BE-dagene 2005 Tema: Brannsikkerhet

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Jørn Engebretsen Fagleder byggesak, Re kommune
Advertisements

Hva kan brannvesenet bidra med - før, under og etter en brann?
10.FEBRUAR 2011 BYGGEAVFALLSKONFERANSEN 2011 Hvilke erfaringer har aktørene med byggavfall i Plan- og bygningsloven? ERFARINGER FRA EN RÅDGIVENDE INGENIØR.
Krav til dokumentasjon i kap
Krav til sikkerhet ved brann i kap
Ansvar og ansvarsregler
Totalentreprenørens avtale
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 1
Sikkerhet i bygg Løsningsretninger
Brente bygg og brannavfall - hva sier regelverket Byggavfallskonferansen 2014, Jon F Larsen, Miljødirektoratet.
Presentasjon av prosjektet Hva er målet med BIM i prosjektet? BIM har vært benyttet helt fra oppstarten Hvem er med og hva bidrar de ulike prosjektdeltagerne.
5. september 2013 Overingeniør Geir Sjøli Arbeidstilsynet Midt-Norge
EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005
Hovedendringer Ansvarlig samordner er opphevet
Saksbehandling i ht Plan- og bygningsloven
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Implementering av NyttBygg Styringssystem
Produktdokumentasjon og uavhengig kontroll
Trond Ø. Ramstad Seniorrådgiver SINTEF Certification
Mange har opplevd at det virkelig gikk galt
Markedstilsyn og moduler
Et samarbeid mellom Husbanken og Statens bygningstekniske etat Universell utforming Informasjon og regelverk.
TEK kap. 11 Sikkerhet ved brann
Arkitektbransjens erfaringer og opplevelse av prosessen
Teknisk forskrift (TEK 10) og universell utforming
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Ansvar i byggesaker Egil Stabell Rasmussen
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven Forelesning Høgskolelektor Fred Johansen.
Generelt om kontroll Egenkontroll er ikke lenger eget ansvarsområde
Avfallsplan Erfaringer fra en kommune
Kurs for søkere 2013.
”Byggevare 2008” Dokumentasjon av produktegenskaper til fabrikkfremstilte bygningselementer og moduler Trond Ramstad SINTEF Byggforsk.
Foreløpig oppsummering etter tilsyn med styring av vedlikehold
FOBE Brannsikkerhet i omsorgsboliger Rødøy
Brann og branntilsyn Hva er et brannforebyggende tilsyn?
STATENS BYGNINGSTEKNISKE ETAT BYGGEREGLER, BYGNINGSTEKNIKK, PRODUKTDOKUMENTASJON OG GODKJENNING AV FORETAK Funksjonsrettede krav er ikke krav i veiledning!

