Evaluering av NVHs kvalitetssystem Presentasjon til Styret om kravene til et kvalitetssystem

Lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: § 1-6. Kvalitetssikring Universiteter og høyskoler skal ha et tilfredsstillende internt system for kvalitetssikring. Studentevalueringer skal inngå i systemet for kvalitetssikring.

Lov om universiteter og høgskoler NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanning § 2-1. NOKUTs oppgaver og myndighet: NOKUT skal være et faglig uavhengig statlig organ som gjennom akkreditering og evaluering skal kontrollere kvaliteten ved norske institusjoner som tilbyr høyere utdanning, Akkrediterings- og evalueringsvirksomheten skal utformes slik at institusjonene kan dra nytte av den i sitt kvalitetssikrings- og utviklingsarbeid

Evaluering av NVHs kvalitetssystem På vårparten i 2007 (ca i april) skal NVHs kvalitetssikringssystem av studiene evalueres. NVH får da besøk av en komité oppnevnt av NOKUT.

Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler Krav til systemet: § 2-1. Krav til kvalitetssikringssystem (1) Universiteter og høyskoler skal ha et system for sitt kvalitetssikringsarbeid som sikrer kontinuerlige forbedringer, gir tilfredsstillende dokumentasjon av arbeidet og avdekker sviktende kvalitet. (2) Kvalitetssikringssystemet skal omfatte alle prosesser som har betydning for studiekvaliteten, fra informasjon overfor mulige søkere til avslutning av studiet. Rutiner for studentevaluering av undervisningen, selvevaluering og institusjonens oppfølging av evalueringer, dokumentasjon av institusjonens arbeid med læringsmiljøet, samt rutiner for kvalitetssikring av nye studietilbud, skal inngå.

§ 2-2. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring Forskrift om akkreditering, evaluering og godkjenning etter lov om universiteter og høgskoler Hva gjør NOKUT? § 2-2. Evaluering av institusjonenes system for kvalitetssikring NOKUT skal foreta evaluering av systemet for kvalitetssikring. Evalueringen omfatter både systemets strukturelle oppbygging, den dokumentasjon det frembringer, og de vurderinger av utdanningskvaliteten som institusjonen selv gjør. Det skal ikke gå mer enn 6 år mellom hver evaluering av den enkelte institusjons system for kvalitetssikring. NOKUT fastsetter en tidsplan for evalueringen. Evalueringen skal munne ut i en tilråding om hvorvidt systemet sett under ett er tilfredsstillende, og eventuelt angi områder hvor institusjonen bør videreutvikle sitt system. Dersom NOKUT finner at det foreligger vesentlige mangler ved kvalitetssikringssystemet, skal institusjonen gis en frist på 6 måneder til å rette opp forholdene

Men hva vil NOKUT evaluere? NOKUTs evalueringskriterier forholder seg ikke direkte til kvaliteten i utdanningene, men gjelder selve kvalitetssikringssystemet og institusjonenes kvalitetsarbeid. De har derfor fokus på sentrale kjennetegn ved et tilfredsstillende system, uten å angi konkrete opplegg og metoder (Sitat NOKUT). Det legges vekt på at systemet er helhetlig og ledelses-forankret, at det framskaffer nødvendig informasjon, at informasjonen analyseres og videreformidles til aktuelle ansvars- og ledelsesnivåer, og at det er rutiner for hvordan kunnskap skal omsettes til handling med sikte på forbedring og utvikling (Sitat NOKUT).

