Roman/Novelle Oppbygning og analyse.

Presentasjon om: "Roman/Novelle Oppbygning og analyse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Roman/Novelle Oppbygning og analyse

2 Analyse av roman/novelle
Analyse av formen på teksten Vi må se på tekstens hvordan: Teksttype Sjanger Synsvinkel Språk Virkemidler Oppbygning Spenningsstigning Spenningstopper Vendepunkt Klimaks Avslutning Analyse av innholdet i teksten Vi må se på tekstens hva: Selve handlingen? Hva handler teksten om? Analyse av hensikten med teksten Vi må se på tekstens hvorfor: Hva er det forfatteren ønsker å skrive om? Budskap? Hva er det teksten egentlig handler om?

3 Hva er typisk for en roman?
En roman er en lengre, diktet fortelling som gjerne utgis som en egen bok. Mange personer. Utdypende persongalleri. Foregår ofte over en lengre tidsperiode. Kan ha flere/mange spenningstopper og vendepunkter.

4 Hva er typisk for en novelle?
En novelle er kort i forhold til en roman. Hvor kort den er varierer svært mye, den kan være alt fra et avsnitt til rundt 40 boksider. Typisk novelletrekk er: Få personer. Novellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner. En novelle starter ofte in medias res, en «pangstart» om man vil. Det vil si at den hopper rett inn i handlingen. Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novellen, eller vendepunktet. Slutten er gjerne åpen, med rom for flere tolkninger. Frampek benyttes ofte, dvs. vi får «hint» tidlig i novellen om hva som vil skje på slutten. Sammenlignet med en roman er novellen ofte komprimert, kun det viktige er tatt med. I større grad enn i en roman vil deler av handlingen være lagt utenfor det vi får lese, vi må lese mellom linjene.

5 Språklige virkemidler
Ironi Hva? Å si det motsatte av det man mener. Eksempel: «Ja, her har du jobbet hardt», kan foreldrene si hvis du skulle rydde på rommet, og det fortsatt er rotete når de kommer for å sjekke. Formål: Understreker et poeng ved å vise til det motsatte. «Vennliggjør» kritikk. Gjentagelser Hva? Gjentagelse kan være så mangt. Vi kan gjenta rytme, lyd, enkeltord, setninger og avsnitt. Eksempel: "Jeg kom, jeg så, jeg vant." (Julius Cæsar). "Saken er biff, saken er karbonade, saken er ertesuppe!" (Bjørge Lillelien, NRK) Formål: Gjentagelse kan fremheve, binde sammen, gjøre det lettere å huske og øke spenningen. Kontrast Hva? Motsetning. Når to motsatte elementer settes opp mot hverandre. Eksempel: Kropp - sjel. Død - liv. Himmel - jord. Gud - djevel. Stor - liten. Rask - langsom. Sort – hvitt. Ektefellene Nora og Thorvald Helmer i Ibsens drama Et dukkehjem er for eksempel klare motsetninger på slutten av skuespillet. Nora har blitt voksen og vil stå på egne ben, mens Thorvald er svak og sårbar, og sier at han ikke kan greie seg uten henne. Formål: Forsterke og skape spenning. Sammenligning: Hva? Sammenligne to ting ved hjelp av ordet: som. Eksempel: Turid vil skrive noe fint om kjæresten sin. Hun sammenligner Frank med en sommerkveld. Hun skriver: «Frank er som en sommerkveld, varm og øm». Formål: Forsterker, understreker et uttrykk. Kan ha humoristisk virkning. Gjør ofte at uttrykket får mer oppmerksomhet. Bilde/Metafor Hva? Ord/uttrykk brukt i overført betydning. En slags sammenligning. Eksempel: «Du er en blomst», «Gå på trynet», «Pile av sted». Formål: Forfatteren får sagt mye, med få ord.  Besjeling Hva? Konkrete ting får menneskelige egenskaper, de får «sjel». Eksempel: «Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine»(Fra diktet ”Landskap med gravemaskiner” (1954) - Rolf Jacobsen). Mange eventyr f.eks «Pannekaka». «Stjernene stirrer på meg». Formål: Variere språket, sammenligne.   Overdrivelse/underdrivelse Hva? Setter ting på spissen og regner med at leseren forstår betydningen utifra sammenhengen./motsatt. Eksempel: «Jeg er så mett at jeg sprekker»/ «Du var ikke helt heldig med den der, gitt». Formål: Ofte brukt med humor og sarkasme for å latterliggjøre en situasjon, understreke en betydning osv.

6 Retoriske spørsmål Hva
Retoriske spørsmål Hva? Spørmål forfatteren stiller leseren, som en ikke ønsker svar på. Eksempel: «Hvem er vi?». «Hvordan er det mulig å alltid oppføre seg plettfritt?» Formål: Gjøre teksten interessant. Skape interesse hos leseren. Presisere interessante poeng. Personifisering Hva? Menneskelige egenskaper overføres til abstrakte begreper. Eksempel: «Tiden flyr», «Friheten er en venn», «Her går kristendom og sosialisme hånd i hånd». Formål: Variere språket, sammenligne. Symbol Hva? Et ord som representerer noe mer enn seg selv. Har en annen betydning enn selve definisjonen av ordet. Eksempel: Rosen (kjærlighet/skjønnhet). Duen (fred), slangen (fristelse/synde), veien(frihet/uforutsigbarhet). Det norske flagget er noe mer enn bare et tøystykke. Formål: Presentere en større betydning. Allusjon Hva? Hentydning til en annen kjent tekst eller hendelse. Aller mest vanlig er det å bruke allusjoner til Bibelen. Eksempel: . "Jeg kom, jeg så, jeg vant." (Julius Cæsar). "Jeg kom, jeg så, jeg forsvant." (Dikt: Jan Erik Vold). Eller: Når forfattaren Lars Saabye Christensen f.eks skriver: "En ny dag lå foran meg, men jeg hadde ikke blanke ark og fargestifter", går han ut fra at leseren kjenner til Alf Prøysens vise "Du skal få en dag i mårå". Formål: Referere til noe som leseren kjenner til. Kan ha humoristisk virkning, positiv effekt og gjør ofte at uttrykket får mer oppmerksomhet.

7 Analyse av innholdet og hensikten
Budskap Hva er det forfatteren ønsker å skrive om? Budskap? Hva er det teksten egentlig handler om? Man må ofte lese mellom linjene! Tema Selve handlingen. Handlingsreferat.

8

9 Novelletrekk: Novellen foregår som oftest innenfor et kort tidsrom, på begrenset plass og med få hovedpersoner og bipersoner. En novelle starter ofte in medias res, en «pangstart» om man vil. Det vil si at den hopper rett inn i handlingen. Noveller har som oftest en spenningskurve som stiger mot en topp mot slutten av novellen, eller vendepunktet. Slutten er gjerne åpen, med rom for flere tolkninger. Frampek benyttes ofte, dvs. vi får «hint» tidlig i novellen om hva som vil skje på slutten. Sammenlignet med en roman er novellen ofte komprimert, kun det viktige er tatt med. I større grad enn i en roman vil deler av handlingen være lagt utenfor det vi får lese, vi må lese mellom linjene. Oppgave: Klarer du å finne typiske trekk for en novelle i denne videoen? Tim Berg (Avcii) - Bromance