Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertEva Farstad Endret for 7 år siden
1
Når nettene blir lange… Søvnforstyrrelser hos eldre med og uten demens
2
Disposisjon 1. Generelt om søvn 2. Søvnendring med alder 3. Søvn hos personer med demens 4. Resultater fra et intervensjonsforsøk
3
Om søvn REM = rapid eye movements drømmer og paralyse NREM = non-REM Stadium 1-2 (lett søvn) og stadium 3-4 (dyp søvn) NREM-REM sykluser gjennom natten
4
Hypnogrammer i ulike aldre
5
Hva styrer søvnen? Døgnrytmen En syklisk endring i våkenhet og søvnighet Avgjør når man sover Oppbygget søvnbehov Hvor lenge siden var det man sov sist Avgjør hvor dypt man sover Vaner og adferd Kveldsritualer
6
Døgnrytmen gjennom livet 4 år 16 år 60 år
7
TIB SOLWASOEMA TST = SOL + WASO + EMA TWT = TIB - TST SE % = (TST / TIB) x 100 TIB (time in bed) SOL (sleep onset latency) WASO (wake after sleep onset) EMA (early morning awakening) TST (total sleep time) TWT (total wake time) SE (sleep efficiency)
8
Søvnforstyrrelser Sen innsovning Sleep Onset Latency (SOL) Nattlige oppvåkninger Wake After Sleep Onset (WASO) Tidlig morgenoppvåkning Early Morning Awakening (EMA) Døgnrytmeforstyrrelser Hypersomni
9
Forekomst av søvnproblemer
10
Søvnendringer med alder Mindre dyp søvn, mer lett søvn Flere oppvåkninger om natten Mindre søvn om natten, mer om dagen Tidligere døgnrytme Tidligere morgenoppvåkning
11
Søvnendringer med alder 5 10 15 25 35 45 55 65 75 85 600 500 400 300 200 100 alder min SOL WASO REM SWS STAGE 2 STAGE 1
12
Søvneffektivitet med alderen (Metaanalyse, 65 studier, 3577 personer) 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 100 95 90 85 80 75 70 65 60 Alder
13
Økende våkenhet om natten med alder (Metaanalyse, 65 studier, 3577 personer) 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 160 140 120 100 80 60 40 20 Alder
14
Søvn ved demens Forstyrrelser som hos eldre uten demens, men forsterket Hyppige og lange oppvåkninger Tidlige morgenoppvåkning Mye søvn på dagtid Følger graden av demens Bortsett fra de aller mest demente som sover døgnet rundt
15
Søvn ved demens Skumringsuro (sundowning) Døgnrytmeoppløsning Følger ikke lenger 24-timers rytme Ikke lenger én våkenperiode og én søvnperiode Andre 24-timers rytmer viskes ut, som temperatur og melatonin
16
Kroppstemperaturen gjennom døgnet
17
Døgnrytmen er fleksibel Ca 25-timers rytme hos friske Lar seg påvirke av eksterne stimuli Lys Fysisk aktivitet Sosial interaksjon Fravær av stimuli svekker rytmen
18
Døgnrytmeklokken (nucleus suprachiasmaticus) Styrer døgnrytmen Mottar informasjon om lysstyrken Degenerer med alder og demens
19
Sykehjemmet 180 000 personer > 80 år 35 000 sykehjemsplasser 70-80 % av sykehjemspasientene er demente Bare < 20 % av sykehjemsplassene er tilpasset demente
20
Sykehjemspasienten Somatiske og psykiske lidelser som kan forstyrre søvn Hjertesvikt, KOLS, smertetilstander, søvnapne, nocturi, PLMS, affektive lidelser Polyfarmasi Betablokkere, bronkodilatatorer, thyroxin, SSRI
21
Sykehjemsmiljøet Inaktivitet om dagen Uro om natten Pleierutiner Umyndiggjøring og ensomhet Disponerer for affektive forstyrrelser
22
Behandling 1. Farmakologisk behandling 2. Ikke-farmakologisk behandling … og den pragmatiske kombinasjon…
23
Farmakologisk behandling 1. Behandling av somatiske og psykiske lidelser som forstyrrer søvn Stemningslidelser Smertetilstander Hjerte og lungelidelser 2. Innsovningsmedisin, ikke kontinuerlig Zolpidem ® og Zopiclone ®
24
Farmakologisk behandling Mianserin (Tolvon ® ) Små doser (2,5-5 mg) muligens nyttig som sovemedisin Mirtazapin (Remeron ® ) Små doser (7,5 mg) muligens nyttig som sovemedisin Benzodiazepiner Kortidsbruk, for eksempel ved kriser En rekke bivirkninger på dagtid Kanskje den legemiddelgruppen som oftest gir delirium
25