Kriteriene NOKUT evaluerer systemet etter: Kvalitetssikringssystemet skal omfatte hele institusjonen og gjelder de delene av virksomheten som er relatert til studiekvalitet og det totale læringsmiljøet, for alle studietilbud som institusjonen har ansvaret for, internt og eksternt. Ved evaluering av kvalitetssikringssystemet vil det bli lagt vekt på at systemet omfatter 10 kriterier som kan systematiseres under følgende temaer: Mål og strategier Forankring og medvirkning Dokumentasjon og dokumentasjonsbehandling Institusjonens bruk av informasjon til aktivt forbedringsarbeid

Kriteriene NOKUT evaluerer systemet etter (1): Mål og strategier klargjøring av hvordan arbeidet med studiekvalitet inngår som en del av institusjonens strategiske arbeid institusjonens definerte mål for kvalitetsarbeidet Organisering, forankring og medvirkning forankring av kvalitetsarbeidet i ledelsen på alle nivå i organisasjonen organisering av kvalitetsarbeidet i rutiner og tiltak som sikrer bred medvirkning, med definerte ansvarsforhold og myndighetsfordeling for de ulike ledd i arbeidet studentenes aktive medvirkning i kvalitetsarbeidet (første del)

Kriteriene NOKUT evaluerer systemet etter (2): Dokumentasjon og dokumentasjonsbehandling innhenting og behandling av data og informasjon fra evalueringer som er nødvendig for å gi tilfredsstillende vurderinger av kvaliteten i alle studieenheter, og akkumulert på overordnede nivå i institusjonen (andre del) fokus på det totale læringsmiljøet

Kriteriene NOKUT evaluerer systemet etter (3): Institusjonens bruk av informasjon til aktivt forbedringsarbeid analyse av informasjonen og vurdering av måloppnåelse i kvalitetsarbeidet bruk av resultatene fra kvalitetsarbeidet som grunnlag for beslutninger og tiltak, med sikte på å sikre og videreutvikle studiekvaliteten klargjøring av hvordan kvalitetsarbeidet bidrar til ressursstyring og prioriteringer ved institusjonen (menneskelige ressurser, infrastruktur, service) en årlig rapport om kvalitetsarbeidet til institusjonens styre, som gir en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved institusjonen og oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet

Januar 2006: NOKUT føyer de internasjonale standardene til kriteriene sine (1): Plan og prosedyrer i kvalitetssikringsarbeidet. Institusjonene bør ha en plan med tilknyttede prosedyrer for å sikre kvalitet og nivå i sine studieprogram og grader. De bør også eksplisitt forplikte seg til å utvikle en kvalitetskultur som anerkjenner betydningen av kvalitet og kvalitetssikring i arbeidet. For å oppnå dette, bør institusjonene utvikle og implementere en strategi for kontinuerlig kvalitetsutvikling. Strategi, plan og prosedyrer for kvalitetssikring bør ha formell status og være offentlig tilgjengelig. De bør også omfatte studenters og andre interessenters medvirkning. Godkjenning, kontroll og periodisk gjennomgang av programmer og grader. Institusjonene bør ha formelle mekanismer for intern godkjenning, overvåking og periodisk evaluering av studieprogram og grader.

Januar 2006: NOKUT føyer de internasjonale standardene til kriteriene sine (2): Vurdering av studenter. Studenter bør vurderes etter regler, kriterier og rutiner som anvendes konsekvent og er offentlig kjent. Vurdering av undervisningspersonalet Institusjonene bør ha rutiner for å sikre at lærere som underviser studenter er kvalifiserte og kompetente for oppgaven. Sikringsrutinene gjøres kjent for dem som foretar eksterne evalueringer og de bør kommenteres i rapporter. Ressurser og støtte til studentenes læring Institusjonene bør sikre at tilfredsstillende ressurser er tilgjengelige til støtte for studentenes læringsprosess, og at disse er tilpasset de enkelte studieprogram.

Januar 2006: NOKUT føyer de internasjonale standardene til kriteriene sine (3): Informasjonssystemer Institusjonene bør sikre at det foretas innsamling, analyse og bruk av informasjon/data som er relevant for god styring av studieprogrammene. Offentlig informasjon Institusjonene bør jevnlig publisere oppdatert og objektiv informasjon, både kvantitativ og kvalitativ, om studieprogrammene.

