Demens og eldre innvandrere Ergoterapi og eldres helse 24.januar 2012 Ragnhild Storstein Spilker, NAKMI

Dagens presentasjon NAKMI Minoritetshelse Innvandrerbefolkningen i Norge Eldre innvandrere Demens og eldre innvandrere

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse www.nakmi.no Opprettet i 2003 av Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet er vår oppdragsgiver NAKMI er lokalisert på OUS, Ullevål Et tverrfaglig og mangfoldig senter Ledes av direktør Bernadette Kumar

NAKMIs visjon GOD HELSE FOR ALLE Mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn i Norge skal kunne realisere sitt helsepotensiale på lik linje med majoritetsbefolkningen GOD HELSE FOR ALLE

NAKMIs mål Mål for NAKMIs virksomhet er å skape og formidle forskningsbasert kunnskap som kan fremme god helse og likeverdige helsetjenester for personer med innvandrerbakgrunn

Målgrupper Helseledere og helsepersonell Forskere, fagmiljøer, studenter Helsemyndighetene Innvandrerbefolkningen

Samarbeidspartnere Forskningsinstitusjoner Kompetansesentre Helsetjenestene Innvandrerorganisasjoner / frivillig sektor Internasjonale fagmiljøer

Faglig Profil Fem viktige temaer innen minoritetshelse levekår/sosiale helsedeterminanter, helsetilstanden hos minoritetsbefolkninger, rettigheter til helsetjenester, tilgang til helsetjenester kvalitet på helsetjenester

NAKMIs virksomhet Forskning Utvikling Formidling

Migrasjon og helse En rekke faktorer i det som kalles migrasjons- og akkulturasjonsprosesser kan påvirke helsetilstanden Det kan være hendelser både før, under og etter migrasjon og stress og mestring i forbindelse med tilpassing i et nytt samfunn Kunnskap om de ulike faktorene og samspillet mellom dem er viktig

Helsetilstanden i innvandrerbefolkningen En rekke studier har vist høyere sykelighet og dårligere helse hos ulike innvandrergrupper Diabetes Vitamin D mangel Hjerte / karsykdom Kreft Infeksjonssykdommer Muskel- og skjelettlidelser Psykisk helse Barn / unge Eldre

Ulikhet i helse - forklaringer Levekår og sosioøkonomiske faktorer Migrasjons- og akkulturasjonsprosesser Sosial ekskludering (genetikk og kultur) Helsetjenestenes tilgjengelighet og kvalitet

Helsetjenestene – tilgang og kvalitet Språk- og kommunikasjonsbarrierer Health literacy Kunnskap om det norske helsevesenet Helseinformasjon Kunnskap og holdninger hos helsepersonell Økonomi Brukermedvirkning

Innvandrerbefolkningen i Norge

Eldre innvandrere i Norge Innvandring til Norge er et relativt nytt fenomen. De aller fleste innvandrere kommer i sin “beste alder”, 20-40 år og det er få som har rukket å bli gamle Andelen innvandrere blant alle eldre over 67 år var i 2010 totalt 3,7 %, og 2,5 % har bakgrunn fra EU / EØS, USA, etc. og 1,2 % fra Asia, Afrika etc.(SSB 2011) 5 % av alle innvandrere er over 67 år, mens personer i alderen 50-66år utgjør 16 % av alle innvandrere

Eldre innvandrere

Eldre innvandrere og bruk av helse- og omsorgstjenester Eldre innvandrere kan ha begrensete og mangelfulle norskkunnskaper og undersøkelser har vist at de i liten grad har kjennskap til tilbud og tjenester som finnes Det antas at innvandrergrupper har et underforbruk av helsetjenester, noe som kan medføre isolasjon, avhengighet til familien og et udekket behov for informasjon og hjelp.

Demens og eldre innvandrere Et 3-årig forsknings- og fagutviklingsprogram NAKMI har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utføre og koordinere et 3-årig forsknings- og fagutviklings-program (2011-2014) om demens og eldre innvandrere Oppdraget er forankret i St. meld. nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer, (Omsorgsplan 2015). Demensplan 2015 ”Den gode dagen” er en delplan av denne Stortingsmeldingen, og prosjektet skal følge demensplanens satsningsområder

St. meld. nr. 25 (2005 – 2006) Mestring, muligheter og mening – Framtidas omsorgsutfordringer, (Omsorgsplan 2015): Framtidas brukere av omsorgstjenesten vil representere et større kulturelt mangfold. Utviklingen forutsetter individuell utforming og tilpasning av tjenestetilbudet med utgangs-punkt i den enkeltes bakgrunn og behov, men bør ikke føre til nye former for særomsorg for ulike grupper.

