Kjønnsbasert vold i et kulturperspektiv

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
LIKEVERD Bevar ditt hjerte!.
Advertisements

Beate Strøm Rådgiver ABM-utvikling
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Hvordan kan vi forstå menighetsutvikling i norsk folkekirke? Harald Hegstad Bergen 2. februar 2010.
5 Kultur.
Det er MIN kropp det gjelder! Et sunnere liv for jenter og kvinner med somalisk kulturbakgrunn Pilotprosjekt høsten 2009.
Menighetsutvikling – hva og hvordan?
Hurra for deg som fyller ditt år...
1 Tittel på foredraget Navn foredragsholder Tid og sted Teologiske perspektiver på menighetsutvikling Harald Hegstad 4. mars 2009.
Identitet Skilpadde eller løk? GAUA feb KK 1.
MANGFOLD I HVERDAGEN.
Inkludering (av jenter) i idretten – et antropologisk perspektiv
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Sør-Afrika KFUM Tensing
Språk og sosialisering
SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Kultur: Koder i bakhodet og et dynamisk felt
Introduksjonssenteret
Leken i et samfunnsperspektiv
Mangfold og fellesskap
Primærmedisinsk verksted Senter for Helse, Dialog og Utvikling (PMV) Sverresgt. 10, 0652 Oslo tlf.:
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
FLERKULTURELL OG NYRETRANSPLANTERT - sykepleierens kulturelle kompetanse Riitta Hakola sykepleier.
Noen etiske perspektiver Pensumboka: Lingås, 1999
6 Kulturmøter.
Refleksjoner rundt det flerkulturelle Norge
Farrah Ghazanfar Seniorrådgiver Forebyggingsenheten Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
1 Jeg og samfunnet.
Etiske utfordringer i prostitusjonsfeltet Bymisjonssenteret, Tøyenkirken torsdag 26. februar 2009 Sturla J. Stålsett.
RLE UKE 6 I gode og onde dager.
Kulturteori
Tvangsekteskap 20.Mai 2009 Av Shilan Shorsh.
Integrering og arbeid mot tvangsekteskap 12.Juni 2009 Av Shilan Shorsh.
"God bagasje på livets reise."
*BEST Coaching Strategi – Organisasjonsutvikling – Executive Search - Coaching 1.
Kjell Erik Øie Statssekretær
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Forholdet mellom etiske- faglige, og juridiske dilemmaer
Oslo Røde Kors Skal, skal ikke?.
Etikk i arbeidslivet Noen filosofiske morgentanker
Skjønnhetstyranniet og vold Elisabeth og Anne-Bente
Det flerkulturelle samfunnet
Likestilling på norsk – og internasjonalt Kjell Erik Øie Statssekretær i Barne og likestillingsdepartementet
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Likeverd som prinsipp, utfordringer og muligheter Pedagogiske konsekvenser for likestillingsarbeid og toleransebygging i barnehager (og ellers) Forelesning.
Religionen og det levde livet Noen fortellinger og tanker om maskulinitet, familieliv og islam i Norge Elise Skarsaune, Reform.
”Arbeid med flerkulturelle spørsmål i barnehagen.”
SAMTALEN I BARNEHAGEN – det handler om mer enn rosa og blått.
Den røde regndressen Likestilling i barnehagen. Sandefjord
Benny Huser HSH1 I arbeid med mennesker En introduksjon til yrkesetikk og taushetsløftet Kull 2005 høst 2005.
Hvorfor skal vi ha barnehager?
”Du skal få en dag i mårå...” Faglig forum for kommunalt flyktningearbeid sin landskonferanse 2007 Kjell Erik Øie Statssekretær
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Det flerkulturelle samfunnet Norge er et flerkulturelt samfunn. Svært forenklet betyr det at det bor folk fra mange kulturer her. I denne sammenhengen.
 Verdens største solidaritetsaksjon arrangert av, med og for ungdom  Ungdom i Norge gir én dag av egen utdanning for å bidra til å gi utdanning til.
Hva er kultur? Kultur er de ideer, verdier, regler, normer, koder og symboler som et menneske overtar fra den forrige generasjon, og som man forsøker å.
Kultur i endring Norge har gått fra å være nokså homogent til å bli et mer flerkulturelt samfunn I et flerkulturelt samfunn snakker vi ofte om etniske.
Kjønn og etnisitet analytisk verktøy eller en tvangstrøye ?
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Penny: «Hvorfor fortalte du ikke sannheten
Menneskerettigheter Før man går i gang med selve presentasjonen som er forløperen til IGP (individ-gruppe-plenum) arbeidet der elevene selv skal lage rettigheter.
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Nuray Yildirim Gullestad regional koordinator v/IMDi Vest
Interkulturell kompetanse i fremmedspråksundervisningen (nivå III)
Hva er kultur? Kultur er den komplekse helheten som består av kunnskaper, trosformer, kunst, moral, juss og skikker, foruten alle de andre ferdighetene.
Religion og integrering
Religion og Identitet Lisa Stornes
Utskrift av presentasjonen:

Kjønnsbasert vold i et kulturperspektiv May-Lisa Spjelkevik og Susan Abukar Ibrahim Foredrag på konferanse om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Support Cooperation International Living Organization FOKUS PÅ Barn og kvinners rett til: Helse Utdanning Beskyttelse mot vold 2

