Kunnskapsløftet og sammensatte tekster

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvor står vi Hva gjør vi Hvor går vi
Advertisements

Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
NOFA 2011 Tonje Hilde Giæver Bård Ketil Engen Leikny Øgrim
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Forskning og utvikling
Mappevurdering Et redskap for dokumentasjon, vurdering og læring Kurset IKT og læring Høgskolen i Lillehammer, 3. mai 2010.
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Digital kompetanse – nettbasert Tonje H. Giæver Louise Mifsud.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Den digitale dimensjonen i læreplanen for norsk
Digital kompetanse i Mat og helse
Den digitale dimensjonen i læreplanen for naturfag
Digital kompetanse i studiet og praksisopplæringen •Produksjon av sammensatte tekster inkludert digitale presentasjoner (tekst, bilde, lyd, video, animasjon)
”Vurdering av hjemmesider” ”Vurdering av hjemmesider” en undersøkende oppgave om førsteklassenes hjemmesider. Av Fouzia, Benedicte og Svein.
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Ny etterutdanning IKT i fagene: Norsk Matematikk Naturfag.
Matematikk muntlig på studieforberedende program
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Digital ferdigheter i alle fag
Språk og læring Digital kompetanse. 1.Mot elevers grunnleggende ferdigheter - hvordan studentene skal forholde seg til det 2.Studentenes perspektiv, deres.
IKT og læring 1 for TOS Fagvalgspresentasjon januar 2013 Tonje Hilde Giæver/ Louise Mifsud.
IKT i GLU-utdanningen: Hva kan vi forvente at studentene kan? Louise Mifsud Seksjon for Digital kompetanse.
IKT i GLU-utdanningen: Hva kan vi forvente at studentene kan? Louise Mifsud Seksjon for Digital kompetanse.
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Tidligere læreplaner.
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Anette Kure Bibliotekar  Hvorfor? ◦ K06 ◦ Høgskolens planverk  Hva? ◦ K06 ◦ Ulike kilder  Hvordan? ◦ Ulike kilder.
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
+ Wiki i klassen Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud TOS IKT1.
Relasjonskompetanse -elev og lærer i samspill
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Digital kompetanse for alle. Forord (utdrag) Departementet definerer digital kompetanse som den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese,
Didaktiske analysekategorier
Velkommen til IKT og læring!
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
HVA ER DET? Grethe Haldorsen
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
Skolens digitale tilstand og ITU-monitor
Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Å være digital.
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
Valgfag på Kastellet skole
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Velkommen til Spydeberg ungdomsskole. Lov om grunnskolen Grunnskolen skal i forståing og samarbeid med heimen hjelpe til med å gje elevane ….god allmenkunnskap.
Ungdomstrinn i utvikling Helhet og sammenheng 23. januar
Høgskolen i Oslo IKT i ny grunnskolelærerutdanning ved LUI, HiO Seminar i regi av Ballast Hovedfunn fra Ballast-prosjektet. 2.Hva er digital.
Digital kompetanse Innledning. FYLL UT Hovedpunkter i min forståelse av dette tema! (Hva kan jeg?) Hva vil jeg bidra med i tema- behandlingen? Læreplan.
Høgskolen i Oslo Oslomodellen: IKT integrert i allmennlærerutdanninga IKT’s rolle i lærerutdanningen, og spesifikt om IKT-faget Studiebesøk fra Göteborg.
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Profesjonsfaglig digital kompetanse i den 5-årig lærerutdanning Digital kompetanse-søylen Louise Mifsud og Tonje Hilde Giæver.
ITU Monitor ”På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen” Forskings- og kompetanse- nettverk for IT i utdanninga (ITU)(ITU)
Den energiske læreren Vil du bli noe stort? En lærer har stor påvirkning på andres liv. Som lærer kan du gi barn og unge de beste forutsetninger for å.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Inviterer til foreldrekurs i CD-ORD
Vurdering og undervisning
IKT for læring Mattias Øhra.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT )
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Pedagogisk tiltaksplan Sandgotna skole
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsløftet og sammensatte tekster Nils Ole Nilsen

Ulike dimensjoner av begrepet digital kompetanse Ferdigheter i bruk av IKT IKT brukt i ulike fagområder IKT og læringsstrategier IKT som eget kunnskapsfelt Ola Erstad: Digital kompetanse i skolen – en innføring

Ferdigheter i bruk av IKT En kjent dimensjon for de fleste i skolen Ferdigheter i å kunne installere en skriver, bruke tastatur og publisere tekster på nettet I norsk 4. trinn skal elevene kunne foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster Teknologien er i stadig endring, man kan ikke lære dette en gang for alle Hvordan nyttiggjør skolen seg den digitale ferdigheten barn og unge har tilegnet seg i fritiden?