Eldre innvandrere og demens Vi har lite kunnskap om hvordan personer med innvandrerbakgrunn som utvikler demenssykdom og deres pårørende opplever sin egen situasjon. Vi vet også lite om hvilke erfaringer de har med de norske tjenestetilbudene, og hvordan helsepersonell møter denne gruppen. Etter hvert som vi får en aldrende befolkning blant innvandregruppene vil helse- og omsorgstjenestene måtte forholde seg til økt etterspørsel etter tjenester og ha kunnskap og kompetanse for å gi informasjon, råd og veiledning.

Utredning av demens hos innvandrere Forståelse og håndtering av demens kan variere i ulike innvandrergrupper. Blant mange mennesker er demens en sykdom det snakkes lite om, som forstås som en del av aldringsprosessen eller som kan være forbundet med skam og tabu. Det nasjonalt anbefalte utredningsverktøyet er ikke tilpasset språklige og kulturelle minoriteter. Det er grunn til å tro at det kan være behov for å utvikle eller tilpasse et utredningsverktøy som er kultursensitivt og som tar høyde for ulike oppfatninger og håndteringer av demens.

Prosjektets mål og målgrupper Mål med prosjektet er å bistå Helsedirektoratet i utforming av strategi for implementering og prioritering av tiltak for eldre innvandrere som en del av Demensplan 2015 ”Den gode dagen”. Målgrupper for prosjektet er både eldre innvandrere over 50 år og deres pårørende, helsepersonell og ansatte i helse- og omsorgstjenesten samt beslutningstakere i kommuner og forvaltning.

Delprosjekter Litteraturstudie og kunnskapsoppsummering Utredning av demens hos innvandrere Eldre innvandrere og deres pårørende Fastleger og ansatte i helse- og omsorgstjenesten Informasjon og kunnskapsformidling

Kunnskapsoppsummering foreløpige funn Forekomst av demens blant innvandrere i Norge er ikke kjent. Internasjonale studier har vist høyere forekomst hos noen etniske grupper, det antas en sammenheng med økt forekomst av hjerte- og karsykdommer. Utdanningsnivå og sosioøkonomisk status kan også spille inn. Forståelse og kunnskap om demens varierer både innad og mellom ulike innvandrergrupper og kan være en del av forklaringen på underbruk av tjenester. For noen er demens forbundet med stigma og tabu, for andre ses det på som en naturlig del av aldring.

Aldersidentitet er et subjektivt og kulturelt betinget fenomen, og det er viktig å forstå den transkulturelle aldringsprosessen og hvordan den påvirker alderdom og sykdomsbildet De fleste eldre vil bo hjemme så lenge som mulig. Flergenerasjonshjem er vanligere i enkelte innvandrergrupper, men mange eldre innvandrere bor også alene og har lite familie. Det er behov for tilpasning i institusjon når det gjelder religion, mat, mediebruk og besøk av familie. Noen ønsker kjønnssegregerte avdelinger, eventuelt pleiepersonell av samme kjønn og noen grupper ønsker pleiepersonell med samme etniske bakgrunn

Mange pårørende understreker sin selvfølgelige plikt til å hjelpe eldre i familien. Pårørende kan mangle både kunnskap om og tillit til tjenestene. Terskelen for å be om hjelp er høy og hindrer en tidlig diagnose og behandling. Pårørende har mange roller; omsorgsgiver, koordinator, bakvakt, bindeledd, oversetter, kulturformidler og forvalter. Pårørende ønsker bedre forståelse av sin kultur blant helsepersonell og ønsker et tettere samarbeid. Språkproblemer er en utfordring for helsepersonell og hindrer god kommunikasjon. Det kan være en utfordring for tjenestene å etterkomme ønsker om pleiepersonell med samme kjønn.

Helsepersonell ønsker mer kunnskap og opplæring når det gjelder å gi god omsorg og pleie til pasienter med innvandrerbakgrunn og deres familier. Det finnes ulike tilnærmingsmåter for å bedre tilgang til og bruk av tjenester som å utvikle informasjonsressurser, lavterskeltilbud og oppsøkende virksomhet. Standardiserte kognitive tester for utredning av demens fungerer dårlig for en del grupper av innvandrere, særlig de med lite utdanning. Det er behov for mer kunnskap om hvordan best støtte innvandrere med demens og deres pårørende og gi helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Forskning på området er begrenset og basert på få lokale studier.