Farmakologisk behandling Når søvnvansker er det primære skal ikke disse medisinene benyttes: Antihistaminer mangler dokumentasjon på søvn, men har dokumentasjon på bivirkninger Trisykliske antidepressiver kan forstyrre søvn, en rekke bivirkninger Nevroleptika mangler dokumentasjon på søvn, antikolinerge bivirkninger
26
Ikke-farmakologisk behandling 1. Stimuluskontroll 2. Søvnrestriksjon 3. Kognitiv terapi 4. Miljøtiltak 5. Søvnhygiene 6. Fysisk og sosial aktivitet 7. Lysterapi
27
Stimuluskontroll Styrker assosiasjonen mellom seng og søvn ved adferdsterapi Legg deg bare når du er trøtt Stå opp igjen når du ikke får sove Ikke sov på dagtid Krever motivasjon og kognitiv kapasitet Den enkeltbehandling av søvnforstyrrelser som er mest støttet i litteraturen
28
Søvnrestriksjon Når vi ikke sover bygges søvnbehovet opp Ved å begrense tiden i sengen vil man etter hvert bli så trett at man faller i søvn og sover når man kommer i seng. Lettere å gjennomføre enn stimuluskontroll hos eldre Forenklet utgave av denne behandlingen er: Maksimum 60 min dagtidssøvn Ikke sengetid før man er trøtt Stå opp på samme tid hver dag
29
Kognitiv terapi Formålet er å identifisere, utfordre og endre dysfunksjonelle forestillinger og holdninger om søvn Best effekt i kombinasjon med andre tiltak, slik som søvnrestriksjon og søvnhygiene Kognitiv terapi virker, men krever personell med trening
30
Miljøtiltak Sykehjem har mange mulige søvnforstyrrende faktorer om natten, særlig lys og lyd Det skal ikke mye til for å vekke et gammelt menneske Undersøkelser viser at pleiepersonalet ofte er uvitende om egen søvnforstyrrende effekt Bør pleiere selv overnatte på sykehjem for å kunne identifisere søvnforstyrrende faktorer?
31
Søvnhygiene Enkelte enkle forutsetninger må være på plass for å kunne sove godt: Sørg for passe temperatur på soverommet Gå til sengs og stå opp til omtrent samme tid Spis regelmessige måltid Ha faste rutiner ved leggetid Unngå kaffe, te og tobakk etter kl 17 Sørg for mørke og ro på soverommet Sørg for lys og aktivitet på dagtid
32
Fysisk og sosial aktivitet Fysisk aktivitet har en viss effekt på søvn og kan gjennomføres også av sykehjemspasienter Sosial aktivitet er av stor betydning for nattesøvn. Mange sykehjems utfordring er å bekjempe den drepende kjedsommeligheten
33
Lysbehandling av sykehjemspasienter med demens Hypotese Søvnforstyrrelser hos sykehjemspasienter med demens skyldes i større eller mindre grad sviktende døgnrytme Kunstig lysbehandling kan styrke døgnrytmen, slik at skillet mellom natt og dag blir klarere
34
Behandling Lyskasse 6000- 8000 lux 2 timer hver morgen i 14 dager Hver pasient sin kasse plassert på spisebordet eller fra taket Avstand fra øynene ca 60-70 cm
35
7 måleperioder Repeterte målinger, totalt 1274 døgn Hva skjedde ??
36
Søvneffektivitet
37
Dagtid Baseline = gjennomsnittlig dagtidssøvn ca 2,5 timer Med behandling redusert til ca 2 timer Samme antall søvnperioder, men kortere Kortvarig virkning Behandlingseffekt = døgnrytme- effekt eller ”acute alerting effect”
38
Lysbehandling Sannsynligvis mange årsaker til søvnforstyrrelser på sykehjem Døgnrytmeforstyrrelser er én viktig årsak Kunstig lysbehandling kan forbedre en haltende døgnrytme Kan det store utslaget skyldes generell mangel på stimuli hos disse pasientene?
39
Oppsummering Søvnforstyrrelser blir vanligere med alder og forverres ytterligere av demens Sykehjemspasienter med demens har ofte alvorlige søvnforstyrrelser Sykehjemsmiljøet har store forbedringspotensialer når det gjelder å legge til rette for søvn Farmakologiske metoder har flere begrensninger Ikke-farmakologiske metoder har vist god effekt, men er lite kjent og lite utbredt Sykehjemspasienter trenger dagtidsaktivitet og lys
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.