Introduksjon til helsepsykologi Fikk veldig god tid, og måtte inkludere noen slide fra kap 3 forelesningen (er limt inn her). Tilsammen 33 slides. De to modellen sist ble ikke gjennomgått. Brukte 5 min på true/false quiz. (glemte å spørre om wikipedia) Noen av slidene på overtalelse henger igjen fra tidligere kurs – problemer med å huske poengene – disse må revideres til neste gang! Vurder å vise grafene fra Stroebe boka der dødsårsak brytes ned på enkeltsykdommer og settes i sammenheng med vaksiner. Gjør det klart hvorfor det nye sykdomsbildet er viktig for helsepsykologien. Kapittel 1 og noe fra kapitter 3. ... men først noen praktiske opplysninger

Her kan du finne bla.a.: Viktige beskjeder Forelesningsplan www.uio.no/studier/emner/sv/psykologi/PSY2101/h08/ Her kan du finne bla.a.: Viktige beskjeder Forelesningsplan Lysarkene jeg bruker på forelesningene legges som regel ut kvelden før Vis dem siden: forelesningplanen og nedlastingmuligheten

Pensum Shelley. E. Taylor: Health Psychology, London: McGraw Hill. 6. utgave. Eksamenstips: legg vekt på det som det foreleses om! Noen kan ha nytte av forlagets offisielle tilleggsside: www.mhhe.com/taylor6

Diverse Seminar i uke 39 og 41 ikke obligatorisk, men støtter opp under den obligatoriske aktiviteten Obligatorisk aktivitet: levert og godkjent et essay Det gis ikke bokstavkarakter på dette, kun godkjent/ikke-godkjent Om du ikke får godkjent får du ikke gå opp til eksamen Eksamensform: flervalgseksamen (multiple choice) 20. november kl. 09:00  3 timer det gis bokstavkarakter

Formelle krav til essay – 1 Oppgavene gjøres tilgjengelig på forelesning, på web, og i ekspedisjonen på psykologisk institutt, fredag 5. september Leveres i ekspedisjonen på psykologisk institutt Språk: norsk, svensk, dansk eller engelsk. Skriv selv og oppgi kilder  Jeg kommer til å ta stikkprøver av tekstene og sjekke de mot internett og div. databaser.

Formelle krav til essay – 2 Hovedteksten i essayet skal tilsvare ca. 6 sider med 12 punkts ”times new roman” og linjeavstand lik 1,5. Store avvik fra dette kravet kan medføre stryk. Med store avvik mener jeg mindre enn 4 sider, eller flere enn 9 sider. Mao. avgrensing, prioritering og vekting av relevans ansees som en viktig del av oppgaven. Kun hovedtekst telles som side dvs. eventuell forside, innholdsfortegnelse, referanseliste, tabeller og figurer etc. telles ikke som hovedtekst.

Grafen viser utviklingen i forventet levealder gjennom sist århundre for menn (blå kurve) og kvinner (rød kurve). Det har vært en enorm økning i forventet levealder det siste århundret i Norge og i vesten generelt. 24 års økning for kvinner & 20 års økning for menn Neste ark: Norge har flere ganger hatt den høyeste levealderen i verden, senest på 50 tallet. Nå (2006) er vi nede på 8. plass, bak bla.a. japan, island og sverige. På tross av tre nordiske land i teten ligger finnland og danmark lavere; pga fettrik kost i finnland (menn) og røyking i danmark (kvinner) FN regner med at norge vil ligge på 10 plass i 2050. SSB anslår at forventet levealder i 2060 vil være 86 og 91 år. Økningen har vært relaitvt jevn gjennom århundret med tre unntak de to verdenskrigene og en midlertidig utflatning for menn på 60-70 tallet (skyldes antagelig blant annet den eksplosive veksten av mannlige røykere i første halvdel av århundret) Spanskesyken er årsaken til ”hakket” rundt første vedenskrig. Hva skyldes denne økningen? Nedagangen i infeksjonssykdommer er en svært viktig faktor – av disse er tuberkulose største enkeltsykdom i N 25% av økningen kan forklares med nedsatt spedbarnsdødelighet

