VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier 6 oktober 2015.

Presentasjon om: "VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier 6 oktober 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 VURDERING AV SØVNFORSTYRRELSER HOS ELDRE Eva Henriksen Avansert Geriatrisk Sykepleier 6 oktober 2015

2  Opp mot halvparten av eldre over 65 år rapporterer om søvnvansker. Ved demens er forekomsten enda høyere, og øker med graden av demenssykdom (Wyller, 2011). Prevalens

3  Et reelt søvnproblem foreligger bare dersom problemene med å sove om natten fører til plagsom søvnighet og nedsatt funksjon på dagtid (Wyller, 2011). Hva er et søvnproblem?

4  Søvnforstyrrelsene arter seg som lengre innsovingstid, mange nattlige oppvåkninger, tidlig morgenoppvåkning og/eller redusert søvn tid delt på tid i sengen (Wyller, 2011). Hvordan arter søvnforstyrrelsene seg?

5 1. Normale aldersrelaterte endringer i søvnmønsteret hos eldre: Søvnen blir mer fragmentert, andelen av søvn i de dype søvnstadiene blir mindre, flere oppvåkninger i løpet av natten, eldre føler seg tidligere trett om kvelden, våkner tidligere om morgen og det blir vanskeligere å holde seg våken om dagen. Årsaken til de aldersrelaterte endringene i søvnmønsteret er ikke kjent, men trolig skjer det en gradvis svekkelse av funksjonen til døgnrytmegeneratoren i hypothalamus. Ulike årsaker til søvnproblemer hos eldre

6 2. Døgnrytmeforstyrrelser: For tidlig døgnfasesyndrom (ekstreme A- mennesker). Regnes som en ekstremvariant av den normale døgnrytmen som inntreffer med alderen hos de fleste. Forsinket søvnfasesyndrom (ekstreme B- mennesker). Vanligere enn for tidlig døgnfasesyndrom. Irregulær søvn-våkenhetsrytme: Her fragmenteres søvn- våkenhetsrytmen fullstendig. Tilstanden må derfor regnes som en ekstremvariant av den normale døgnrytmen som inntreffer med alderen hos de fleste.

7  Manglende lyseksponering på dagtid. For at dagslyset skal påvirke døgnrytmen bør det være på minst 2000 lux. Lyset innendørs overskrider sjelden 500 lux, mens på en fin sommerdag utendørs kan lysstyrken være på 100 000 lux eller mer. Årsak til døgnrytmeforstyrrelser

8 Føring av søvndagbok: Dagboken er et viktig ledd for å igangsette ikke- medikamentelle tiltak mot søvnproblemer som døgnrytmeforstyrrelser, hos eldre. Boken bør føres i sju dager for å gi et godt inntrykk av pasientens søvnmønster. Tiltakene blir nøye tilpasset den enkelte, og legen sammen med personalet og pasienten kan dokumentere eventuelle effekter. Utredning av døgnrytmeforstyrrelser

9  Lysbehandling og komme seg ut på dagtid mot tidlig og forsinket søvnfasesyndrom.  Lys kombinert med økt mental aktivitet på dagtid, og begrensning av søvn utenom natten mot fragmentert døgnrytme. Behandling mot døgnrytmeforstyrrelser

10 3. Søvnrelaterte sykdommer: Obstruktivt søvnapnesyndrom Sentral søvnapnesyndrom Utredning: I sykehus ved polysomnografisk registrering eller mindre bærbare apparater som den eldre kan sove med hjemme. Behandling: Den vanligste behandlingen er CPAP.

11 Rastløse ben: Ubehagelige, kriblende fornemmelser i bena som blir verre når man er i ro, og lindres ved bevegelse. Symptomene er verst om kvelden, og hos mange er søvnen forstyrret. Årsaken kan være nyresykdom, jern- eller vitaminmangel, skader på nervesystemet, revmatiske sykdommer eller legemidler(kvalmestillende medikamenter, antihistaminer, antipsykotika og antidepressiva).

