Restless legs og periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) Bjørn Bjorvatn Professor dr.med., UiB Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (www.sovno.no)

Restless legs - symptomer Nevrologisk lidelse: uro/kribling/mauring i bein (evt armer) behov for å bevege beina, noe som lindrer plagene mest plager i ro, og om kvelden/natten

Restless legs - symptomer

Restless legs - diagnostikk Hender det at du har behov for å bevege bein/armer, vanligvis i forbindelse med ubehag eller ubestemmelig kribling eller mauring i bein/armer? Begynner eller øker behovet for å bevege bein/armer eller de ubehagelige kriblingene når du er i ro, som f.eks. når du ligger eller sitter? Er behovet for bevegelse eller de ubehagelige kriblingene delvis eller helt borte når du er i bevegelse, som f.eks. når du går eller strekker deg? Er behovet for bevegelse eller de ubehagelige kriblingene verre sent på dagen eller om natten enn resten av dagen?

Restless legs - prevalens Bjorvatn et al. Sleep Medicine 2005: 11,5% (menn 9,4%; kvinner 13,4%) Norge = 14,3% Danmark = 8,8% 18-29 år: 6,3% 30-44 år: 12,6% 45-59 år: 14,2% 60+ år: 11,9% Oslo og Akershus: 11,4% Øvrige Østland: 13,9% Sørlandet: 12,4% Vestlandet: 14,4% Trøndelag: 22,8% Nord-Norge: 10,0%

Restless legs - alvorlighetsgrad Varighet av restless legs: 10,1 år Rundt 50% rapporterte moderat til veldig alvorlige plager (RLS severity scale) Arvelighet rapportert av 42% < 1/3 hadde søkt legehjelp for plagene relatert til alvorlighetsgrad alle med mest plager hadde søkt legehjelp

Restless legs - livskvalitet SF-36 (mye brukt livskvalitetsinstrument) gjennomsnittsverdier klart lavere enn i normalbefolkningen lavere verdier enn ved hypertensjon, hjertesvikt, hjerteinfarkt, angina, diabetes, og slitasjegikt (4 av 8 skalaer) Abetz et al. Clin Ther. 2004 livskvaliteten bedres av moderne behandling

Restless legs - videoklipp

Restless legs - årsaker Arvelige faktorer Dopaminerg dysfunksjon Sekundær restless legs jernmangel, nyresvikt, graviditet Bivirkninger av medikamenter (antidepressiva) Nevropati Parkinsons sykdom Andre sjeldne sykdommer

Restless legs - behandling Avhengig av alvorlighetsgrad ingen behandling? dopaminerge preparater dopamin agonister (f.eks. pramipexole, ropinirole) levodopa/cardidopa mye lavere dosering enn ved Parkinson opioider benzodiazepiner (klonazepam) antikonvulsiva (gabapentin) (særlig ved sterk smerte) jerntilskudd hvis serum-ferritin < 50

Restless legs

Nordic study group www.rlsstudygroup.org

Periodiske beinbevegelser under søvn (PLMS) Episoder med gjentatte, stereotype beinbevegelser under søvn Uklar etiologi dopaminerg dysfunksjon? Hvis også insomni og/eller dagtretthet uten annen forklaring: PLMD (en lidelse) Assosiasjon til restless legs 80% med restless legs har PLMS?!

PLMS Utelukkende motoriske plager Diagnosen stilles vhja polysomnografi Mange pasienter vet ikke om bevegelsene sengepartner kan klage pasienten klager over søvnproblemer Prevalens: ? 6% av befolkningen? eldre over 60 år: ca 50% tilfredsstiller diagnostiske kriterier

PLMS - diagnostikk Polysomnografisk påvisning av gjentatte muskulære kontraksjoner under søvn kontraksjonene separert med 5-90 sek minst fire kontraksjoner etter hverandre Alvorligheten graderes av en indeks på antall beinbevegelser

PLMS - symptomer Søvnproblemer (urolig nattesøvn) Tretthet/søvnighet på dagtid Skyldes gjentatte, kortvarige oppvåkninger PLMS kan sees ved andre tilstander, bl.a. søvnapne og narkolepsi

PLMS - behandling Kun ved sikker diagnose Ved PLMS uten søvnproblemer eller søvnighet på dagtid: Ikke behandling Dopaminerge medikamenter levodopa, pramipexole (sifrol 0,18-0,54 mg vesp) Klonazepam (rivotril 0,5-2,0 mg vesp)