Økningen i forventet levealder Reduksjonen i infeksjonssykdommer lungebetennelse, influensa, tuberkulose, difteri, skarlagensfeber, meslinger, tyfoidfeber, kikhoste og polio 40% i 1900 → 6% i 1973 Vaksiner og behandling eller levekår? feilernæring, vannforsyning, kloakk etc. Hva har skjedd – hva er årsaken til den dramatiske økningen i forventet levealder? - i stor grad reduksjon av infeksjonssykdommer. tuberkulose – viktigste enkeltfaktor i de norske tallene (deretter lepra?) Infeksjonssykdommen stod for 40% av døsfallene ved forrige århundreskifte, og bare 6% i 1973. Mange av de vanligste dødsårsakene fra dengang er (nærmest) utryddet i dag. De som dør av infeksjosner som lungebetennelse og indluensa i dag er oftest svært gamle og/eller svekkede. I dag er hjerte-kar og kreft de viktigste dødsårsakene (i diagnose) – men røyking den mest dødelige atferden. Skyldes økningen i levelalder medisinsk behandling og vaksiner? Dette vil være en nærliggende slutning fordi nedgangen i infeksjonssykdommer sammenfaller med utviklingen i medisin som fag. Om man bryter opp i enkeltsykdommer, vil man se at størstedelen av nedgangen i akkurat denne infeksjonssykdommen kom før behandling eller vaksine ble introdusert. Så hovedårsaken ligger nok et annet sted: generelt bedre livsbetingelser, bedre hygiene, bedre vannforsyning, bedre kloakksystemer, bedre kosthold og sunnere livsstil. Dette illustrerer et av problemene med korrelasjonsstudier. Legg merke til at atferdsendring har vært en viktig komponent bak økningen i alder.

Mens akutte sykdommer – stort sett infeksjonssykdommer – stod for brorparten av dødsfallene i Norge for hundre år siden, er hovedtyngden i dag på kroniske sykdommer. Disse forårsakes ofte av psykososiale faktorer og kan ikke kureres, bare håndteres. Kostbare? Hovedhensikten er å vise relevansen av helsepsykologi for dagens dødsårsaker. lungekreft står for mer enn en fjerdedel av alle krefttilfellene lungesykdommer er influensa og lungebetennelse, men inkluderer også 1/3 KOLS Hvilke dødsfall er relevant for helsepsykologi? Hvor mange av disse dødsfallene kunne vært unngått eller utsatt?

Hva er helsepsykologi Helsepsykologi søker å forstå psykologiske faktorer for ... hvordan vi holder oss friske hvorfor vi blir syke hvordan vi reagerer på å bli syk En helsepsykolog driver med: Helsefremming Forhindre og behandle sykdom Korrelater til helse, sykdom og dysfunksjon (etiologi = årsakene til sykdom) Søker å forbedre helsesystemet eller helsepolitikken.

Hva er helse? Helse som fravær av sykdom, skavanker og skrøpelighet. Helse som fullstendig fysisk psykisk og sosialt velvære. (WHO 1948) Kontroll av sykdom vs. helsefremming Biomedisinsk- vs. bio-psyko-sosialt- perspektiv Fremveksten av helsepsykologi, 70 tallet Hvordan vi har tenkt om helse har utviklet seg betydelig i løpet av århundret. Fra en negativ definisjon til en positiv definisjon. Før definerte man helse som fravær av..... Etter grunnleggelsen i 1948 definerte verdens helseorganisasjon helse som: fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære. Fokuset har beveget seg fra kontroll av sykdom til mer og mer å dreie seg om helsefremming. Perspektivet var først rent biomedisinsk; dvs. en antagelse om at for hver sykdom finnes det en objektivt identifiserbar (primært) biologisk årsak. Dette er nå utvidet til også å inkludere et psykososialt perspektiv. Dvs sykdommer kan ha en rent psykososial årsak, eller kanskje mest vanlig: det er en interaksjon mellom biologiske, psykologiske og sosiale faktorer i utviklingen av en sykdom. Fremveksten av denne forståelsen av helse ledet til fremveksten av helsepsykologien på 1970 tallet

Livslengde vs livskvalitet Hva er viktigst lengde eller kvalitet på livet? henger ofte, men ikke alltid sammen Ensidig fokus på livslengde i helsepsykologisk forskning har blitt kritisert. Stroebe m fl. argumenterer for å skifte fokus til lengde på aktivt liv og vellykket aldring.

Bio-psyko-sosial modell Implikasjoner diagnostisering behandling Gjør pasient-behandler forholdet viktig og eksplesitt Systemteori sykdom er situert i et system mikronivå (eks. celler) makronivå (eks. samfunnets verdier) I forlengelsen av WHO definisjonen av helse

Helseatferd... Helseatferd

Helseatferd Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. Helsefremmende/helsebeskyttende Helseskadende Intendert(?) – Objektiv man kan f.eks. trene for å se pen ut - ikke for å få bedre helse objektive konsekvenser framfor intenderte konsekvenser? (Kasl & Cobb, 1970) Helseatferd kan defineres som: Individuell atferd for å bedre eller opprettholde egen helse. Helseremmende: kosthold, trening o.l., men også atferder som å bruke sikkerhetsbelte eller sykkelhjelm. Helseskadende: røyking, drikking etc. Det er et viktig problem med denne definisjonen av helseatferd: den impliserer intendert atferd. Man kan ofte gjøre noe som er gunstig for helsa av helt andre motiver enn å bedre helsa, f.eks. trene for å se pen ut, slutte å røyke for å spare penger eller lukte bedre. Derfor vil noen vektlegge de objektive konsekvensene av en atferd fremfor de intenderte konsekvensene.

