Modernismen ABI – 02.05.14 – HR

Moderniteten = Den utviklingen eller det «byggverket» som kalles den moderne sivilisasjon Det moderne samfunns gigantisme – høyere, raskere, større

Modernitetens «hellige treenighet»: vitenskap, teknologi og industri

Siegfried Kracauer: Moderniteten er «en dramatisk tilspisset konflikt mellom teknisk perfeksjon og menneskelig ufullkommenhet» Tradisjonsoppbrudd, rotløshet, fragmentering, flyktighet

Paul Citroën: Metropolis (1923)

Henry Ford: «Det spiller ingen rolle for meg om en mann kommer fra Sing Sing-fengslet eller fra Harvard-universitetet. Vi ansetter en mann, ikke hans historie.»

Ønske om å skape, oppdage og vise noe nytt, annerledes og overraskende Sjokket som estetisk og eksistensiell effekt

Avantgarde: kunstnere med nyskapende og eksperimentelle verk. Begrepet stammer fra militærvesenet og betegner en fortropp som er foran hovedtroppene Det radikalt nye (hittil ukjente, nesten utenkelige), uventete, banebrytende og skandaløse Avantgardekunstnere vil overskride grensene for «det som ikke lar seg gjøre»

Clement Greenberg: «i og med avantgardismen kom det sjokkerende, det skandaløse, det oppskakende, det mystifiserende og forvirrende til å bli betraktet som mål i seg selv. Alt dette ble ikke lenger sett på som beklagelige sideeffekter av kunstnerisk nyskaping som ville bli slipt bort etter hvert som man ble vant til det.» (sitert fra Andersen 2008 s. 20)

Egen kunstnerisk integritet ble verdsatt over publikums verdsetting Elitisme Gå på tvers av det folk synes er fornuftig, pent og sant By på annerledeshet og motstand

Bevegelsen «utad» og bevegelsen «innad» James Joyce: stream of consciousness

Motstand mot det hverdagslige, det godtatte og det lettfattelige

D. H. Lawrence: «[T]o read a really new novel will always hurt, to some extent. There will always be resistance. The same with new pictures, new music. You may judge of their reality by the fact that they do arouse a certain resistance»

David Herbert Lawrences roman Women in Love (1920) kontrasterer «the iron cage of modern rationality» med «the creative soul, the God-mystery within us»

Følelsesrus, mysterier og lidenskaper, hemmelighetsfulle drømmer, tro på det hellige og dunkel undring Ønske om fylde og trygghet Det Andre, det fremmede, totalt ukjente

1. verdenskrig: industriell krig Militærindustri: giftgass tanks maskingevær fly 1918: nær 9 millioner drept

  Slaget ved Somme i 1916: ca. 450.000 tyske soldater og minst 620.000 britiske og franske soldater drept

George Grosz

D. H. Lawrences roman Lady Chatterley’s Lover (1928) innledes slik: «Vår tidsalder er i bunn og grunn tragisk, så vi nekter å ta den tragisk. Sammenbruddet er en fullbyrdet kjensgjerning, vi befinner oss blant ruinene, og vi tar fatt på å bygge oss nye små boliger og nære nye små håp. Det er et nokså slitsomt arbeid, for nå til dags fører ingen jevn landevei inn i fremtiden, – men vi går utenom, eller kaver oss over hindringene. Vi er nødt til å leve, likegyldig hvor mange himler som er falt ned.»

Dadaismens hovedanliggende: å vekke offentlig forargelse Skeptisisme, relativisme og nihilisme Sette spørsmålstegn ved alt – inklusiv logikk og språk Humor og ironi sentralt («Dada, Dada über alles»)

«dada»: et meningsløst bable-ord Dadaistene brukte bevisst ulogiskhet og banaliteter i sin kunst, og inkluderte tilfeldigheter og lekende provokasjon Et kunstnerisk språk som de fleste (særlig innen borgerskapet) oppfattet som galskap og meningsløshet «dada»: et meningsløst bable-ord Tristan Tzara i 1918: «dada» er et ord som «kaster ideer opp i lufta slik at de kan skytes ned»

Latterliggjørende, nedsablende egenanmeldelser Sans for «primitiv» og «naivistisk» kunst I mai 1917 arrangerte en gruppe dadaister en utstilling i Zürich med barnetegninger og afrikanske skulpturer

Dadaisten Georges Ribemont-Dessaignes advarer alle mot dadaismen i «Dadaland» (1920) med disse ordene: «Tydeligvis, mine herrer, hvis dere frykter for deres koners moral, deres barns utdannelse, deres kokkers sjelefred og deres elskerinners trofasthet, deres lenestolers soliditet, for deres nattpotter og den etablerte orden, måten deres bordeller innrettes på og Statens sikkerhet, da har dere rett. Men hva kan dere gjøre med det? Dere er råtne, og ilden har blitt tent.»

