Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Advertisements

Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
U TDANNING OG FORSKNING AV BETYDNING FOR SAMHANDLINGSREFORMEN Marianne Hedlund, dekan ved Helse- og sosialfag, HiT.
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandling i kommunene mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Kommunen og samhandling - utfordringer
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Kommunens helsetjenester i samhandlingens tid.
Samhandlingsreformens utfordringer og muligheter
Samhandlingsreformen: - Hvilke utfordringer står kommunene overfor?
Samhandlingsreformen – status og utfordringer Grenlandstinget 20. januar 2012.
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
REHABILITERING Ved Helsehuset Sarpsborg
Samhandling for et friskere Norge
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Helse- og omsorgspolitikk •Samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted – til rett tid •Bedre samhandling mellom kommuner.
Helsesenteret for papirløse migranter Innlegg konferanse ved daglig leder Celine Blom.
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
SAMHANDLINGSREFORMEN ORIENTERING BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL, OMSORG
Hvordan overleve i grenseland mellom økonomi og fag.
Samhandlingsreformen, - på veg til en reform Forutsetninger og muligheter Strategikonferansen KS Finnmark, Alta 10. februar 2010 Magne Nicolaisen, regiondirektør.
Samhandlingsreformen St.melding 47
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Toril Lahnstein Divisjonsdirektør Divisjon primærhelsetjenester
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Psykologer i kommunene
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Ny strategiplan mot hiv
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
Kompetansebehov i fremtidens spesialisthelsetjeneste RSA, Torbjørg Vanvik Direktør for eierstyring.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Samhandlingsreformen og ledelsesutfordringer Januar 2009.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
| Workshop om samhandlingsstatistikk - SSB og Helsedirektoratet | 1 Samhandlingsreform og to nye lover: Behov for ny kunnskap.
Follo – et spennende utgangspunkt Befolkning Enebakk Frogn Nesodden Oppegård Ski Vestby Ås
Samhandlingsreformen: Er skrøpelige eldre uønsket i norske sykehus? Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune.
Rehabilitering i samhandlingsreformen Knut Tjeldnes, seniorrådgiver.
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
| 1 Samhandlingsreform og statistikkbehov Arbeidet fremover | Samordningsrådet KOSTRA.
Allmennmedisinsk ideologi KOPF
Norsk kongress i geriatri
Innlegg fellesmøte for samarbeidsutvalgene
Samhandlingsstatistikk Del I: Komparativ statistikk
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Helseforsikring i Lemminkäinen Norge AS
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted Terese Folgerø Eldreoverlege, Dr. med Tromsø kommune

Bærebjelken i velferdsstaten Lik tilgang til gode og likeverdige helse- og omsorgstjenester, uavhengig av personlig økonomi og bosted skal fortsatt være den viktigste bærebjelken i den norske velferdsmodellen.

Tre hovedutfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Flere eldre/endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.

Forebygging - tidlig diagnostikk og behandling

Likeverdighet mellom nivåene? Kjønn/profesjon Spesialist/generalist Behandling/forebygging

For noen diagnosegrupper eller aldergsrupper?

”Unødvendige” innleggelser i sykehus? Reformen bygger bl.a. på en oppfatning av at det er 500 000 unødvendige liggedøgn i sykehus pr. år Forskere advarer mot å unngå innleggelser ved å prøve å forutsi ”unødv.” innleggelser. Man vil spare lite penger, og det vil kunne koste mye i tapt helse (Bjørn O Eriksen, doktorgrad 1999).

Kan kommunene gi et like godt tilbud, billigere? Diagnostikk og behandling i kommunal institusjon Diagnostikk og behandling på sykehus

Rammeoverføringer Dersom overføringene til kommunene ikke er øremerket, hvordan kan man sikre at midlene blir brukt til de nye oppgavene innen helse: forebygging, Lærings- og mestringssentre, tverrfaglige ambulante team, oppbygging og drift av faglig gode nye typer behandlingsinstitusjoner Rekruttering av tilstekkelig mange med tilstrekkelig kompetanse

Likeverdighet (pkt 5.3, s 51) Det er bred enighet om at befolkningen skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig av bosted alder kjønn økonomi etnisk bakgrunn.

Eldre har komplekse sykdomsbilder Det blir stadig flere eldre Eldre har oftere sammensatte lidelser der sykdommene og den medisinske behandlingen gjensidig virker inn på hverandre. (dvs: dette er vanskelig medisin!) Sykehusinnlagte pasienter over 75 år har i gjennomsnitt tre diagnoser samtidig. 25 % av dem har seks diagnoser. Hvem skal drive diagnostikk? Skal kommunene ansette geriatere?

Nye oppgaver til kommunene Tillitserklæring?

Kompetansebehov Økt helsefaglig kompetanse: sykepeleiere, ergoterapeuter, og fysioterapeuter med spesialutdanning Økt medisinsk kompetanse: leger med spesialkunnskap om målgruppens sydomsbilde, eks geriatere, nevrologer osv. Medisinsk faglig ansvar og myndighet i styringen av de nye tilbudene

Like godt, bedre, dårligere, billigere, dyrere, ? Kommunen velger hvor pengen skal brukes, fastlegene og legevaktslegene bestemmer hvor pasientene skal innlegges på bakgrunn av medisinske vurderinger. Hva trenger vi i Tromsø? Nye bygg, nytt/mer personell, ny kompetanse: spesialsykepeleiere, Legespesialister: geriatere, indremedisinere, psykiatere, nevrologer? Rekruttering i konkurranse med store fagmiljøer og sentrale strøk: høyere lønn? (hvor billig blir det?) Ny organisering? Faglig ledelse. Systemer for fagutvikling/spesialisering. CT, MR, Røntgen, lab, ”Skammelinstitusjon