Hvem er vi? Erfaringer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Innvandrere i norske kommuner
Advertisements

Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
Hva er migrasjon og hva gjør Røde Kors Ungdom?
Søknad om spesialundervisning • Hvem kan søke om spesialundervisning? • De ulike søkergruppene/skjema • AOLOV-koden • Elever med store vedvarende.
Minoritetsspråklige søkere
Deltaking, inkludering og velferd
Noen utfordringer for skolene
INNTAKSFORSKRIFTEN KAPITTEL VI
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Omsorg for barn og permisjon
Kurs for nye bosettings-kommuner Oslo 3. juni 2010
Medlem av LC Oslo Christiania siden 1985, og Daglig leder av Stiftelsen Det er mitt valg. •Kunnskap er informasjon kombinert med erfaring, kontekst, fortolkning.
Odd Fellow OrdeneN Storembedsmannsmøte
Overgangsprosjektet.
Kvinner og arbeidsliv Kick-off ”Kvinnebygg AS” 10. april 2007
1 1 Tallenes tale - Om innvandring, innvandrere, etterkommere og levekår Verden til venstre Alna og Bjerke SV 30. august 2008 Lars Østby
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
1 1 Myter om integrering og innvandrere Innledning på Fagkonferansen INTRO 5 år 2. september 2009 Seniorforsker Lars Østby Statistisk sentralbyrå
1 Østfold fylkeskommune likestilling og mangfold.
Lesing, skriving og lese- skrivevansker i et minoritets-språklig perspektiv Liv Bøyesen rådgiver: Senter for flerkulturell opplæring Høgskolen i Oslo.
Befolkningsprognoser Nico Keilman Befolkning og velferd ECON 1730 Høst 2009.
Særskilt språkopplæring for språklige minoriteter etter § 2-8
Grünerløkka sykehjem Et sentrumssykehjem i Bydel Grünerløkka med et flerkulturelt miljø rett rundt hjørne. Sykehjemmet består av 106 døgnplasser og 20.
HVEM TJENER PÅ ARBEIDSINNVANDRINGEN? OXLO-KONFERANSEN 2012.
Kjært barn har mange navn IKS v/ Ronald Nolet.
Asylmottak – statlig oppgave på kommunal grunn
Lbg/RHS- Evalueringskonferanse 19. og 20. november Midtveisevaluering høst 2002 Resultater fra en brukerundersøkelse Seilet/ Molde/ 19.nov.03/lbg.
Inntak etter individuell vurdering Skoleåret 2009/2010.
2 Internasjonal mobilitet i norsk høyere utdanning Margrete Søvik UMB,
Minoritetsrådgivere på videregående skoler Bidrar til at ME gjennomfører og består vgo Konkret rådgivning og oppfølging av enkeltelever Forebygge.
IKEA for de mange mennesker
Jeg heter Yasmin Meralli Jeg er invitert hit på grunn av mine erfaringer som Konsernsjef for mangfold og likestilling i et av Canadas største finanskonsern,
De usynlige Hva vet vi om situasjonen i Oslo i dag? Noen inntrykk fra Kirkens Bymisjons virksomheter Sturla J. Stålsett Generalsekretær.
Evaluering inntak 2012 Vedleggsskjema «Rett skjema til rett elev» Skjema A: Det var inntaksåret 2012 et ønske om å få riktige søkere til særskilt.
Informasjon til skolens ansatte om skoleprogrammet VIP
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Februar 2011 Norges Eiendomsmeglerforbund og Eiendomsmeglerforetakenes Forening ECON Poyry og FINN.
Hvorfor jobber PRESS med asyl?
Leseferdigheten blant unge og voksne innvandrere. Hvilke utfordringer står vi overfor ? Foredrag IKVO Egil Gabrielsen.
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Det norske utvandrersenteret
Lars Østby Statistisk sentralbyrå
Minoritetsspråkliges møte med norsk utdanning den vanskelige prosessen. Bergen Vest Rotary klubb 21 november 2005 Ida M. Knudsen og Rosa Herdlevær.
Vest-Agder fylkeskommune en drivkraft for utvikling Folkestyre – kompetanse - samarbeid.
Kvalifiseringssenter for innvandrere INN
Minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter etter opplæringsloven
Regionsamling KS-prosjekt ”Helhetlig utdanningsløp- bedre gjennomføring i videregående opplæring” Orkanger 17. november 2008.
Struktur for tilpasset opplæring i forhold til minoritetsspråklige elever.
Det flerkulturelle samfunnet
INTERNASJONALISERING ARBEIDSUTPLASSERING FOR ELEVER SOM TAR DOBBELKOMPETANSE Lier vgs september 2014.
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Stockholm 24. august 2009 Florentino Bulnes© Bergen kommune 1 MORSMÅLSOPPLÆRING FOR SPRÅKLIGE MINORITETER I BERGEN KOMMUNE.
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
Innvandring og migrasjon - Nøkkeltall -
Samlinger november 2014 Før inntaket 2015/16 Søknadsfrist 1.februar Meldingsskjema 1.mars Spesialundervisning.
Hva ønsker Regjeringen med barnevernet – hvem gjør hva for å ivareta de unge? Innlegg på dialogkonferanse med ordførere og rådmenn i Sør-Trøndelag, Selbu.
KURS FOR INSTRUKTØRER 4.DESEMBER 2014 Bli kjent med og avklare rollen som lærebedrift i et 4-åring utdanningsløp.
1 Nasjonale målsettinger ved bosetting og integrering av flyktninger Tromsø 11. mars 2004 Statssekretær Cathrin Bretzeg.
Smittevern og innvandrere Hans Blystad Avdeling for infeksjonsovervåking Smittevernkonferanse Bodø mars 2015.
TEMA MODERSMÅL , KONFERENS 2009
25. juni Den flerkulturelle dimensjonen Arbeidet med forslag til grunnleggende norsk for språklige minoriteter og morsmål for språklige minoriteter.
Flyktningehelsetjenesten i Tromsø kommune
Kristiania i 1905: Én tyrker, 16 fra Afrika og svensker.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Minoritetsspråklige elevers rettigheter Rådgiversamling 2015 Kari Tormodsvik Temre.
Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret
Mangfold – fra besvær til begjær Hvordan skape gode flerkulturelle arbeidsmiljø Arbeidsmiljøkonferansen i Ulvik, 6-7 oktober 2004 Forskningssjef.
Innvandreres helse, ifølge SSBs levekårsundersøkelse 2016.
Fagsamling for 1. og 2. trinn nyankomne minoritetsspråklige elever
Kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner
Utskrift av presentasjonen:

Hvem er vi? Erfaringer

Hvem er vi? Erfaringer Innledning Hvor er vi fra? Hvorfor er vi her? Hva har vi i ”bagasjen”?

Hvem er vi? erfaringer Utfordringer i en ny kultur Hvordan har det gått med oss? Hvem vil støtte oss?

Bakgrunn Antall innvandrer økt i det siste 50 årene Etter 2 verdens krig kom flyktninger fra Øst-Europa Arbeidsinnvandring både fra Europa og resten av verden Antall flyktninger fra ikke –Vestlige land økt! Utvidelse av EU- enormt økning!

Hvor mange er vi? Helebefolkning (Norge); 4, 737 200 Innvandrer; 266 300 Europa; 167 427 Afrika; 25 378 Nord- og mellom Amerika; 10 759 Asia; 54, 838 Kilde: SSB- 2008

Hvor mange er vi? Sør Amerika; 5 377 Oseania; 1 305 Kilde: SSB- 2008

Hvor er vi fra? Vest Europa- Sverige, Danmark, Tyskland Øst Europa- Bosnia H, Polen, Russland Afrika- Somalia, Etiopia, Gambia, Kenya Asia- Pakistan, Irak, Iran, Vietnam, osv Nord og mellom- Amerika Sør Amerika- Brasil, Chile, Colombia Oseania- Australia, New Zealand

