Transnovakonferansen 2012 - for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Seniorrådgiver Katrine Rese Shadidi, Forskningsrådet
Advertisements

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger Enova SF Virkemidler og støtteordninger for boliger Sverre I. Heimdal Enova SF Oktober 2012.
Forskning og Teknologiutvikling for Olje og Gass Virkemidler i Forskningsrådet PETROMAKS, et stort program for petroleumsforskning Norsk Offshore dag.
Intro til INTRO Andreas Wefring Charlotte Engelmark
Revisjon av FoU-policy for høgskolene Problemstillinger – plan for arbeidet Januar 2013.
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Hurtiglading Petter R. Øyn Dette presenterer jeg •Hva er Transnova •Bakgrunn om ladestasjoner i Norge •Hvordan vi tenker rundt utbygging •Hvordan.
Kommersialisering CO2 lagring Kommersialisering CO 2 lagring.
Forum for miljøteknologi
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Kretsløpsbasert avfallssystem i Oslo
s. 1 Erfaringer og visjoner for FoU- arbeidet i Nordland Fylkesråd for utdanning Unni Gifstad Alta 27. Februar 2011 Foto: Nordland Reiseliv.
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
50 millioner til etablering av ladestasjoner i 2009 Camilla Nørbech
Slik gjør vi det! Veileder for bygging av ladestasjoner.
SkatteFUNN - for virksomheter som vil skape verdier av nye ideer
Norwegian Ministry of Transport and Communications Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren Anne Brendemoen.
Næringslivets bistandskonferanse 2010, Oslo 10. febr. ”Megastore investeringers betydning for økonomisk og sosial utvikling – eksempel Angola” V/ Jon Vea,
Tilskuddsordning for støtte til innovative anskaffelser av miljøteknologi i Framtidens byer for 2013.
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Ørlandet 11.mai 2009.
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
Utslipp og utfordringer i Akershus Framtidens byer – stasjonær energibruk Nettverkssamling i Bærum Stig Hvoslef Akershus fylkeskommune.
Norge inn i kunnskapssamfunnet - tiltak for bedre forskning og mer innovasjon Paul Chaffey Abelia.
Bredbånd og modernisering av offentlig sektor Karasjok 02. november 2004 statssekretær Eirik Lae Solberg 2005.
CIP – Competitiveness and Innovation Programme KS 10. september 2009 Marthe Haugland.
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
NY FORSKNINGSMELDING – NY GIV FOR NÆRINGSLIVETS FOU? Finn Bergesen jr. Administrerende direktør Næringslivets Hovedorganisasjon.
Hvordan utfordrer NoBio regjeringen i arbeidet med statsbudsjettet 2010? Årsmøte i Norsk Fjernvarme, Fredrikstad 28. mai 2009 Kari Asheim, NoBio.
CO 2 -håndtering – må det koste så mye og ta så lang tid? Et nasjonalt løft for klimavennlig prosessindustri.
Utnyttelse av et gassrør til Grenland
Møte i Nasjonalt Råd for Teknologisk utdanning - Høgskolen i Oslo oktober 2007 Forskerrekrutteringsbehov i Norge - Framskrivninger til 2020 basert.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Fornybar kraft og varme
Statsbudsjettet 2009 Høring i finanskomiteen Steinar Bysveen Administrerende direktør, EBL Høring i finanskomiteen, 17. oktober 2008 EBL – drivkraft i.
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Landbruket – fremdeles en del av løsningen?
Biogasskonferanse Ørland Asbjørn Johnsen
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Plan og miljø Energi- og klimaplan for Bærum kommune utkast januar 2009 seminar om ny plan- og bygningslov februar 2009.
Ressursoptimalisering eller problemløsning
Biogassproduksjon i Landbruket Oslo, 23. okt
St.meld. Nr. 39 klimautfordringene – landbruket en del av løsningen
Bioenergiprogrammet 2009/ Biogass Øyvind Halvorsen Bellona
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
”Be The Change You Want To
Forpliktende samarbeid for å redusere klimagassutslipp Klima Østfold.
1 Kommuneproposisjonen 2006 – Levanger formannskap Kommuneproposisjonen 2006 Utdrag av departementets presentasjon for fylkesmennene Noen tabeller.
Bergens medisinske forskningsstiftelse Internasjonaliseringsmidler for medisinsk forskning ved UiB & HB.
Zero Emission Resource Organisation
Nytt fra Norges forskningsråd Kompetansemeglingssamling Stavanger 7-8. september 2005 Endringer i MOBIs administrasjon Ny organisering av Innovasjonsdivisjonen.
Grenland Arena, 26. februar 2015 Virkemidler for satsing i helsesektoren.
Sammen om å gjøre norske bedrifter verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi 19. januar 2015.
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
1 KLIMA Innen 2020 skal utslippene av klimagasser i Trøndelag reduseres med 30% sammenlignet med Trøndelag skal spille en ledende rolle i forhold.
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
1 Regjeringens Europapolitiske forum Reformer i EUs regionalpolitikk Statssekretær Anders Eira.
Regionale forskningsfond
Klima, teknologi og politikk: Hvem gjør hva? Jon Olav Alstad NAF PS! Du kan sette inn bilder fra NAFs bildegalleri via verktøylinjen som heter «NAF-bilder».
FORNY – status og veien videre Mads A. Skjelstad Rådgiver
Et konkurransedyktig grønt næringsliv NFD Innspillskonferanse Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling.
Oslos strategi frem mot nullutslippsbyen Bioenergi – til transport!
Klima- og miljødepartementet Norsk mal: Startside Har du bruk for engelsk mal? Klikk på Oppsett under Hjemfanen og velg relevant side i undermenyen  KMDmal_engelsk.
1 Møte i Finansdepartementet 28. februar 2012 Cato Kjølstad Daglig leder Norsk Bioenergiforening.
program Utfordringer i nettet – digitale løsninger
Rammebetingelser for bruk av gass i transportsektoren
PILOT-E Raskere fra idé til marked
Næringslivet har miljøansvar
Utskrift av presentasjonen:

Transnovakonferansen for bærekraftig mobilitet Rica Hell Hotel 9. mai Trond Moengen

Innhold •Kort om Transnova – bakgrunnen •Transnova i dag •Utfordringer

Innhold •Kort om Transnova – bakgrunnen •Transnova i dag •Utfordringer

Transnova – the story •NOU 2003: 11 Hydrogen som energibærer

Transnova – the story •SD: Styrket innsats til forskning og Introduksjon av miljøvennlig transportteknologi. •Midler kanaliseres gjennom Forskningsrådet – RENERGI •Hynor og flere initiativ

Transnova – the story •Hydrogenrådet, des 2006: Hydrogenrådet anbefaler at Samferdselsdepartementet oppretter et offentlig organ for å stimulere overgangen til et mer miljøvennlig transportsystem – et «Transnova»

Forskningsrådet: SD OED Grunnforskning – Anvendt FoU - Prototyp – Demo - Intro Enova Gassnova Situasjonen i 2007 Miljøvennlig transport: Miljøvennlig energi: CCS: ? Håndtert i RENERGI Forslag: Transnova

Transnova – the story •Klimaforliket og St.prp nr 1: Transnova som et prøveprosjekt

Transnova – the story •Klimaforliket og St.prp nr 1: Transnova som et prøveprosjekt 2009 •Transnova starter opp

Transnova – the story •Klimaforliket og St.prp nr 1: Transnova som et prøveprosjekt 2009 •Transnova starter opp 2011 •Evalueres (des 2010) •St.prp nr 1: Skal videreføres

Transnova – the story •Klimaforliket og St.prp nr 1: Transnova som et prøveprosjekt 2009 •Transnova starter opp 2011 •Evalueres (des 2010) •St.prp nr 1: Skal videreføres 2012 •Klimameldingen: Transnova skal utvides

Nåværende mandat – hovedmål: 1.Erstatte fossile drivstoff med drivstoff som gir lavere eller ingen CO 2 -utslipp 2.Gå over til mer miljøvennlige transportformer 3.Redusere transportomfanget SD: ….. med sterkest fokus på tiltak i gruppe 2. Bidra til å redusere CO 2 -utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål

Smøla 150 MW wind farm supplies 0,45 TWh/year (corresponding to the consumption of Norwegian households) NÅ : Vi oppfatter et ønske om å følge alle 3 løpene. “Vinneren” er ikke plukket. H2 ? Nå BiodrivstoffEl Ny miljøvennlig transportteknologi: Historisk – en tendens til «bølger»

Vinneren er ikke plukket – og skal antakelig ikke plukkes Hydrogen Biodrivstoff Elbil ….annet

Hydrogen Biodrivstoff Elbil ….annet –Hydrogen: «Alltid» 20 år frem i tid… –Viktige barrierer brutt –10 bilprodusenter vil kommersialisere FCV i 2015 –Stort industritrykk i utlandet (Tyskland, USA, Japan, Korea). –Noen nye selskaper etablerer seg i Norge med fokus på tidligmarkeder. –Norge sterk posisjon for demonstrasjon av kjøretøy og infrastruktur - arena for å demonstrere teknologi. Vinneren er ikke plukket – og skal antakelig ikke plukkes

Hydrogen Biodrivstoff Elbil ….annet –Vi bruker årlig 80 TWh drivstoff, som genererer 20 mill. tonn CO 2 –CO 2 -kutt der det ikke finnes alternativer: •luftfart, •tungtransport på vei og •skipsfart. –Har tung kompetanse på: •Raffinering av olje og gass •Treforedling •Annen prosessindustri •CCS-teknologi –Utfordring: Skille Biomasse fra biomasse …. nyansering Vinneren er ikke plukket – og skal antakelig ikke plukkes

Hydrogen Biodrivstoff Elbil ….annet –Raskt vekst… i realiteten fra et høyt nivå. (nær 5600 biler ved årsskiftet) –I Q1 2012: 2,7 % av nybilsalget elbiler –Sentrale drivkrefter i Norge •Gunstige virkemidler •Stort tilfang av nye biler –Stor utbygging av ladestasjoner ladepunkter er støttet av Transnova (både høna og egget er på plass) Vinneren er ikke plukket – og skal antakelig ikke plukkes