IKT brukt i ulike fagområder Lærerens fagdidaktiske kompetanse i sitt/sine fag inkluderer også en digital fagdidaktikk Vanskelig å tilegne seg gjennom kurs, men ved å ta utgangspunkt i egen pedagogisk praksis Arbeid med faglige emner kan legges opp som tidligere, men bruk av digitale verktøy åpner for mange nye muligheter og flere måter å jobbe med fagstoffet på

IKT og læringsstrategier Elevene må lære seg til å reflektere og å stille seg kritisk til de kildene og den informasjonen de skal bruke for å lære Å kunne velge, vurdere og bruke informasjon, samt kommunisere og samhandle med andre på tvers av tid og sted er en viltig del i opplæring av digital kompetanse Juridiske og etiske utfordringer – sikker bruk av digitale verktøy og krav til personvern må vektlegges

IKT som kunnskapsfelt Betydningen av medier og teknologi som eget kunnskapsfelt – medieutviklingen Sette medieutviklingen inn i et større perspektiv IKT og samfunn

IKT i fag

IKT må ikke være et mål i seg selv Individuell – to og to - diskusjon: Fornuftig og god bruk av teknologi krever en god lærer – en lærer som har innsikt og erfaring i eget fag og i pedagogisk bruk av IKT Det er kombinasjonen av didaktisk og digital kompetanse som gjør det mulig å drive god undervisning med digitale verktøy IKT må ikke være et mål i seg selv Individuell – to og to - diskusjon: Skriv ned hvilke digitale verktøy du har brukt i undervisning Har du brukt noen programmer for redigering av bilder, video og lyd?

Lærer elevene mer?

Mange barn blir PC-brukere i førskolealder

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi Ny underveisvurdering

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi Ny underveisvurdering Nye læringsformer

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi Nye rollemønster Ny underveisvurdering Nye læringsformer

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi Nye rollemønster Ny organisering Ny underveisvurdering Nye læringsformer

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi Nye rollemønster Ny organisering Ny undervisning Nye læringsformer Ny økonomi

Nye utfordringer for skolen Ny teknologi Nye rollemønster Nye elever? Ny underveisvurdering Ny organisering Nye læringsformer Ny økonomi

Homo Zappiens Schools are increasingly being populated by media wise and multi tasking young people in whose lives modern technology and digital media play an integral and vital part. Educationalists speak of this as ICT, which in many school contexts still denote ”Verfremdung”. To the young this is friends, communication, pictures, and most of all music! They are the mdeia savvy, multi tasking generation of the future who play music, watch TV, chat with friends and do homework all at the same time!

Fagdidaktisk IKT-kompetanse Figuren viser tre viktige dimensjoner om kunnskap som viser seg å være essensielle når lærere skal integrere teknologi i sin undervisning. I skjæringspunktene mellom Fagkompetanse, Pedagogisk kompetanse og Teknologikompetanse finner man utfordringene som en lærer må beherske for å kunne legge til rette for elevenes læring. I skjæringspunktet mellom alle tre kompetanseområdene kan beskrives som Technological Pedagogical Content Knowledge, eller på norsk fagdidaktisk IKT-kompetanse. Technological Pedagogical Content Knowledge (TPCK), bygger på Shulman's ide om Pedagogical Content Knowledge.

IKT i naturfag, matematikk og norsk Felles for alle fag: Digital mappevurdering med tydelige vurderingskriterier/ kjennetegn Aksjonslæring/ erfaringslæring for spredning (skoleldelse) Klasseledelse Fagspesifikke utfordringer i bruk av IKT i følge LK -06: Naturfag Matematikk Norsk Fagdidaktisk IKT- kompetanse: Naturfagdidaktikk +IKT Mattematikkdidaktikk + IKT Norskdidaktikk +IKT

IKT i fag i Ofoten Innhold i samlinger: 14. – 15. september – (sosiale medier, IKT og læreplanen, bildefortellinger og litt regneark) 19. – 20. oktober (bildebehandling, regneark, personvern og bruk av blogg i norskfaget) 23. – 24. november (videoredigering, regneark, Chefrens pyramide (matematikk) og realfagspakken med fokus på naturfag)