Utenlandske statsborger i Norge 1976-2008   1976 1986 1996 2001 2004 2006 2007 2008 Hele Landet 68 244 1.7% 101 471 2.4% 160 837 3.7% 184 337 4.1% 204 731 4.5% 222 277 4.8% 238 305 5.1% 266 260 5.6% Oslo 17 137 30 412 6.8% 50 176 10.3% 48 264 9.5% 52 267 10.0% 55 335 58 018 10.8% 62 504 11.2% Akershus 9 450 2.7% 12 626 3.2% 17 936 22 474 25 679 5.3% 28 352 5.7% 31 044 6.2% 34 405 6.6% Østfold 4 900 2.1% 5 265 2.2% 6 722 2.8% 9 107 3.6% 10 313 4.0% 11 756 12 327 4.7% 13 150 5.0%   Kilde sentralbyrå 2008 : Statistikk

Hvorfor er vi her? Flukt; krig, konflikter i mange land asylsøkere Arbeidsinnvandring; 70 tallet, i det siste EU utvidelsen Familieinnvadring/gjenforening Andre; eks studenter

Asylsøkere Første 2 månedene i 2008 - Afrika 513 søkere (34 fikk avslag) - Asia 568 (135 fikk avslag) - Europa 422 (263 avslag) - Enslige mindreårig asylsøkere (de fleste fra Asia)- 222, i 2007 Kilde: UDI 2008

Familieinnvandring Per 31.03.08 Afrika, 666, de fleste fra Somalia (359) Europa, 2360, de fleste fra Polen (1015) Asia, 1384, de fleste fra Thailand, Irak, Filippine, India

Arbeidsinnvandring Faglært 490 hittil i år. Kilde: UDI 2008

Hva har vi i ”bagasjen”? Egne kulturer (mange forskjellige) - forståelse av familiesystemet - religion - kjønnsrollen

Hva har vi i ”bagasjen”? Utdanning -forskjellige skolebakgrunn (både struktur, innhold og omfang). -forskjellige utdanningsnivå (barn/foresatte)

Hva kan vi i tillegg ha med i ”bagasjen?” Psykiske /psykososiale vansker - depresjon/tristhet - angst - søvnvansker - konsentrasjonsvansker - PTSD

Kultur Familiesystemer Kan variere fra land til land. Hva betyr dette for en innvandrer? Familie- som man kan kalle utvidet familie. Kan bestå av mor, far, sønner med koner og barn og hjemmeboende i de ikke-vestlige kulturen og den kjernefamilien i den vestlige kulturen

Kultur forts. Religion Hva betyr dette for en innvandrer? Muslim, Buddhist, Hinduist?. Katrine Fangen (2006); ”Stolthet & krenkelse” ”Jeg går på AOF- kurs for å lære norsk. I vårt land (Somalia) kan vi be når vi vil. Det er religionsfrihet. Men ikke her i Norge. Jeg synes det er vanskelig at jeg ikke får be på kurset. Det å be er halvparten av mitt liv!…..” Kvinne 30 år.

Kultur forts. Kjønnsrollen Hva er mannens oppgaver og kvinnens oppgaver? Disse er definert der vi kommer fra? Kvinnen tar omsorgsrollen, hjemme, husarbeid Mann skal ut å jobbe, tjener inntekt, kommer ofte hjem seint fra jobben

Utdanning -Struktur; Hvilke fag, undervisningsform, hvor mange time, antall år å bli ferdig på grunnskole/videregående skole. Store forskjellige blant innvandrer fra forskjellige land. Bakken 2003, ”ungdommers interesse for boklig lærdom, abstrakt tenkning og skolegang er sterk knyttet til foreldres kunnskap og involvering i skolen”

Utdanning forts. Lie (2004); ikke vestlige minorititetsgrupper/foreldre har lavere utdanningsnivå enn majoritetsbefolkningen. SSB; 2003 Blant innvandrer fra ikke-vestlige land har mange kommet hit som arbeidsmigranter, med lav utdanning, før innvandringsstoppen i 1974.

