Glasls Konfliktteori Hovedverneombudet Iflg den østerrikske antropologen Friedrich Glasl utvikler konflikter seg gjennom ni typiske stadier (Glasl 1980).

Glasls konfliktteori Hovedverneombudet

Nivå en Nivå en innbefatter trinn en til tre. På dette nivået er partene i stand til å diskutere saklig sine syn og meninger og fokus i konflikten er på saksnivå. Hovedverneombudet

Nivå to Nivå to omhandler konflikttrinn fire til seks. På dette nivået ser man den annen part som en motstander, og målet er å vinne over denne. Fokuset i konflikten endres fra sak til person. Hovedverneombudet

Nivå tre Nivå tre omhandler trinn syv til ni, og i dette nivået er det full krig. Partene skifter fra å ville vinne eller å skade til å ville bli kvitt motparten. Alle midler taes i bruk, og bedriftens, medarbeidernes og en egne interesser er underordnet. Det kan her oppleve alt fra tap av perspektiv til omfattende realitetsbrist. De fleste nære medarbeidere tvinges til å ta standpunkt i konflikten og omgivelsene lider under forholdene. Hovedverneombudet

Glasls konfliktteori Hovedverneombudet Glasls oppfatning av mekling ligger nær Harvard-tilnærmingen. Harvard-tilnærmingen bygger på en idé om at partene i en konflikt bør søke en koordinert, kreativ og fremtidsrettet løsning fremfor en løsning utelukkende basert på partenes rettigheter; sistnevnte metode gir jo reelt sett begrensede løsningsmuligheter. Metoden innbyr til å søke bak de posisjoner partene har inntatt i forkant av konfliktløsningsinitiativet, og heller fokusere på partenes underliggende behov og interesser. Metodens mål er derfor å løse konflikter på grunnlag av en bred forståelse av de underliggende, materielle forhold.  Et av forhandlernes hovedmål ved Harvard-metoden er derfor å analysere konflikten og partenes behov og interesser for å finne felles interesser og muligheter for felles verdiskapning. Det en part oppfatter som en liten innrømmelse fra sin side kan ha stor verdi for den andre, og omvendt. Områder hvor det er mulig med slike innrømmelser, sies å ha ”relativ verdi”, og både partene og mekleren bør forsøke å finne slike. I motsetning til prosesskonsultasjon og sosioterapi er mekling hovedsakelig saksorientert, ikke relasjonsorientert. Mekleren hjelper til med å klargjøre partenes intensjoner for dem selv og hverandre, korrigere feiloppfatninger, gi partene muligheter til å ventilere sine følelser, finne akseptable løsninger på sakskonflikten, og stille opp forholds- og spilleregler for fremtiden. Det er verdt å merke seg at Glasl betrakter anvendelsesområdene for mekling og tredjepartsavgjørelse som delvis overlappende. Tredjepartsavgjørelse omfatter voldgift og rettslig avgjørelse, og er en egnet intervensjonsform ved konflikter på nivå 6-8. Meklingens anvendelighet opphører iflg Glasl når partene når nivå 8, dvs har ødeleggelse av motparten som primært mål. På dette punkt - og kanskje før - har det liten hensikt å forsøke å få partene til å komme til enighet; det må fattes en beslutning som de må rette seg etter. Ved konflikter på nivå 9 har partene tapt enhver interesse for å bidra til en løsning, og konflikten kan bare begrenses ved ekstern maktbruk.

Inngripen i konflikten Den bistand som trengs ved konflikter på de første nivåene, begrenser seg til kyndig diskusjonsledelse, eventuelt det man i organisasjonspsykologien kaller prosesskonsultasjon. Hovedverneombudet Med prosesskonsultasjon siktes det til en arbeidsform der man setter søkelyset på hvordan partene kommuniserer og hva de kan gjøre for å samhandle konstruktivt og unngå opptrapping.

Inngripen i konflikten Konflikter på nivå 4-6 kan iflg Glasl være egnet for sosioterapi. Hovedverneombudet Dette er en mer dyptgående relasjonsorientert konsultasjonsform som rettes mot partenes oppfatning av hverandre med sikte på å motvirke irrasjonelle reaksjoner og forsvarsholdninger. Denne arbeidsformen er tidkrevende og krever spesialutdannelse.

Inngripen i konflikten Mekling er iflg Glasl en velegnet intervensjon i konflikter på nivå 5-7, dvs der partene har «avslørt» hverandre, truet hverandre og forsøker å nøytralisere hverandres skadepotensiale. Glasls oppfatning av mekling ligger nær Harvard-tilnærmingen Hovedverneombudet I motsetning til prosesskonsultasjon og sosioterapi er mekling hovedsakelig saksorientert, ikke relasjonsorientert. Mekleren hjelper til med å klargjøre partenes intensjoner for dem selv og hverandre, korrigere feiloppfatninger, gi partene muligheter til å ventilere sine følelser, finne akseptable løsninger på sakskonflikten, og stille opp forholds- og spilleregler for fremtiden.