Felles vegmodell i åpent format Utgangspunkt: –Standard krav til å utarbeide og levere 3D digital vegmodell eksisterer ikke i dag. Verken i Vegvesenets.
Ansvarlig søkers oppgaver og funksjon Byggesaksseminar
TILSYN.
Ulike tilsynsmetoder i Bergen kommune
1 Samarbeid ved tilsyn Byggesak – Brann og redning Tilsynskonferanse Tromsø 14. juni 2010 Frank Bjørkum, rådgiver tilsyn.
Felles tilsyn på særskilte brannobjekt
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
Norges branntekniske laboratorium as 1. 2 AKTØRENE I BYGGEMARKEDET PRODUSENTER PROSJEKTERENDE KOMMUNALE MYNDIGHETER SENTRALE MYNDIGHETER EIENDOMSBESITTERE.
Alt henger sammen med alt
Båtbrann Skadesak for retten - I forbindelse med klargjøring av stedet for reparasjonsarbeidet hadde det dagen før vært benyttet varme arbeider i forbindelse.
Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning
Generell brannforebygging Erik Markhus og Ragnhild Ø. Mortensen
Kvalitetssikring av byggeprosjekt – del 1
Barnehageseminar i Bergen, 16. april 2008
BEdagene Flere enkle tiltak, flere meldinger og 3 ukers frist – og hva med unntakene? Magnar Danielsen Kommunal- og regionaldepartementet.
Revisjonsteknikk som tilsynsmetode
1 av Roger Iversen politisk rådgiver KRD BFO-konferanse Oslo, 18.november 2004 Hvordan skal man sørge for at de private og offentlige aktørene arbeider.
Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven.
1 Hvordan få tak i nødvendig dokumentasjon når du trenger den? Mulighetsstudium Fredrik Horjen.
Rehabilitering søknadsplikt – forskriftskrav Byggesaksseminar Tromsø 16. nov 2010 Frank Bjørkum, juridisk rådgiver.
Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven.
TOB055 Beskrivelse, kalkulasjon og kontrahering Aktører/roller i byggeprosessen ”Prosjektorganisasjonen”
Offentlige anskaffelser 4 Leverandørkrav, dokumentasjon og utvelgelseskriterier (av leverandør) Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning.
O.prp. nr ) Ny plan- og bygningslov Byggesaksdelen.
1 Fagsamling for vann- og avløpssektoren Høgskolen i Narvik Hvilket ansvar har kommunene for å levere slokke – og sprinklervann? Einar Melheim,
PLAN- OG BYGNINGSLOVEN
Byggesaksreformen Sluttkonferanse for evaluering av byggesaksreformen i plan- og bygningsloven.
Private aktører - veilednings- og kompetansebehov
Gjennomføringsplan.
Arbeidsmiljøloven En oversikt over relevante paragrafer i lovverket relatert til sakkyndig kontroll og sertifisert sikkerhetsopplæring.
Dokumentasjon i ht Plan- og bygningsloven
Folketrygdens ansvarsområde (§ 10-8 Bortfall av rett til ytelser etter folketrygdloven kapittel 10)
Vann til brannslokking og sprinkleranlegg Einar Melheim, eget firma
Utskrift av presentasjonen:

BE-dagene 2005 Tema: Brannsikkerhet Ulf Danielsen SINTEF NBL as

Tar utgangspunkt i flere arbeider utført ved SINTEF NBL i årene 2003-2005 Prosjektrapporter ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene Publikasjoner Åpne rapporter

Hovedpunkter Eksempler på at det gjøres feil i alle ledd i en byggesak, både ved utøvelse av ansvarsrett og rolleforståelse Eksempler på sammenblanding av roller i byggesaken, og at det trekkes inn referansegrunnlag som strider mot Teknisk forskrift. Store forskjeller i hvordan prosjekterende og utførende fag dokumenterer egne arbeider. Det er ikke entydig definert hva som er nødvendig eller tilstrekkelig brannteknisk dokumentasjon som skal videreføres fra byggesak til driftsfase. Behov for samordning mellom bygningslovgivningen og brannlovgivningen for bygninger i driftsfase. I byggesak fokuseres i hovedsak på pbl/TEK/REN, og en ser i liten grad på behov, forutsetninger og begrensninger i driftsfase. Det må innføres en hjemmel i pbl om at byggeprosjektet utarbeider brannteknisk sluttdokumentasjon for driftsfasen for ferdig bygg. Brannvesenet bør få mulighet til å kvalitetssikre løsninger i byggeprosjektet som skal ivareta sikkerheten for brann- og redningsmannskapene, men skal ikke opptre som konsulenter.