Empirisk: Helseatferd Er det de samme menneskene som bruker bilbelte, spiser masse frukt og grønnsaker, avstår fra røyk eller rus og trener regelmessig? Mao. korrelerer de ulike positive helseatferdene med hverandre?

Helseatferd Nei, enkeltatferder korrelerer lite med hverandre. med unntak av tobakk og alkohol Men kan det være dimensjoner av helseatferd?

Faktorer: Sunnhetsatferd (wellness b.) ”Føre var” i fht. ulykker (accident control) Risikoatferd i trafikken Risikoatferd i fht. stoffer/rus

Epidemiologi Nært beslektet med helsepsykologi Epidemiologi er studiet av frekvens, distribusjon og årsakene til sykdommer i en populasjon, og baseres på undersøkelser av det fysiske og sosiale miljøet. Viktige begreper: mortalitet (dødelighet / antall dødsfall pga gitt årsak) morbiditet (sykelighet) insidens (hvor mange får sykdommen per tidsenhet) prevalens (hvor mange har sykdommen på gitt tidspunkt)

Metode Et fortrinn med psykologiutdannelse er det relativt større fokuset på metode, sammenlignet med andre helseprofesjoner Typer av studier: Casestudier Korrelasjonsstudier Retrospektive studier (pasientjournaler etc.) Prospektive studier (oppfølgingsstudier) Randomiserte kliniske studier Kvantitative eller kvalitative analysemetoder

Hvor er det behov for helsepsykologi? Helseforetak rutinemessig evaluering / sykehusets spes.omr. Forskning universiteter, høyskoler og frittstående forskningsinstitutter HMS-avdelinger Konsulentbransjen (eks. salg av HMS tjenester) Byråkrati (departement, direktorat, kommunehelsetjeneste, sykehusledelse) Legemiddelindustrien Som et supplement til andre helseprofesjoner Lite og nytt i norsk sammenheng – dere kan derfor lettere skape deres egen nisje!

Intervensjoner helsepsykologen bidrar ofte til å lage eller evaluere intervensjoner å intervenere / ”å gripe inn” definisjon: en prosedyre eller teknikk lagd for å avbryte, initiere eller modifisere helseatferd endring av fysisk miljø læring eller terapi endring av samfunnet (lov og regulering eller verdier) individrettet eller samfunnsrettet; enkel eller kompleks mediakampanjer, helsevesenet, digitale m.m.

Helsepsykologi ALLMENN HELSEFREMMING overtalelse (+økonomiske incentiver, lover) massemedia – stor kontaktflate lav individuell effekt og kostnad TERAPI / RÅDGIVNING individ/små grupper – liten kontaktflate høy individuell effekt og kostnad

Helsefremming Grunnpremiss: God helse og velvære er noe som er oppnåelig for alle gjennom samvittighetsfulle og gjennomtenkte helsevaner oppnås kollektivt og individuelt Helsefremming innebærer fokus på risikofaktorer for fremtidig sykdom Ansatte i helsevesenet – ”individnivå” Helsepsykologen: utforme tiltak og intervensjoner for å fremme en sunn livsstil Politisk nivå Fra fokus på tidlig diagnostisering til tiltak under fravær av sykdom Ofte mer kostnadseffektivt enn sykdomsavverging og behandling

Korrelater til helseatferd Demografiske variabler: kjønn, alder, utdanning, kulturtilhørighet m.m. Verdier Sosial påvirkning Opplevd kontroll health locus of control Personlige mål Opplevde symptomer eks. røykhoste Tilgang til helsetjenester Kognitive faktorer kunnskap

Helsevaner sosialisering stabilisering av mange vaner i tenårene ”teachable moment” / ”læringsvillige øyeblikk” identifisere disse lege/tannlegebesøk, sykdom, graviditet, andre dramatiske endringer sårbarhetsvindu ofte i tenårene og tidlig 20 årene

Overtalelse Persuasion / education appeals Def.: Eksponeringseffekten av relativt komplekse budskap rettet mot holdninger og antagelser hos mottageren. Sender – budskap – mottager for å studere effekten av overtalelse kan se på alle tre komponenter Oftest kognitivt orientert forskning holdningsendring som resultat av gradvis læring av argumenter for en atferd dette er ikke direkte galt, men stemmer sjelden helt med terrenget

