Roman- og novelleanalyse

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Skjønnlitteratur FANTASI og VIRKELIGHET Kpt 7, Kontekst Basisbok
Advertisements

Skjønnlitterær fortelling
Vi har to typer tekster i fagplanen i norsk.
Hva slags spørsmål skal man stille på hvilke nivåer?
Fra ord til liv Mars 2011.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Bokanmeldelser..
VIRKEMIDLER.
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Litterære virkemidler
DIKT virkemidler.
Tegneserier.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
EPISK DIKTNING inkl novelle
Grunnleggende spørsmål om naturfag
Om å skrive om litterære tekster
Kunsten å lese skjønnlitteratur
Om å skrive om litterære tekster
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Rett og galt Kapittel 8 – Horisonter 8.
Kapittel 2: Episk diktning
12 Reflekterende lesing.
Essay er en skriftlig sjanger.
KOMMUNIKASJON Grunnleggende kommunikasjonsteori
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Kpt. 2 «Handling og tilstand»
Spørsmål og aktiviteter på ulike nivåer
Litterære virkemidler
Kommunikasjon JOHARI Tilbakemeldinger Aktiv lytting og åpne spørsmål
Nyhetsartikkel.
Lek og Læring i barnehagen
Fortelling Novelle Roman
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Litterær antropologi HIS2132 Høst sept
Strukturell analyse -a short introduction
Roman/Novelle Oppbygning og analyse.
LYRIKK Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra – ”dikt sunget til lyrespill” Utarbeidet av Sissel Vestre.
LESEARBEID Elevene kan bruke disse kortene i selvstendig lesearbeid på skolen. Kortene er delt opp i før, under og etterarbeid. Lærer kan også bruke kortene.
Å ANALYSERE SAKPROSATEKSTER
ANALYSE/PRESENTASJON AV REKLAMEFILM
Elevtekster Trinnforelesning A
Fortellinger som metode.
Elevtekster LUT
Sjangerlære Husk A-bok, 8. klasse og B-bok 10. klasse.
Dramatisk sjanger Skuespill og film. Dramatisk sjanger Tekster som er laget for å framføres. Eksempler på slike er TV-serier og spillefilmer. Andre eksempler.
Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller SG- design/Fotolia.
Kapittel 9 Kulturmøter i samtidstekster Karin Beate Nøsterud/NTB scanpix.
Fortelling. Grunntrekk Kjernen i en fortelling er handlingen. Handlingen strekker seg over et tidsrom, og underveis er det noe som forandrer seg. Fortellingene.
Kapittel 7 Analyse Å analysere lyrikk SG- design/Fotolia.
Drama som læring Noen tips til aktiviteter. Samvittighetens røster En elev personaliserer personen som har et dilemma, et problem eller etisk utfordring.
REALISME Kjennetegn ved ulike retninger på 1800-tallet.
Novelle - Å skrive en novelle…. Kjennetegn på novelle Forholdsvis kort fortelling Få personer og kort tidsrom I en novelle kan mye være bare antydet Bare.
Kapittel 4 Skriv! Skjønnlitterær skriving Photodisc/Rayman/Getty Images.
Norsk kapittel 4 Skrivekløe Kompetansemål: – Å trene på å skrive gode forteljingar – Å kjenne att språklege verkemiddel i forteljingar – Å trene på å bruke.
Saktekster Skriving i norskfaget. Kompetansemål fra læreplanen skrive ulike typer tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder gjenkjenne.
Panorama Vg1 Kapittel 4 Sjangrer Del 2: Skjønnlitteratur, episk diktning Læreplanmål: Mål for undervisningen er at elevene skal kunne -gjøre rede for mangfoldet.
Leseprosjekt VG1.
Novelleanalyse Oppgaver S.S. EUS 2017.
Å skrive noveller.
En litt forenklet versjon
Adaptasjoner av et juleeventyr
Roman/Novelle Oppbygning og analyse S.S. EUS 2017.
Estetiske virkemidler
Velkommen til Løft Presentasjon av case, sett i lys av hvordan Løft jobber med ettervern. Belyst ved Løft - metodikk v/Roar Andersen.
Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
Analysere og tolke eventyr
Basis Lesing Panorama Vg1 Læreplanmål:
SG- design/Fotolia Kapittel 7 Analyse Å analysere noveller.
Utskrift av presentasjonen:

Roman- og novelleanalyse Begreper og oppsett

Novelle Har en relativt kort, sammenhengende, fortellende tekst. Handlingen dreier seg oftest rundt få personer og er konsentrert om en hendelse eller en konflikt. Har ofte en spenningskurve med bare en spenningstopp.

