Klimaendringer, økosystemer og risikohåndtering i lokalsamfunn: prosjektforslag Climate Change, Ecosystem Response and Risk Management in Vulnerable Local Communities (CERMET) Endre Tvinnereim, Uni Rokkansenteret Gidske Andersen, Uni Miljø

Formål Presentere prosjektide om klimatilpasning Tilbakemelding: Hva er interessant for kommunene? Veien videre

Bakgrunn Norge: 2-4 grader varmere 15-30% mer nedbør Regional nedskalering? «Selv om vi har betydelig kunnskap … er klimatilpasning et relativt nytt fagområde. Kunnskapsutviklingen er i rask endring. Dette gjelder både kunnskapen om klimaendringene og effektene, men også om hvordan vi som samfunn tilpasser oss endringene» (St. meld. 33)

Prosjektet: Klimatilpasning i Nordhordland Klimatilpasning: Natur og samfunn Skred Brann Klimatilpasning: Forvaltning på flere nivåer Konsekvenser for forsikring

Spørsmål for prosjektet Hvilke nye former for sårbarhet kan vi forvente? Gitt framskrivninger, hvilke områder er mest sårbare? Hvilken rolle spiller endringer i industri, infrastruktur, befolkning, organisering? Hvordan kan kommuner gjøre seg mer robuste? Hvilke roller har kommuner, fylke, stat, eksperter? Hvilke ressurser trengs på kommunalt nivå? Hva betyr forsikringsselskapenes nye og mer restriktive tilnærming til klimarelaterte skader?

NGU: Skredatlas

Prosjektdeltakere Prosjektleder: Stefan Sobolowski, Bjerknessenteret Uni Miljø: Gidske Andersen Uni Rokkansenteret: Endre Tvinnereim UiB: Jan Froestad, Bård Kirksæther (administrasjon og organisasjonsvitenskap), NGU: Lena Rubensdotter, Kari Sletten 1. Hva er god klimapolitikk? 2. Hvilke perspektiver bør være med når man skal vurdere klimapolitikk? a. Svar: i. Regelbasert: Oppfylle løftene våre. Kyoto, ovenfra-ned prosentmål. M. Glass. ii. Økonomisk effektivitet: Prisen gjør alt. Stoltenberg. iii. Utfallsorientert: Beste bidrag. Norge: elbil, oljeutvinningstempo, CCS. Brasil: Skog, etanol. Ontario: Kullforbud. b. Bevis: i. «Price on carbon time machine ii. McKinsey Mac curve 3. Hvilke dilemmaer og valg står man overfor når man skal sette i verk god klimapolitikk? i. Sannsynlighet vs. Risiko, sårbarhet ii. Direkte vs. Indirekte; upstream vs. downstream. iii. Abrupt vs. gradvise omlegginger. Relatert: Dagens vs. fremtidens (f.eks. elbil). Dieselbil. Skroting vs. kohort. iv. Kjøpe/betale for kutt vs. regulere til ny standard (mer diffuse kostnader). Viktig ide: MAC-kurve. v. Her vs. der (karbonlekkasje, CDM; også outcome-oriented leadership) vi. Livsstilsendring vs. trend (f.eks. sosiale medier og mindre bilbruk) vii. Som Gisle: Utslipp vs. konsentrasjoner 4. Hva er de viktigste instrumentene i verden i dag? a. Svar: Utslippstak, pris på utslipp, fornybar-støtteordninger, effektivisering, skog, transport 5. Hvordan fungerer ETS i praksis? a. Allokering, monitorering, handel, oppgjør 6. Hvilke land har hva? 7. Virker kvotehandel? a. Ikke handelen, men utslippstaket. b. Vis til: Atkins 8. Kommer vi i mål? 9. Går det an å løse klimaproblemene slik verden ser ut i dag? (Fungerer demokratiet eller trenger vi noe annet?) 10. Hva bør vi som individer gjøre? Hva er god klimapolitikk? Hvilke perspektiver bør være med når man skal vurdere klimapolitikk? Svar: Regelbasert: Oppfylle løftene våre. Kyoto, ovenfra-ned prosentmål. M. Glass. Økonomisk effektivitet: Prisen gjør alt. Stoltenberg. Utfallsorientert: Beste bidrag. Norge: elbil, oljeutvinningstempo, CCS. Brasil: Skog, etanol. Ontario: Kullforbud. Bevis: «Price on carbon time machine McKinsey Mac curve Hvilke dilemmaer og valg står man overfor når man skal sette i verk god klimapolitikk? Sannsynlighet vs. Risiko, sårbarhet Direkte vs. Indirekte; upstream vs. downstream. Abrupt vs. gradvise omlegginger. Relatert: Dagens vs. fremtidens (f.eks. elbil). Dieselbil. Skroting vs. kohort. Kjøpe/betale for kutt vs. regulere til ny standard (mer diffuse kostnader). Viktig ide: MAC-kurve. Her vs. der (karbonlekkasje, CDM; også outcome-oriented leadership) Livsstilsendring vs. trend (f.eks. sosiale medier og mindre bilbruk) Som Gisle: Utslipp vs. konsentrasjoner Hva er de viktigste instrumentene i verden i dag? Svar: Utslippstak, pris på utslipp, fornybar-støtteordninger, effektivisering, skog, transport Hvordan fungerer ETS i praksis? Allokering, monitorering, handel, oppgjør Hvilke land har hva? Virker kvotehandel? Ikke handelen, men utslippstaket. Vis til: Atkins Kommer vi i mål? Går det an å løse klimaproblemene slik verden ser ut i dag? (Fungerer demokratiet eller trenger vi noe annet?) Hva bør vi som individer gjøre? -in tariffs og andre typer subsidier Den norske debatten om kutt hjemme og ute

Veien videre Hvilke spørsmål trenger kommunene svar på? Hvordan kan forskere bidra til bedre planer for klimatilpasning? Muligheter for bidrag til søknaden og prosjektet (støtteerklæring, arbeidsinnsats, annet)

Takk for oppmerksomheten! Endre.Tvinnereim@uni.no Gidske.Andersen@uni.no