Utdanning forts. Politiske flyktninger med ofte høy utdannelse, SSB 2003. 20% av innvandrere fra Asia og Afrika har høyere utdannelse 44% - Vest Europa med høy utdannelse 10-11% av innvandrere fra Irak og Somalia er uten utdanning utover grunnskolen

Utdanning forts. Filippinene er de med det høyeste utdannelse blant innvandrere fra ikke-vestlige land, med flest kvinne. Mens innvandrer fra Somalia, Pakistan, Thailand kommer dårlig ut, 10%! Men, det har ofte vært manglende informasjon i forhold til utdannelsesnivå!!

Fysiske plager/psykiske vansker Krig forårsaker psykiske vansker Mennesker ble drevet på flukt pga krig eller politisk forfølgelse Det er flere studie som viser høyere rapportering av psykiske vansker blant innvandrere. Eks (Haufs, 1998, Lie 2003)

Fysiske plager/psykiske vansker Muskelskjelettsykdommer- 46% blant innvandrer mot 19% i majoritetsbefolkning (SSB) Medfører ulike psykosomatiske tilstander, eventuelt sykemelding, uførepensjon osv Få innleggelse blant annet ikke-vestlig innvandrere (akutt psykiske helsevern i Oslo)- Berg & Johnsen 2004

Fysiske plager/psykiske vansker Mest utsatt gruppe er flyktninger; ikke fordi de er annerledes men ”fordi de har fått en overdose av stress i form av forfølgelse og vold (Lavik, Solberg & Varvin 1997, Hjern og Angel 2000)

Utfordringene i en ny kultur Oppdragelse/oppvekst -disiplin/konflikt (vi hadde mer kontroll?) sosialisering/forvirring -Innvandrerungdommer står ovenfor en dobbel utfordring. -De skal takle det å være ung ut fra en vestlig og norsk målestokk. -Samtidig er de immigranter på vei inn i en kultur som i forhold til opprinnelseskulturren, på noen områder må fortone seg som fremmedart - Eks. ved valg av en partner! NOVA rapport 2005, identifisert høy risiko for utvikling av psykiske vansker blant ungdommene pga krangling med foreldrene!

Utfordringene i en ny kultur Offentlige sektor Asylsøknad Oppholdstillatelse Lånekasse NAV

Utfordringene i en ny kultur Skolen- hvordan har vi det? -utfordring for foreldre å følge opp ungene sine (hjemmelekser, konferansetimer, foreldremøte) - ny skole; struktur, innhold, organisering, (ansvar for egne opplæring- i et nytt land)

Skolen forts. - huske avtaler, innlevering - undervisningen- språk (dialekter), forståelse, stille spørsmål (”ikke dumme seg ut!”) konsentrasjonen

Hvordan har det gått med oss på skolen? Høyt frafall blant innvandrerungdommer med ikke vestlige bakgrunn; 3 av 10 slutter (SSB) De også oppnår svakere karakter i skolen enn elever med etnisk norsk bakgrunn (Støren 2006). Variasjoner mellom de forskjellige innvadrer gruppene

Hvordan har det gått med oss på skolen? Ungdommer fra Vietnam kommer bedre ut blant de forskjellige gruppene med 3.6 gjennomsnitt Etterkomme innvandrer har bedre gjennomsnitt enn førstegenerasjonsinnvandrer Botid har lite effekt (Bakken, 2003, Lødding 2003)

Hvem vil støtte oss? Skal vi klare alt selv? Kommunen? Fylkeskommune?

Kommunen? Empowerment- Foresatte blant innvandrer gruppene; språkopplæring/morsmål opplæring- Spesialundervisning på skolen. Fosterforeldre til de enslige mindreårige aslysøkere- Hvordan kan vi samarbeide med de forskjellige landsforeningene?

Fylkeskommune Videregående skole: hvordan kan vi sikre bedre overgang fra ungdomsskolen til videregående skole?- Sosial- bli mer kjent med norske ungdommer Styrke samarbeid med foreldrene Undervisningen - kartlegging, stil i eget språk? - spesialundervisning

Ny § 3-12 særskilt språkoppl. for elever med språklige min. Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelig dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningpersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane.

Fylkeskommune - styrke språkopplæring * Jobb/skole kombinasjon Opplæringskontrakt/lærekandidat Kontinuerlig oppfølging og veiledning!!