Hydrogen Biodrivstoff Elbil ….annet –Stasjonær energi og transport – energistrømmene flyter sammen •Oppstrøms mot ressurser •Nedstrøms mot system integrasjon (SmartGrid, nettkapasitet) –Infrastruktur – utbygging –Hybrider – har vi sett den ideelle kombinasjonen? - - –Redusere transportomfang –Endre ”mind set” hos befolkningen Vinneren er ikke plukket – og skal antakelig ikke plukkes

Innhold •Kort om Transnova – bakgrunnen •Transnova i dag •Utfordringer

Transnova i dag – erfaringer så langt •Ung organisasjon - startet med blanke ark… •Fortsatt liten organisasjon – men stor fremgang •Akkumulert mye erfaring – bratt lærekurve •God ”standing” •Evaluering – gode anbefalinger

•Stor interesse for Transnova •Søknadskvalitet – utvikling over 3 år •Transnova må ha større fokus på søker, ikke bare søknad! –Mangel på profesjonell prosjektledelse i noen prosjekter –Behov for tettere kontakt med en del av prosjektene –Lang oppstartstid for prosjekter •Stor velvilje til å bidra med formidling av resultater •Helt avgjørende med økonomisk støtte for å stimulere til nye transportteknologier og løsninger Transnova i dag – erfaringer så langt Transnovas søkerseminar i morgen

Status Transnova sine program P1: Alternative drivstoff – 2009 Tildelt støtte: 79,9 mill/ Antall prosjekter: 30 P2: Alternative drivstoff - mai 2010 Tildelt støtte: 13,24 mill/Antall prosjekter: 8 P3: Overgang til andre transportformer og reduksjon av transportomfang – juni 2010 Tildelt støtte: 16,24 mill/Antall prosjekter: 20 P4: Utvalgte tema – februar 2011 Tildelt støtte: 15,6 mill/Antall prosjekter: 27 P5: Miljøteknologi – mai 2011 Tildelt støtte: 17,61 mill/antall prosjekter: 7 P6: Hurtiglading – juni og sept 2011 Tildelt støtte: 9,35 mill/antall stasjoner - 45 P7: Aktiv transport – Frist 15 mai 2012 P8: Miljøteknologi – Frist 15 juni 2012

Innhold •Kort om Transnova – bakgrunnen •Transnova i dag •Utfordringer

Utfordringer for Transnova •Behov ved ideens unnfangelse – et enda tydeligere behov i dag. •Klimameldingen: –«Etablere Transnova som et permanent organ og gradvis øke tilskuddet». –«Bidra til utbygging av infrastruktur for elektrifisering og alternative drivstoff, blant annet gjennom Transnova.»

Transnova – fremover •Finne sin rolle: Politisk instrumentFaglig funderte vurderinger Søknadsmottaker - bevilgerInvolvering i prosjekter TransportmålEnergi, næring, klimamål TransnovaEnova, Forskningsrådet, IN TransnovaEU, IEA, NMR,

Forsker- prosjekter Kompetanse- prosjekter for næringslivet Skattefunn TRANSNOVA – EN DEL AV ET HELE Miljøteknologi- ordningen Markedsendring Miljøteknologi- ordningen Prosjektstøtte og investeringstilskudd Grunnforskning Industriell forskning Eksperimentell utvikling Demonstrasjon Markeds- introduksjon Marked Markeds- introduksjon av ny teknologi Markedsendring Effektiv forvaltning av energi- ressurser Miljøvennlig energi- omlegging Nærings- utvikling Miljøvennlige transport- løsninger Innovasjons- prosjekter for næringslivet UtviklingstilskuddRisikolån

Takk for meg – og velkommen på konferanse alle sammen!

Status etter 3 år •8 programutlysninger: –2 alternative drivstoff (09, 10) –1 reduksjon av transport og overgang klimavennlige transportmidler (10) –1 drivstoff og andre tema (11) –1 miljøtekonologi (11) –2 hurtiglading (11) –1 normalading (09) •Andre oppgaver: –Styringsgrupper, programkomiteer, Nordisk samarbeid, EU, egne prosjekter/utredninger, nettsider/formidling, foredrag mm

Noen viktige resultater og effekter •Næringsutvikling –Teknologi: ladesystemer, bildeler, styringssystemer, IKT, fyllestasjoner biogass og hydrogen med mer –Landbruk: biodrivstoff/biogass •Klimagassreduksjon (begrenset pga kun pilot og demonstrasjonsprosjekt) •Reduksjon av lokale utslipp •Bedre tilrettelegging sykling •Effektivisering, samkjøring transporter •Bevisstgjøring, motivasjon og kompetanseoppbygging •Nettverksbygging

Økonomiske nøkkeltall •Total bevilgning 2009 – 2011: 222,2 mill –Totalt tildelt støtte: 195,7 mill –Totalt antall prosjekter: 92 prosjekter –Totale prosjektkostnader: 660 mill (ca) –Adm Transnova 20 mill •lønn, reiser, husleie, nettsider, kommunikasjon, fagråd, ekspertpanel, utredninger mm