12 Periodiske benbevegelser under søvn: rastløse ben som kjennetegnes av gjentatte, stereotype bevegelser av bena mens man sover. Pasienten merker ofte ikke benbevegelsene selv, men klager over dårlig søvnkvalitet.

13  Utredningen av rastløse ben: spørre etter symptomer, foreta en legemiddelgjennomgang og kontrollere om pasienten har jern og/eller vitaminmangel.  Utredning ved periodiske benbevegelser: Kanskje pårørende eller personalet har observert symptomene.  Begge tilstandene behandles med lav dose av Sifrol eller Adartrel som har vist seg å ha god effekt.

14 4. Sykdommer som assosieres med redusert søvnkvalitet: Depresjon, angst og demens. Utredning: MADRS, Cornell skala for depresjon, HAD og demensutredning.

15 Smertefulle tilstander som artrose, artritt, iskemi og kreftsykdom. KOLS, angina pectoris, hjertesvikt, diabetes, hypotyreose og hypertyreose, refluks, samt alkohol og medikamentmisbruk. Utredning: Anamnese og detektivarbeid. Behandling: Optimal behandling av den underliggende sykdommen, men også ved behov behandle søvnproblemet som et selvstendig problem.

16 5. Legemidler som kan være assosiert med søvnforstyrrelser: Betablokkere Diuretika, særlig sent på dagen Teofyllin Koffein i kombinasjonspreparater Kortekosteroider i høye doser Antidepressiva som cipralex og cipramil Tyroksin (levaksin) Dopaminerge midler som for eksempel levodopa som sinemet og madopar, men også andre antiparkinsonmidler Vanedannende midler på grunn av abstinensreaksjoner ved seponering Ritalin

17 Utredning: En grundig legemiddelgjennomgang med tanke på om midler på listen bør seponeres, dose justeres eller byttes ut. Av og til kan det være et poeng å endre doseringspunktet, for eksempel unngå at oppkvikkende medisiner som tyroksin gis for sent på kvelden.

18 6. Psykososiale faktorer som kan bidra til søvnproblemer : Ensomhet, tapsopplevelser og flytting. Utredning: Spørre pasienten om dette kan være årsaken til at han sover dårlig.

19 7. Dårlige vaner som kan føre til søvnproblemer: Søvn på dagtid, en middagslur bør ikke være over 20 minutter. Aktivitet/mosjon rett før sengetid. Avslutt aktivitet tre timer før sengetid. Stå opp til omtrent samme tid hver dag, også i helger. Unngå kaffe, te, cola og nikotin etter klokken 17.00. Unngå å være sulten eller innta et tungt måltid ved sengetid. Unngå forstyrrende elementer som sterkt lys, høye lyder og for varm eller kald temperatur på soverommet. Unngå regelmessig bruk av sovemedisin og alkohol.

20 Utredning: Spørre om noen av disse faktorene er til stede, og informere om konsekvensene. Samtidig må rådene konkretiseres i forhold til den enkelte pasient slik at de ikke føles som et utrykk for moralisering fra helsepersonellets side. For å oppnå best mulig effekt må som regel rådene kombineres med mer spesifikke teknikker som søvnrestriksjon og/eller stimuluskontroll.

21 Anamnesen Legemiddelgjennomgang Objektive registreringer som søvndagbok eller aktigrafi Hovedpunktene om hvordan vurdere søvnproblemer hos eldre

22 Sovemedisin. Ikke-medikamentelle tiltak som kombinasjon av søvnrestriksjon og stimuluskontroll som vedvarer etter den medikamentelle behandlingen er avsluttet. Lysbehandling alene eller i kombinasjon med søvnrestriksjon og stimuluskontroll. Hovedpunktene om behandling av søvnproblemer hos eldre

23 TAKK FOR MEG!