Inngripen i konflikten I motsetning til prosesskonsultasjon og sosioterapi er mekling hovedsakelig saksorientert, ikke relasjonsorientert. Mekleren hjelper til med å klargjøre partenes intensjoner for dem selv og hverandre, korrigere feiloppfatninger, gi partene muligheter til å ventilere sine følelser, finne akseptable løsninger på sakskonflikten, og stille opp forholds- og spilleregler for fremtiden. Hovedverneombudet Det er verdt å merke seg at Glasl betrakter anvendelsesområdene for mekling og tredjepartsavgjørelse som delvis overlappende. Tredjepartsavgjørelse omfatter voldgift og rettslig avgjørelse, og er en egnet intervensjonsform ved konflikter på nivå 6-8.

Inngripen i konflikten Meklingens anvendelighet opphører iflg Glasl når partene når nivå 8, dvs har ødeleggelse av motparten som primært mål. Hovedverneombudet På dette punkt - og kanskje før - har det liten hensikt å forsøke å få partene til å komme til enighet; det må fattes en beslutning som de må rette seg etter.

Inngripen i konflikten Ved konflikter på nivå 9 har partene tapt enhver interesse for å bidra til en løsning, og konflikten kan bare begrenses ved ekstern maktbruk. Hovedverneombudet

Harvard- tilnærmingen Harvard-tilnærmingen bygger på en idé om at partene i en konflikt bør søke en koordinert, kreativ og fremtidsrettet løsning fremfor en løsning utelukkende basert på partenes rettigheter; sistnevnte metode gir jo reelt sett begrensede løsningsmuligheter. Hovedverneombudet Metoden innbyr til å søke bak de posisjoner partene har inntatt i forkant av konfliktløsningsinitiativet, og heller fokusere på partenes underliggende behov og interesser. Metodens mål er derfor å løse konflikter på grunnlag av en bred forståelse av de underliggende, materielle forhold.  Et av forhandlernes hovedmål ved Harvard-metoden er derfor å analysere konflikten og partenes behov og interesser for å finne felles interesser og muligheter for felles verdiskapning. Det en part oppfatter som en liten innrømmelse fra sin side kan ha stor verdi for den andre, og omvendt. Områder hvor det er mulig med slike innrømmelser, sies å ha ”relativ verdi”, og både partene og mekleren bør forsøke å finne slike. I motsetning til prosesskonsultasjon og sosioterapi er mekling hovedsakelig saksorientert, ikke relasjonsorientert. Mekleren hjelper til med å klargjøre partenes intensjoner for dem selv og hverandre, korrigere feiloppfatninger, gi partene muligheter til å ventilere sine følelser, finne akseptable løsninger på sakskonflikten, og stille opp forholds- og spilleregler for fremtiden.

prosesskonsultasjon. Med prosesskonsultasjon siktes det til en arbeidsform der man setter søkelyset på hvordan partene kommuniserer og hva de kan gjøre for å samhandle konstruktivt og unngå opptrapping Hovedverneombudet Prosesskonsultasjon tar utgangspunkt i en antagelse om at en organisasjon eller et team selv skal være med på å identifisere problemene sine; stille diagnosen og finne velegnede løsningsforslag. Prosesskonsulentens oppgave blir da å yte hjelp til selvhjelp, så organisasjonen etterfølgende selv er i stand til å håndtere lignende situasjoner. Prosesskonsultasjon leverer en lang rekke effektive innsikter, prinsipper og verktøy som er sentrale i arbeidet med organisasjonsutvikling ut fra en deltakerorientert synsvinkel. Edgar Schein (proffesor)definerer prosesskonsultasjon som et sett aktiviteter som utføres av konsulenten for å hjelpe klienten til å oppfatte, forstå og gjøre noe med de prosessuelle hendelser som skjer i klientens omgivelser. Prosesskonsultasjon bygger på deltakelse fra ideelt sett alle impliserte parter. Prosessen tar sikte på å øke den kollektive bevisstheten om en bestemt problemstilling og å aktivisere alle til å ta ansvar for å finne løsninger. De ansatte og ledelsen blir sentrale nøkkelaktører. Konsulenten har en ekspertrolle og en prosessrolle. Metoder, ansvarsfordeling, kostnader, framdriftsplan og spilleregler som partene er blitt enige om, utarbeides i en skriftlig kontrakt (mandat). Denne blir prosessens referanseramme. Effektiv prosesskonsultasjon innebærer overføring av ferdigheter til klientene.

sosioterapi. Dette er en mer dyptgående relasjonsorientert konsultasjonsform som rettes mot partenes oppfatning av hverandre med sikte på å motvirke irrasjonelle reaksjoner og forsvarsholdninger. Denne arbeidsformen er tidkrevende og krever spesialutdannelse Hovedverneombudet

Mekling I motsetning til prosesskonsultasjon og sosioterapi er mekling hovedsakelig saksorientert, ikke relasjonsorientert. Hovedverneombudet Mekleren hjelper til med å klargjøre partenes intensjoner for dem selv og hverandre, korrigere feiloppfatninger, gi partene muligheter til å ventilere sine følelser, finne akseptable løsninger på sakskonflikten, og stille opp forholds- og spilleregler for fremtiden.