Hvorfor oppstår feil? Mangel på kunnskap og kompetanse. Mange feil burde vært unngått med tilgjengelige hjelpemidler. Forskriftene er ikke godt nok kjent. SAK bør være like sentral som TEK og REN Forskriftene til Brannloven viktige også i byggesak Uklar ansvarsfordeling medfører dårlig kommunikasjon på tvers av fag. Mangelfull sporbarhet. Blir tydelig ved tilsyn. Sporbarhet er viktig for å kontrollere at egen prosjektering eller utførelse er i samsvar med forutsetningene. God sporbarhet forutsetter at dokumentasjonen er tilfredsstillende på alle nivåer. Sluttfasen i et byggeprosjekt er dårlig definert. Hva skal overleveres til driftsfase? Det er ikke hjemmel i PBL for å kreve at brannteknisk dokumentasjon skal overleveres til tiltakshaver – ingen vilkår for Ferdigsattest. (Dette kan bli en realitet)

Brannteknikk i byggesaker: Før 1997: ikke vanlig brannteknisk ytelsesbeskrivelse ingen kvalifikasjonskrav til aktørene bygnings- og brannmyndighetene hadde en aktiv rolle ved vurdering og godkjenning av løsninger Etter 1997: alt ansvar til aktørene i byggesak kompetansekrav til aktørene brannrådgiver inn i byggesaken brannfaget fikk et oppsving – nye foretak bygningsmyndighetene forutsatte spesialforetak i kompliserte byggesaker det arkitekt og de ulike fagrådgivere tidligere gjorde selv (evt. med assistanse fra brannvesenet), skulle nå utføres av brannrådgivere I dag er ansvaret mer entydig definert gjennom hele byggesaken i og med at man har mer eller mindre gått bort fra de spesielle fagkodene. Ansvaret defineres nå ”med prosa” gjennom søknaden, og forutsetningen er at hele byggeprosessen skal være dekket med ansvar (ansvar SØK)

Byggesaken Ofte har ikke kravene fulgt med fra TEK/REN til ferdig bygg Prosjektgjennomgangen viser at feil gjøres i alle ledd Det er eksempler på at det blir satt opp feil ytelseskrav, det er mangelfull brannteknisk detaljprosjektering for utførelse. det er lite eller ingen dokumentasjon på oppfyllelse av krav til brannmotstand for materialer og konstruksjoner.

Ikke sertifiserte løsninger Disse skiltene forveksles lett med godkjenningsskilter, men de har en annen tekst: ”Bygget som B30”, ”Døren er produsert som F-30” Dette er ingen dokumentasjon. Det skal fremlegges en særskilt vurdering for den aktuelle byggesaken, eller en vurdering som dokumenterer at produktet oppfyller krav gitt i NS 3919.

Eksempel på dårlig rømningsvei 6 etasjer ny boligblokk Rømningsveier: 1. Utgangsdør til trapperom Tr1 2. Luke i veranda og utrekkbar stige ned 5 etasjer Brukbar rømningsvei? For hvem?

Svalgang som rømningsvei åpent inn til raft helt innkledt med brennbart trepanel skrått tretak oppsamling av branngasser oppunder brannbart tak kan gi full overtenning i hele rømningsveien.

Gjennomføringstettinger Utføres ofte av spesialforetak Godkjenninger er ofte begrenset: Type + dimensjoner Avstander Maksimal utsparing Typisk: tettingene er merket og fotografert, men er ofte ikke vurdert opp mot begrensningene i produktdokumentasjonen Praksis er at det utføres tettinger som går ut over godkjenningen