SEKSUELLE OVERGREP - OMSKJÆRING AV JENTER 3

BARNEEKTESKAP - TVANGSEKTESKAP 4

Kjønnsbasert vold mot jenter / kvinner er: vold som er rettet mot en jente / kvinne fordi hun er jente/kvinne, eller vold som rammer kvinner i uforholdsmessig stor grad. Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Kjønnsbasert vold Kjønnsbasert vold mot jenter / kvinner uttrykker og befester et strukturelt skjevt maktforhold mellom de to kjønn som begrenser jenter / kvinners mulighet til å ha rettigheter, plikter og muligheter innenfor alle områder av samfunnslivet på lik linje med gutter/menn. (Amnesty International) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utviklingssamarbeidet Kjønnsbasert vold og tvang, herunder skadelige praksiser som kvinnelig kjønnslemlestelse, handler i stor grad om kontroll av kvinner og manglende respekt for, og innfrielse av, kvinners menneskerettigheter Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Å være etnosentrisk versus kulturrelativistisk Etnosentrisme Å vurdere fremmede skikker og verdier ut fra ens egen kultur Kulturrelativisme Å forstå andre sine handlinger i en lokal kontekst – kulturer er relative og kan bare forstås ut fra seg selv Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Etnosentrisme og kulturrelativisme Etnosentrikeren blir i ytterste instans ute av stand til å kommunisere med resten av verden, han ser bare forvrengte speilbilder av seg selv hvor han enn snur seg. Kulturrelativisten blir på sin side ute av stand til å ta moralsk stilling til noe som helst Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Kultur, verdier og menneskerettigheter Menneskerettighetene viser at folk, også på tvers av store kulturforskjeller, kan nå frem til velbegrunnet og stabil enighet om felles normer og verdier – som delvis kan være nykonstruerte og ikke trenger å springe ut av de sprikende tradisjonene folk bære med seg. Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Hva er kultur? Summen av alle de erfaringer, kunnskaper og verdier vi bærer med oss og som vi handler på grunnlag av – og som overføres om enn i noe forandret form, fra generasjon til generasjon Kultur dreier seg både om å tenke, føle og handle Kultur er det som gjør kommunikasjonen mulig, altså at kultur er de tankemønster, vaner og erfaringer som mennesker har felles og som gjør at vi forstår hverandre Alt som er lært er kulturelt, mens alt som er medfødt er naturlig Hylland Eriksen og Arntsen Sørheim (2006) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Likhet og forskjell Vi er kulturelt like og kulturelt forskjellige Kultur forandrer seg hele tiden, og man ikke forvente at alle som befinner seg i samme geografiske område har den samme ”kulturen” Det er fullt mulig å å tenke seg at medlemmer av ett og samme samfunn kan være ”flerkulturelt”, eller i det minste kan det være betydelige individuelle variasjoner mellom medlemmene i ett og samme samfunn Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Likhet og forskjell Etniske minoriteter er ikke mer homogene enn andre kategorier av mennesker, og det kan følgelig være viktige forskjeller mellom synspunkter og verdier innen minoritetsgrupper Kulturforskjeller er ikke nødvendigvis forbundet med etniske forskjeller. Det kan være dype forskjeller mellom samfunnsklasser, mellom regionene og mellom by og land Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Kulturelt fellesskap Et kulturelt fellesskap er som regel samlet om og har noen verdier felles, som den ønsker å bevare og føre videre. Disse verdiene tjener derfor som motivasjon for bestemte handlinger, og den enkelte medlem i fellesskapet definerer seg i forhold til disse verdiene Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Kultur og verdier: Det flerkulturelle dilemma Konflikt mellom gruppens krav og individets rettigheter Ulike posisjoner i debatten – Ser på omskjæring som en eksotisk kulturell praksis Omskjæring må forstås som en individuell erfaring , men ikke uavhengig av kulturell mening og maktstrukturer myndighet til å bestemme når man er over 18 år Kvinnelig omskjæring kan sammenlignes med kroppspraksiser som er alminnelig i Vesten, så som piercing, ekstrem slanking og silikonimplantater Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 En forutsetning for å forebygge vold, er at vi forstår hvilke verdier og normer som styrer. Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Sentrale verdier Ære Lojalitet Tilhøre fellesskap Frykten for å miste ansikt Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Kvinnelig omskjæring som sosial konvensjon Er ”noe alle gjør” Den som alene bryter en konvensjon, er selvdestruktiv Folk kan være imot en konvensjon, men likevel praktisere den Kan være lett å avskaffe hvis mange eller mektige personer i gruppen bryter den samtidig Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Hvorfor omskjæring av jenter? ”For menneska det gjeld, er omskjering ei meiningsfull handling, et nødvendig og ønskt inngrep, om aldri så valdeleg, for å skape vaksne og moralsk fullverdige personar som kan gå inn i fellesskap med andre vaksne” (Aud Talle) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Hvorfor også i Norge? Når identitetsskapende tradisjonar møter motstand utanfrå, kan dei få fornya kraft internt Aud Talle 2004, s. 41 Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Tvangsekteskap versus arrangerte ekteskap Hvorfor og hvor går grensen?????? Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 ”If the girl is forced by circumstances…it is stil a force…there are so many girls I know….so many girls who are forced by circumstances…they will never get the man they want…they just have to agree…they have no other option….” (Fra rapport: My Right – my choice?) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Tvangsekteskap - og kultur ”Tvangsekteskap bunner i langt større grad på tradisjoner enn på religion” (Katrine Fangen 2003) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 Hva kan og bør gjøres? Vi treng ein debatt som seriøst viser vilje til å lytte til historiene til dei det gjeld, og til å setje desse historiene inn i den nødvendige kulturelle og historiske samanhengen. Respekt for andre kulturelle verdiar og meininga er ikkje å underkaste seg men å vere open og audmjuk: Vi må våge å stille spørsmål og å vise motstand, men vi må også våge å reflektere over eigne praksisar. (Aud Talle) Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10

Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10 TAKK FOR OSS! Foredrag - May-Lisa Spjelkevik - 26.10.10