EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005

Presentasjon om: "EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005"— Utskrift av presentasjonen:

1 EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005
GODT NOK! EN VEILEDER OM TILTAK I BOLIGBYGG Høringsutgave mars 2005

2 BAKGRUNN Byggesaksdelen av plan- og bygningsloven fokuserer på nybygging Vanskelig å komme fram til gode løsninger som tilfredsstiller kravene i lovverket er praktisk mulige og tar hensyn til eksisterende bygninger i forhold til ressurser, kulturverdier osv. Ansvarlig for temaveilederen er Statens bygningstekniske etat og Riksantikvaren. NIKU (Norsk institutt for kulturminneforskning) har hatt sekretæransvaret. Arbeidene er ledet av ei styringsgruppe med representanter fra Riksantikvaren (Sjur Helseth og Håvard Christiansen), Statens bygningstekniske etat (Sigurd Hoelsbrækken) og NIKU Marte Boro). Ei referansegruppe med medlemmer fra offentlig forvaltning og privat byggenæring har fulgt prosjektet.

3 OPPBYGGING AV VEILEDEREN
Del 1 introduksjon og orientering . Del 2 beskriver ulike bygningstyper inndelt etter konstruksjonsmåte. Del 3 en gjennomgang av eksisterende bygninger og bygningsdeleres ytelser i forhold til kravene i TEK. Det gis føringer for hva som normalt skal/bør gjøres av tiltak for å tilfredsstille kravet eller som kompenserende tiltak. Veilederen er delt i 3: Del 1 gir en introduksjon og orientering bl.a. om andre lovverk som har betydning for forvaltningen av bygninger. Del 2 beskriver ulike bygningstyper inndelt etter konstruksjonsmåte. Det er tatt utgangspunkt i tre ulike bygningstyper – trehus (med undergruppene laftehus, reisverksbygg, bygg i tungt og i lett bindingsverk), murhus og betonghus. Disse bygningskategoriene skiller seg fra hverandre når det gjelder tekniske forhold. Dette gjør at utfordringene ved istandsetting er ulike for hver kategori og at det innenfor hver kategori er mange felles utfordringer. For disse bygningstypene beskrives konstruksjon og materialbruk, videre gjennomgås egenskaper med sterke og svake sider samt typiske skader. Denne bygningstypeinndelingen avspeiler også til en viss grad ulike bygningstyper i forhold til størrelse slik som for eksempel enebolig, rekkehus, blokker. Del 3 er en gjennomgang av eksisterende bygninger og bygningsdeleres ytelser i forhold til kravene i TEK (Tekniske forskrift). I denne delen tar vi også utgangspunkt i bygningstypene presentert i Del 2. Deres normale ytelser i forhold til kravene i TEK gjennomgås og det gis føringer for hva som normalt skal/bør gjøres av utbedringer. For å gjøre veilederen brukervennlig er den bygget opp slik at det tas utgangspunkt i ulike bygningstyper inndelt etter konstruksjonsmåte. Leseren kan konsentrere seg om den type hus som er aktuell i sammenhengen. I Del 2 er det en gjennomgang av hustypen, og i Del 3 er gjennomgangen og tabellene ordnet slik at man kan følge hustypen. Del 3 er lagt til rette slik at den kan brukes som en oppslagsverk. Det er lagt vekt på å ikke gjenta mye av det som står i TEK og REN. Det anbefales derfor å ha disse tilgjengelig for å få fult utbytte av Del 3. Hovedbrukergruppene vil være planleggere, offentlige byggesaksbehandlere og tilsynspersonell, men også andre som arbeider med eksisterende boligbygg eller er eiere vil kunne ha nytte av veilederen. Kommer nærmere inn på de tre delene

4 Del 1 Introduksjon Innledning
Miljøvern – kulturhistoriske verdier - ressursverdier Funksjonsoversikt lovverk Varsomhet ved inngrep i eksisterende bygninger. Teknisk tilstandsvurdering