Roman Romanen er lengre og gjerne i kapitler. Det er ofte flere personer og flere konflikter. Handlingen strekker seg ofte over lengre tid. Kan ha en spenningskurve med flere spenningstopper.

Analyseoppsett Presentasjon av teksten (innledning) Et kort handlingsreferat Synsvinkel Personkarakteristikk Miljø Språklige virkemidler Komposisjon Tema og budskap Kort oppsummering av alle delene (avslutning)

Synsvinkel Skille mellom forfatteren og fortelleren av teksten. Forfatteren har diktet og skrevet ned teksten. Fortelleren er stemmen i teksten. Den som formidler historien til leseren. Forfatteren bruker fortelleren som et virkemiddel i teksten.

Synsvinkel Fortelleren kan være en av personene i handlingen eller stå utenfor handlingen. Om handlingen sees utenfra eller innenfra kalles synsvinkel. Personal synsvinkel – fortelleren er ”inni” en av personene. Autoral synsvinkel – fortelleren står utenfor handlingen.

Personal synsvinkel Jeg - forteller – vi får bare vite hva ”jeg” ser, tenker, opplever. Tredjepersons - forteller – en av personene i handlingen, men omtalt som hun/han. Får bare vite dennes tanker.

Autoral synsvinkel Allvitende forteller – synsvinkelen skifter mellom personene, vi får vite hva alle føler og tenker. Får vite ting om personene som de selv ikke vet. Fortelleren er nærmest skjult og ikke merkbar.

Refererende synsvinkel Får ikke vite noe om personenes tanker og følelser. Fortelleren forteller bare det som observeres utenfra. ”Flue på veggen”

Personkarakteristikk Gjennom direkte beskrivelser: utseende, egenskaper, det fortelleren lar oss få vite. Gjennom indirekte beskrivelser: replikker, handling, tanker, forhold til andre personer.

Endrer personene seg underveis? En statisk person er den samme gjennom hele teksten. Personen kan være framstilt så ensidig at vedkommende blir en ren type eller klisjé (skurk, helt). En dynamisk person utvikler seg, gjennomgår en indre prosess og forandrer sitt forhold til seg selv eller andre.

Miljø Når foregår handlingen? - Tidsepoke I hva slags miljø utspiller handlingen seg: By eller land Sosialt miljø

Språklige virkemidler Bilder og symboler Gjentagelser Høytidlig språk eller hverdagsspråk – Er det forskjeller mellom replikkene og selve fortellingen?

Komposisjon Kronologisk fortelling: begynner med begynnelsen og følger begivenhetene etter hvert som de skjer. Retrospeksjon: skildrer begivenheter som skjedde før handlingen i fortellingen. Frampek: Antydninger eller varsler i teksten om noe som kommer til å skje. Sirkelkomposisjon: begynner med slutten. Fortellingen dreier seg om å forklare/fortelle hvorfor/hvordan nå-situasjonen er blitt slik innledningen beskriver. Parallellhandlinger: To eller flere handlingsrekker foregår samtidig. Forfatteren veksler mellom de ulike elementene av fortellingen.

Komposisjon Innledning: In medias res – midt i handlingen Presentasjon av personer eller konflikt Spenningskurve: Hva er konflikten? Hvordan bygger handlingen/konflikten seg opp mot et høydepunkt? Hvor/hva er vendepunktet i fortellingen? Avslutning: Lukket - avsluttet handling Åpen - usikkert hva som skjer videre

Tema og budskap Hva er tema, eventuelt budskap i novella? Hva er det, som ikke kan leses direkte i teksten, som forfatteren vil fortelle leseren? Tema = det teksten dypest sett handler om Budskap = Meningen/holdningen eller moralen som en tekst uttrykker