Gråsonen mellom byggefase og drift Plan- og bygningsloven Brann- og eksplosjonsvernloven GOF SAK TEK FOBTOT HMS DIM Veiledninger Veiledninger Byggefasen Bruksfasen Overtakelse BYGGESAK: brannteknikk blir ivaretatt forskjellig. prosedyrer og kvalitet avhengig av partene i prosjektet personavhengig om brannproblematikken ivaretas på en tilfredsstillende måte ingen felles prosedyre eller ”kokebok” på hvordan brannteknikk bør ivaretas gjennom et byggeprosjekt. OVERGANGSFASEN: Overgangsfasen mellom byggefasen og bruksfasen, altså ferdigstillelsestidspunktet for byggverket, er ofte problematisk. Her skal byggverket godkjennes. Det kan by på problemer når et byggverk overføres fra PBL-regimet med funksjonsbasert Teknisk Forskrift til Brannloven med dennes forskriftsverk. Kontroll i denne forbindelse har tradisjon i preskriptive løsninger, og en forutsetning må være at branntekniske løsninger er dokumentert på en måte som kan forstås og aksepteres av ny tilsynsmyndighet. DRIFTSFASE: Den vesentligste delen av et byggverks levetid er bruksfasen. Før vi er her skal byggverket godkjennes, dvs. det kontrolleres og attesteres at byggverket er oppført i samsvar med PBL og tilhørende forskrifter. Nå er byggverket underlagt Brannloven. I bruksfasen er det imidlertid ikke uvanlig at det foretas endringer mht. drift, virksomheter, innhold, utforming, etc. Alle endringer kan ha innvirkning på brannsikkerheten. Det er derfor vesentlig at de branntekniske forutsetningene for byggverket er entydig definert ved overtakelsen. Ansvar brann? Ansvar brann? Ansvar brann? (Lånt fra DSB)

Dokumentasjonens omfang og innhold Plan- og bygningsloven til kommunen for prosjektet Brann- og eksplosjonsvernloven for teknisk og organisatorisk drift som fundament for HMS - arbeidet Veiledningen til Forebyggendeforskriften gir en oppsummering av hva DSB mener bør inngå i dokumentasjonen for eier av byggverk og eier av virksomhet Byggforsk har også utgitt et sett av detaljblader som gir anvisning på dokumentasjonsinnhold i ulike faser av prosjekterings- og byggefasen og driftsfasen. Utfordring: At mange byggverk ikke har en bruksanvisning for hvordan byggverket kan brukes. (Forutsetningene) Tilsyn må omfatte ”virkelighetskontroll”! Eier Virksomhet (Lånt fra DSB) Byggforsk har utgitt anvisninger på dokumentasjon i ulike faser

”Byggeprosessen” – hvordan ble det? Sykehjem/omsorgsbolig: Branndokumentasjon ikke på plass 6 mnd etter oppstart Tilsyn avdekket store mangler (tegninger, brannalarmorg.) Forretningsbygg: Eier visste ikke hvem som hadde ansvaret ”Branndokumentasjon fortsatt under utarbeidelse....” Branntegninger identisk med opprinnelige med feil og mangler Ombygging i stort kjøpesenter: Full drift i byggeperioden, ingen branndokumentasjon Ingen oversikt over organisering og ansvar, kurs/øvelser Tiltakshaver har ikke spurt. Aktørene i byggesak har ikke levert.

Hva med sikkerhet for slokke/rednings-mannskaper under innsats? Har rådgivere tilstrekkelig kompetanse til å gjøre de riktige vurderinger? Gjøres slike vurderinger overhodet? (Knapt nevnt i TEK/REN) Aktuelle problemstillinger: adkomst, oversiktlighet vannforsyning, tilgjengelighet nedfall av bygningsdeler (stabilitet av bæresystem) angrepsveier/retrettmuligheter – felles vei for rømning og angrep? belysning for rednings- og slokkemannskaper? materialbruk (giftighet/røykproduksjon) giftighet av branngasser under/etter slokkeinnsats sikkerhet ved små/store branner, farlig gods, kjemikalier, gass etc.

Atkomst og tilgjengelighet? -parkerte biler -snø -blomsterkasser -betongelementer -bommer -trær -ikke plass til støttebein -trikkeledninger -gjerder (Bilder fra OBRE)

Brannvesenets rolle i byggesak? Brannvesenet skal ikke opptre som konsulenter i byggesaker verken i nye eller bestående bygg, eller anbefale eller godkjenne løsninger Brannvesenet skal med sin brannfaglige kompetanse og erfaring, gi informasjon og veiledning. Brannvesenet kan med sin tilsynskompetanse bistå plan- og bygningsmyndigheten ved tilsyn