5 Miljøvern – kulturhistoriske verdier – ressursverdier
La bygningen med dennes egenskaper og karakter være utgangspunktet for tiltakene. Inngrepene bør gjøres så små som mulig, og nye funksjonskrav skal så langt det er mulig tilfredsstilles ved å utnytte bygningens egne muligheter. Gamle bygninger representerer store verdier, kulturelt og økonomisk. Eksisterende bygningsmasse er samfunnets største formuesplassering – de utgjør over halvparten av landets realkapital. God forvaltning av eksisterende bygningsmasse bidrar vesentlig til å redusere det materielle forbruket. Bevaring av kulturarven er eksempel på et område hvor hensynet til livskvalitet og bærekraftig utvikling trekker i samme retning. Kulturminner representerer en ikke-fornybar ressurs med store økonomiske, kunnskapsmessige, kulturhistoriske og miljømessige verdier. Bygningsarven rommer også kunnskap om materialbruk og håndverksteknikker som har stor betydning for arbeidet med miljøvennlig byggeskikk og en varsom bruk av naturressursene. Man skal la bygningen med dennes egenskaper og karakter være utgangspunktet for tiltakene. Inngrepene bør gjøres så små som mulig, og nye funksjonskrav skal så langt det er mulig tilfredsstilles ved å utnytte bygningens egne muligheter.

6 Funksjonsoversikt lovverk
Plan- og bygningsloven (PBL) setter rammer rundt plan- og byggeprosessene og setter krav til resultatet Brann- og eksplosjonsvernloven organisatoriske og tekniske krav i driftsfasen Arbeidsmiljøloven sikre full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger Kulturminneloven styrer bevaring av kulturhistoriske verdier sammen med PBL Det er viktig å ha oversikt over hvordan lovverket virker og ikke minst hvordan de ulike lovene virker sammen. Slik systemforståelse gir grunnlag for å gjennomføre en god og korrekt prosjektering, byggesak og gjennomføring. Aktuelle lover - deres virkeområder i forhold til bestående bygninger Plan- og bygningsloven (PBL) setter rammer rundt plan- og byggeprosessene og den setter krav til resultatet – byggverket. PBL er en sektorovergripende lov. Det vil si at den er forutsatt å være en samordnende/generell lov i forhold til de enkelte særlovene, som for eksempel naturvernloven og kulturminneloven. Men det er andre mer sektororienterte lovverk som også har stor betydning. Brann- og eksplosjonsvernloven og Arbeidsmiljøloven er svært viktig i denne sammenheng. Kulturminneloven er, sammen med Plan- og bygningsloven, det lovverket som styrer bevaring av kulturhistoriske verdier – svært ofte et viktig aspekt ved tiltak i eksisterende bygninger.

7 DEL 2 Bygningsbeskrivelser
3 ulike bygningstyper Trehus Murhus Betonghus Viktige variabler Teknologi-utviklingen Myndighetenes krav til nybygg har variert over tid og stadig blitt strengere i forhold til sikkerhet og energibruk. 3 ulike bygningstyper - trehus, murhus og betonghus. Disse bygningskategoriene skiller seg fra hverandre når det gjelder tekniske forhold. Dette gjør at utfordringene ved istandsetting er ulike for hver kategori og at det innenfor hver kategori er mange felles utfordringer. De ulike bygningskategoriene er til dels like også på andre måter enn matrialbruken. Det typiske murhuset er gjerne fra 2-5 etasjers flerfamilieboliger, ofte beliggende i tett kvartalsstruktur. Betonghusene er gjerne store flerefamileboliger, ofte med mange etasjer. Vanlig både i tette bykvartaler og i åpner områder f.eks drabantbyer Trehusene har større variasjon – fra enebolig til rekkehus og flerfamilieboliger – gjerne 2- til 4-mannsboliger i 2 etasjer, men også i noen tilfeller større bygninger. Trehusene kan være del av ulike bygningsstrukturer – fra eneboligen med stor hage til tett bysituasjon. Trehus Bærevegger, etasjeskiller og takkonstruksjoner i tre. I det følgende går vi nærmere inn på laftehus, reisverkshus, hus i tungt bindingsverk og hus i lett bindingsverk. Murhus Bærevegger i murt teglstein, etasjeskiller hovedsakelig i tre, takkonstruksjoner i tre. Betonghus Bærevegger og etasjeskiller i betong