Manifest-sjangeren

Tekster ubrukelige som gjenstand for kontemplativ fordypelse Anti-kunst (eller at alt er kunst) Richard Huelsenbeck: «art cannot be aesthetic harmonization of bourgeois ideas of ownership [...] art does not exist any more»

Dadaistenes første felles arena Cabaret Voltaire Grunnlagt i Zürich i 1916 Dadaistenes første felles arena Simultandikt Forløpere for happenings og performance

Tyskeren Kurt Schwitters lagde sin egen, personlige variant av dadaismen som han kalte Merz

Den surrealistiske bokdesigneren Paul Bonet

Virginia Woolf I en privilegert økonomisk og sosial stilling Tematiserer både kvinnerollen og kunstnerrollen

Virginia Woolf i essayet «Mr. Bennett og Mrs. Brown» (1924): «Rundt desember 1910 ble den menneskelige natur forandret. Alle menneskelige relasjoner endret seg – mellom herrer og tjenere, mellom mann og hustru, mellom foreldre og barn. Og når menneskelige relasjoner forandrer seg, skjer det også en endring i religion, atferd, politikk og litteratur.»

Mrs. Dalloway (1925) To the Lighthouse (1927) Orlando (1928) The Waves (1931) Essayet «A Room of One’s Own» (1929)

Woolf vil skrive ut fra en annen virkelighetsoppfatning og et annet realismebegrep enn det tradisjonelle Virkeligheten er for kompleks til at den kan innkretses med en vanlig realistisk skrivestil I essayet «The Narrow Bridge of Art» (1927; dvs. samme år som romanen) skrev Woolf: «The mind is full of monstrous, hybrid, unmanageable emotions; that the age of the earth is 3,000,000,000 years; that human life lasts but a second; that the capacity of the human mind is nevertheless boundless; that life is infinitely adorable but disgusting; that science and religion have between them destroyed belief; that all bounds of union seem broken, yet some control must exist. It is in this atmosphere of doubt and conflict that writers have now to create.»

To the Lighthouse (1927) En septemberkveld før 1. verdenskrig – paret Ramsay med åtte barn og seks sommergjester på øya Skye i Hebridene Midtparti: nesten ingen personer Deretter 10 år senere   Tema: Er det mulig å finne en meningsfull sammenheng i livet?

Opplevelsen framfor det «objektive» Mange indre verdener Indre monolog, bevissthetstrøm (stream-of-consciousness) Gjengivelse av en persons kaotiske og mer eller mindre ubevisste tanker og følelser – «tanker, erindringsbrokker, assosiasjoner, følelser, ønskeoppfyllende dagdrømmerier» (Andreotti 1990 s. 104)

Det indre kvinneliv – tanker, intuisjon, følsomhet Et kvinnelig språk Formidle sanseinntrykk Bevissthetstilstander snarere enn ytre rom Hvordan ytre forhold oppfanges av romanpersonenes bevissthet

De fleste personer ses både utenfra og innenfra En mosaikk av forskjellige synsvinkler som kompletterer hverandre – fra mange personer! De fleste personer ses både utenfra og innenfra En usikker og uordnet strøm av fragmenterte inntrykk Erich Auerbach: «en multiindividuell fremstilling av Bevisstheten»  

Et nett av sansinger, opplevelser og refleksjoner Snarere bevissthetstilstander enn ytre rom Løsrevne enkeltøyeblikk Hvem tenker? Hvem snakker? Hva betyr det?

To ulike kvinner i sentrum av handlingen: Mrs Ramsay (en «tradisjonell» kvinne, svært moderlig) Maleren Lily Briscoe Både det daglige kvinneliv i hjemmet og den kvinnelige kunstners arbeid

Mrs Ramsay skaper forener motsetninger og skaper helheter Representerer det motsatte av tidens og dødens oppløsning Trenger ikke å ha lønnsarbeid for å være verdifull

Mytiske og symbolske trekk ved teksten

Lily lever som husholderske hos sin far – økonomisk avhengig Kunsten befrir henne fra følelsen av kvinnelig mangelfullhet, isolasjon og fravær av den tradisjonelle kvinnerollen i et parforhold Arbeidet hennes er en slags sorgprosess

Epifani «et øyeblikk der opplevelse og visjon viser seg konsentrert og krystallisert» (Hamburger 1985 s. 84); en opplevelse av sammenheng og harmoni Plutselig er mennesket i en kort stund fri fra et lidelsesfullt trykk Den har noe overraskende og tilfeldig ved seg, er en plutselig åpenbaring James Joyce: Dubliners (1914)  

Små situasjoner utgjøre knutepunkter i fortellingen, mens store hendelser som dødsfall og 1. verdenskrig bare omtales raskt og antydende Naturens rasering av sommerhuset blir et bilde på 1. verdenskrigs destruksjon av kulturen I midtdelen av romanen skapes det «et indtryk af en diffus og fritsvævende ulegemlig bevidsthed, en slags fraværende nærvær eller nærværende fravær» (Ørum 1985 s. 361)

Leonard Woolf   Kunstnerkretsen Bloomsbury Hogarth Press (grunnlagt 1917) Freuds bøker og russisk litteratur

«These were the two adventures of my professional life «These were the two adventures of my professional life. The first – killing the Angel in the House – I think I solved. She died. But the second, telling the truth about my own experiences as a body, I do not think I solved.»

Den danske litteraturforskeren Tania Ørum har hevdet at Woolf kom til å «forholde sig skævt til den aktuelle politiske debat» fordi Woolf som kvinne la større vekt på nære, personlige relasjoner i et menneskes liv enn på de mer direkte politiske, økonomiske og klassebestemte faktorene (Ørum 1985 s. 319) Ørum bruker som eksempel at Woolf aldri klarte å forstå hvorfor hennes søster eldste sønn, Julian Bell, kunne volde sin mor den sorg å melde seg til tjeneste hos republikanerne i den spanske borgerkrigen Bell ble drept i Spania i 1937