Overtalelse Personlig relevans Distraksjon Perifere stimuli økt personlig relevans i budskapet gir økt overtalelse for sterke argumenter, men redusert overtalelse når det er bare svake argumenter i budskapet høy personlig relevans gir lavere overtalelse av frykt sammenlignet med lav personlig relevans likevel en positiv lineær sammenheng mellom frykt og overtalelse i begge grupper Distraksjon økt effekt av ”dårlige”/svake argumenter senket effekt av gode argumenter Perifere stimuli stor betydning ved lav motivasjon og prosesseringsevne mindre betydning ved høy motivasjon og evne Noen funn/tendenser: Her er noen faktorer som påvirker overtalelse Personlig relevans (f.eks. om du røyker mye, eller lite/ingenting) Distraksjon (forsøkspersoner hører en beskjed mens de samtidig må gjøre en irrelevant oppgave som er tenkt distraherende) (cognitive response theory: en mottager fører en kognitiv dialog med ) økt effekt av ”svake” budskap (pga redusert mulighet til å generere motargumenter) senket effekt av sterke budskap (pga redusert mulighet til positiv prosessering – eureka, så lurt etc.???) Perifere stimuli (f.eks. troverdigheten til kilden) stor betydning ved lav motivasjon og prosesseringsevne (når man kan lite og ikke bryr seg særlig om et emne, gidder man ikke tenke så nøye over ting, og lar lettere f.eks. autoriteter bestemme) mindre betydning ved høy motivasjon og evne (er du motivert og kan mye, vil du uansett innse tyngden i gode argumenter og se svakheten i dårlige, derfor spiller kilde, form etc mindre rolle)

Overtalelse 2 Ekstreme budskap produserer bedre overtalelse, opp til et vist punkt Positivt budskap når utfallet er relativt sikkert(helseffremmingstiltak, solkrem), men negativt budskap når utfallet er usikkert (HIV-test; mammografi)

Frykt og overtalelse Frykt nødvendig for overtalelse? Høyere frykt gir bedre overtalelse redusert effekt hos de som føler seg ekstra utsatt for trusselen Når og for hvem virker fryktinduksjon? prekontempleringsfase? tidlig i en ”epidemi”? virker ikke på ”hard kjerne”? - Er frykt nødvendig for overtalelse? - Noen av modellene vi gikk gjennom sist: helseoppfatningsmodellen og teorien om beskyttelsesmotivasjon, forutsatte et minimum av frykt for å initiere en handling, dvs frykt mediert gjennom subjektiv oppfatning av utsatthet/sårbarhet. - Men selv om frykt er nødvendig, betyr ikke dette at overtalelseseffekten blir bedre om man ytterligere øker fryktnivået. Hovedfunn fra forskning på effekten fryktinduksjon på overtalelse: I de fleste studier gir høy fryktinduksjon bedre overtalelse enn lav frykt. - Men denne effekten ser ut til å være mindre hos dem som føler seg særlig utsatt for trusselen (noen studier har ingen/motsatt effekt hos denne gruppen av subjektiv høy utsatthet) såkalt defensiv prosessering Funnene er med andre ord ikke helt entydige. Spørsmålet er mao ikke om frykt har effekt, men snarere når og for hvem har frykt effekt. Fryktinduksjon har antagelig best effekt i prekontempleringsfasen Best effekt tidlig i en ”epidemi”? Frykt virker ikke på ”hard kjerne”? HIV kampanjene på 80tallet – evalueringen av kampanjer i homsemiljøer viste: svært mange sluttet med risikoatferden – analsex uten kondom – likevel var det en ”hard kjerne” av homofile menn som fortsatte – studiene viste at det ikke hjalp å gjenta fryktbudskapet til disse. Derimot hjalp det å overbevise de om at kondomer ikke tok bort nytelsen samt å lære dem de tekniske og sosiale ferdighetene som trengs for å bruke kondomer. Sannsynligvis finnes det en tilsvarende hard kjerne blandt røykere. Vi vet ikke helt hvorfor, antagelig er lav mestringstro (self-efficasy) en faktor eller kanskje til og med lært hjelpeløshet (prøvd å slutte mange ganger), ressurssvak, mm.

De neste forelesningene Del 2 av boken – kapittel 3, 4 & 5 – er viktig og vil bli vektlagt – spesielt kapittel 3 Grunnlag for å forstå svært mange temaer innen faget, også temaer fra andre deler av boken Noen relativt få teorier og modeller er relevant for å forstå et stort sett med ”problematferder” PSY 2101 legger vekt på atferd og på den delen av helsepsykologi som grenser til sosialpsykologien Forebyggingsfokus

Teorien om planlagt atferd

Den transteoretiske modellen Prochaska et. al., 1983 & 1992 OPPRETTHOLDELSE HANDLING FORBEREDELSE KONTEMPLERING PREKONTEMPLERING