8 Bygningstypebeskrivelse: TREHUS Laftehus, reisverkshus, tungt og lett bindingsverk

9 LAFTEHUS HUS I TUNGT BINDINGSVERK REISVERKSHUS HUS I LETT BINDINGSVERK

10 Bygningstypebeskrivelse: MURHUS

11 Bygningstypebeskrivelse: BETONGHUS

12 Historikk

13 Oppbygging Fundament/kjeller Bærevegger/fasader Etasjeskiller Takkonstruksjon

14 Egenskaper Varmeisolering og tetthet Lydtekniske egenskaper Konstruksjon og materialbruk Vedlikeholdsmuligheter Brannsikring

15 Sterke sider Luftige og kalde loft Lite helse- og miljøskadelige materialer Fleksibilitet Naturlig ventilasjon Vinduene Kulturhistoriske verdier

16 Svake sider – kritiske forhold ved utbedring
Tettere og stivere materialer Fukt Isolasjon og tetting Nye åpninger Loftsutbygging Arbeider i grunnen – drenerende effekt Inngangsdører

17 Vanlige skader Utett tak Lekkasjer i vannrenner og nedløp
Dårlig samvirke mur, puss og maling Tett overflatebehandling Dårlig vedlikeholdte vinduer Konstruktive defekter pga tidligere inngrep Setninger i grunnen/fundamentene Lekkasjer fra våtrom Manglende ventilasjon Fuktig kjeller Bjelkeendene murt inn i fasadene – råteskader Utett tak (og takterrasser)med følgende nedfukting av treverk og murverk – kan føre til soppangrep og råteskader i treverket og nedfukting av murverk/puss slik at det oppstår skader i pussen og frostskader i teglsteinen Lekkasjer i vannrenner og nedløp med følgende nedfukting av maling, puss og murverk Dårlig samvirke mur, puss og maling Tett overflatebehandling med påfølgende fuktoppsamling som kan gi råteskader i bjelkeender med mer og frostskader på teglstein og puss. Dårlig vedlikeholdte vinduer – nedfukting av bunnrammer etc og råteskader Konstruktive defekter pga tidligere inngrep som har svekket konstruksjonen – kan resultere i skjevhetr og svikt Setninger i grunnen/fundamentene med påfølgende skjevheter, lastoverføringer etc Lekkasjer fra våtrom med påfølgende nedfukting og råteskader og dårlig innemiljø pga muggvekst Manglende ventilasjon kan gi fuktig inneklima med muggvekst etc Fuktig kjeller pga – mangelnde drenering, overflatevennet ledes ikke bort og dårlig utlufting Bjelkeendene som er murt inn i fasadene – råteskader

18 VINDUER Historikk Egenskaper Vanlige skader Vedlikehold Istandsetting

19 Bygningstekniske installasjoner
Sanitæranlegg Elektriske installasjoner Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg

20 Del 3 GODT NOK? Eksisterende bygninger og bygningsdeleres
ytelser i forhold til lover og regler Føringer for hva som normalt skal/bør gjøres av tiltak for å tilfredsstille kravet eller som kompenserende tiltak

21 OPPBYGGING 1 Produkter til byggverk 2 Personlig og materiell sikkerhet 3 Miljø og helse 4 Installasjoner 5 Brukbarhet

22 Innledende tekster til hvert kapittel:
Det vises til TEK Kapiettel .. Lover, forskrifter og veiledninger utover PBL … Problemområder i forhold til eksisterende bygninger ... Når utløses krav om brannsikkerhet? … Fravik fra kravene …

23

24

25 Forbedringer / kompenserende tiltak: Fra tabellen ”Branncellebegrensende konstruksjon”
Vegger og himlinger mellom boenhetene kles med 2 lag kledning K10/A2-s1,d0 Dører mellom trapperom og leiligheter oppgraderes evt skiftes. selvlukker Branntetting ved gjennomføringer Avløpsrør brann- og lydisoleres Tetting mellom vegger og etasjeskiller Installasjon av sprinkleranlegg i leielighetene og fellesarealer

26 Eksempler: Fra tabellen ”Branncellebegrensende konstruksjon”
I N G F Y L Ø Til venstre tegning som viser mer detaljert isolering av dør med glass. Til høyre trefyllingsdør med brannmessig forbedring i fyllingspartiet. Eksempler: Fra tabellen ”Branncellebegrensende konstruksjon” Eksempel på utbedring av fyllingsdør ved å tette mellom vegg og karm, mellom karm og ramme og ved isolering av selve døra.

27 Videre utfordringer Hva har vi klart? Hva mangler? Høring