PLMS

Parasomnier Bjørn Bjorvatn professor dr.med. Universitetet i Bergen Bergen søvnsenter Nasjonalt Kompetansesenter for Søvnsykdommer (www.sovno.no)

Definisjon Uønskede fysiske hendelser eller opplevelser som skjer under søvnperioden Under innsovning I søvne I forbindelse med oppvåkninger fra søvn Ofte kompleks, tilsynelatende meningsfull og målrettet adferd Ikke bevisste handlinger, og kan klassifiseres som automatismer

Inndeling Forstyrrelser knyttet til overgangen søvn-våkenhet Forstyrrelser knyttet til REM søvn Andre parasomnier

Forstyrrelser knyttet til overgangen søvn-våkenhet Ufullstendig oppvåkning med forvirring (confusional arousal) Somnambulisme (søvngjengeri - gå i søvne) Nattlige skrekkanfall (pavor nocturnus) Vanlig hos barn, sjelden etter pubertet Skjer fra dyp søvn Tidlig på natten Husker ingenting neste dag

Somnambulisme og sleep terror

Behandling av NREM parasomni Ofte unødvendig Informasjon ofte nok Vokser det av seg Unngå å vekke barnet God søvnhygiene viktig, unngå underskudd på søvn Ved somnambulisme: Tiltak bør vurderes for å unngå skader Nødvendig å låse dører/vinduer etc

Forstyrrelser knyttet til REM søvn REM søvn adferdsforstyrrelse (REM sleep behavior disorder) Gjentatt isolert søvnparalyse Mareritt-lidelse Skjer vanligvis sent på natten/om morgenen Husker og kan ofte beskrive hendelsen

Forskjell nattlige skrekkanfall og mareritt Tid på natten Tidlig (første 3 timer) Sent (mer enn 3 timer etter innsovning Søvnstadium Dyp søvn REM søvn Oppvåkning Uvanlig Vanlig Forvirring etter anfallet

REM sleep behavior disorder

Behandling av REM søvn adferdsforstyrrelse Klonazepam (rivotril) svært effektiv mot denne tilstanden Melatonin er et alternativ Dopamin-agonister (sifrol) også aktuelle?

Andre parasomnier Søvnrelatert grynting/katatreni Søvnrelatert spiseforstyrrelse Exploding head syndrome Søvn-enurese + flere andre typer Sexsomnia Søvnrelatert vold (sleep-related violence) 2,1% i en amerikansk undersøkelse

Søvnrelatert grynting

Utredning av parasomni Ofte ikke nødvendig REM søvn adferdsforstyrrelse krever polysomnografi for diagnosen Søvnregistrering (polysomnografi) kan være nyttig Relasjon mellom søvnapne og parasomnier Ved skadelig adferd/juridisk sammenheng

Telefon-undersøkelse Norge 1000 mennesker 18 år og eldre Lav svarprosent: 25,4% Har du noen gang opplevd eller blitt fortalt… Hvis ja, hvor ofte siste 3 måneder…

Resultater Gått i søvne: Snakket i søvne: 22,4% (91% ikke i løpet av siste 3 mnd) Snakket i søvne: 66,8% (66% ikke i løpet av siste 3 mnd) Våknet opp i forvirret tilstand uten å huske dette neste dag: 18,5% (60% ikke i løpet av siste 3 mnd) Våknet opp med skrekkanfall: 10,4% (72% ikke i løpet av siste 3 mnd)

Resultater Levd ut drømmene i søvne: Skadet deg selv i søvne: 15,0% (56% ikke i løpet av siste 3 mnd) Skadet deg selv i søvne: 4,3% (78% ikke i løpet av siste 3 mnd) Skadet andre i søvne: 3,8% (90% ikke i løpet av siste 3 mnd) Spist mat i søvne eller om natten uten å være sulten: 4,5% (48% ikke i løpet av siste 3 mnd)

Resultater Utøvet seksuelle handlinger i søvne: Mareritt i søvne: 7,1% (56% ikke i løpet av siste 3 mnd) Mareritt i søvne: 66,2% (67% ikke i løpet av siste 3 mnd) Skåret tenner i søvne: 35,2% (62% ikke i løpet av siste 3 mnd) Laget grynte- eller stønnelyder i søvne (snorking ikke med): 31,3% (41% ikke i løpet av siste 3 mnd)