NOKUT legger altså vekt på at dette angår alle: ”Arbeidet med og rundt kvalitetssikringssystemet bør bidra til at det utvikles en sterk kvalitetskultur i institusjonen. Systemet skal skape klarhet rundt interne oppgaver og ansvarsforhold i et helhetlig opplegg, der alle medvirkende – tilsatte og studenter - er delaktige i det felles arbeidet for høg kvalitet”. (Sitat NOKUT)

Hva skjer før og når NOKUT kommer til NVH? (1) NOKUT setter ned en komité bestående av 4 personer fra universitets- og høyskolesystemet. NOKUT stiller med sekretær. Komiteen skal ha høy kompetanse innen vitenskapelig arbeid, undervisning, evaluering og ledelse av høgre utdanning. Komiteen skal ha en studentrepresentant og en representant fra Norden. Komiteen gjennomgår materialet NVH sender dem, og avlegger NVH et tredagers besøk, hvor de intervjuer representanter for ledelse, faglig og administrativt personale og studenter. Komiteen utarbeider en rapport med tilrådning til NOKUTs styre. Rapporten er offentlig.

Hva skjer før og når NOKUT kommer til NVH? (2) Evalueringen retter seg mot ledelse og formelle ansvars-organer i institusjonene, og vurderer om beslutninger og tiltak er forankret i den kunnskapen som kvalitetssystemet genererer. (sitat NOKUT) Ved evalueringen søker en også å etterprøve hvordan systemet brukes i praksis og hvordan kvalitet og kvalitets-arbeid oppleves av de ulike gruppene ved institusjonen. (sitat NOKUT) Vi må regne med at ca 40 personer møter komiteen. Det vil si personer med lederansvar, blokkansvarlig, fagansvarlig, SU, LMU, UFE, tillitsvalgte studenter, referansegrupper, vanlige lærere og studenter.

NOKUT-komiteen vil iht. kriteriene legge vekt på: Systemstruktur (Hvordan vi har bygd opp systemet. Hvem har ansvar i systemet. Hvilke ordninger og aktiviteter inngår i systemet?) Dokumentasjon som systemet frembringer (f. eks hvilke evalueringsresultater og nøkkeltall systemet frembringer) NVHs egen vurdering av denne dokumentasjon og hvordan NVH følger det opp avvikshåndtering Komiteen vil altså ikke vurdere NVHs faglige kvalitet, men vil vurdere om vi har tilstrekkelige systemer for å sikre den.

NOKUT-komiteen vil arbeide slik (2): Når de kommer vil de intervjue personer ved NVH for å finne ut om NVH oppfyller hvert av de 10 evalueringskriteriene. Er det sammenheng mellom de skrevne dokumentene og aktive prosesser, og effektene av disse, ved institusjonen. NOKUT oppfatter kvalitetssystemet som et redskap som skal sikre at institusjonens kvalitetsforståelse og målsetting realiseres. Derfor: Kjenner ansatte og studentene sin egen og andres rolle i kvalitetssystemet. Kjenner de NVHs planverk, regelverk, sentrale nøkkeltall og evalueringsresultater. Vet de hva NVH har gjort av tiltak som har sin rot i den dokumentasjon som systemet frembringer, og hva effekten av tiltakene har vært?

Hva kjennetegner institusjoner som ikke har fått godkjent systemet? Flere institusjoner har opplevd å få en frist på 6 måneder til å utbedre sitt system. Dette gjelder blant annet Norges Idrettshøgskole og Høgskolen i Bodø og Høgskolen i nord Trøndelag. Felles for disse har vært at systembeskrivelsen på papiret har vært OK og at ledelsen har hatt god kjennskap til systemet, men nedover i organisasjonen har det vært mangelfullt forankret. Man har altså ikke kunnet redegjøre for betydningen av systemet, og hvordan det arbeidet man selv gjør, er forankret i systembeskrivelsen.