosess) Kilde: Intervju i Kilden, 6.09 2011

Analysemodell utviklet i Opd: Hva kan ligge til grunn for endringer i anmeldelser? Trinn i anmeldelsestrappen: Erfaringsverden Det sosiale feltet for intime kroppslige relasjoner og handlingsrepertoarer. (Praksis) Fortolkningsskjemaene De kulturelle forståelsene av erfaringene, som gjør dem til ”opplevelser” av ulike slag, herunder også fortolkninger av krenkende erfaringer som ”overgrep” og ”voldtekt”. (Det diskursive) Reaksjonsmønsteret Respons overfor de erfaringer som oppleves som krenkende, herunder også tendensen til rettsliggjøring og anmeldelse av erfaringer opplevd som krenkelser. Institusjonalisering Formalisering av erfaringene inn i den strafferettslige rammen, som juridisk ”voldtekt” og den videre behandlingen og begrepssettingen av aktørene og hendelsene av politi og rettsapparatet for øvrig. NB: Feedback loops fra institusjonaliserte former tilbake på tidligere trinn

Nye kunnskapsbehov som åpnes med diskursiv og refleksiv analysemodell: Paradigmeskifte voldtekt som ”glokalt” rettsbegrep: Selvrefleksiv, postkolonialistisk problematisering av det globalt universaliserte voldtektsbegrepet (jfr. Maureen Cain 1990 og 2000) Paradigmeskifte seksualisert vold: Empiriske studier av partikulære erfaringer/fortolkninger av seksuell kultur (”feltet”) under mangfoldets, frisettingens, likestillingens og rettsliggjøringens overflate Paradigmeskifte for den fornærmede/offer Aktivt, rasjonelt og velgende subjekt (jfr. Ericsson, Eggebø) Voldtekt og sosiale differensieringssystemer Fryktkultur, identitetsdannelser, moralske entreprenører og politisk retorikk Revidering/nyansering av eksisterende ”sannheter” basert på et diskursivt, refleksivt voldtektsbegrep hva gjelder: beregninger av ”mørketall” typifisering og gradering av maktrelasjoner fortolkning av henleggelsestall nasjonalt og internasjonalt