Å ha en søvnsykdom – om forståelse, kamp og konsekvenser

Presentasjon om: "Å ha en søvnsykdom – om forståelse, kamp og konsekvenser"— Utskrift av presentasjonen:

1 Å ha en søvnsykdom – om forståelse, kamp og konsekvenser
Margaret Sandøy Ramberg, Foreningen for Søvnsykdommer Søvnforum 2005

2 Søvnighet og tretthet Søvnighet betraktes ofte som et tegn på personlig svakhet Tretthet er mer akseptabelt fordi det antas å være resultatet av anstrengelser eller hardt arbeid Liten kunnskap og forståelse av sammenhengen mellom trøtthet og søvnighet (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

3 Dårlig søvnkvalitet over tid
Husker ikke hvordan god søvn er Husker ikke at en har falt i søvn Når trangen til å sove er mild eller moderat, gjenkjenner en ikke symptomene på søvnighet særlig godt Man tror man er sliten, mens man egentlig er søvnig En tror ikke at en er søvnig før en kjenner seg ekstremt trøtt (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

4 Vedvarende trøtthet kan være et tegn på en søvnforstyrrelse eller utilstrekkelig søvn. (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

5 Liten kunnskap og forståelse mellom sammenhengen mellom trøtthet og søvnighet kan være livsfarlig. (Dement et.al. 2003, Sleep, Vol. 26, No 4)

6 Trøtthetens tid Vår tidsalder krever stadige omorganiseringer, krav om økt produktivitet og effektivitet Sammenheng mellom arbeidsliv, privatliv og intensitet Frihet, fleksibilitet og selvrealisering medfører større intensitet (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

7 Trøtthetens tid Alle jobber mer, dette har ført til en normalisering av det å gjøre mer Vi er slitne, trøtte, oppskrudde, rastløse og irriterte Mindre fysisk arbeid > trøtt > hvile/ søvn Mentalt arbeid > sliten > ? (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

8 Uopplagt – sliten; Hvor ofte ?
11% Hver dag 29% Noen ganger i uken 26,5% 1 gang i uken 28% sjeldnere enn 1 gang i uken 6% aldri (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

9 Ny type trøtthet krever ny type håndtering
Forholdene på arbeidsplassen må legge til rette for hvile og mulighet til å hente seg inn igjen Kollektivtrafikk – mulighet for hvile til og fra jobb, må ikke brukes til arbeid Arbeidsfordeling i hjemmet (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

10 Ny tid krever nye grep Umoderne å innrømme trøtthet Umoderne å hvile
Viktig å opprettholde god fysikk, fysisk trening viktig Bedre søvn- og hvilevaner En ny hvile + ny søvnkultur påkrevd (”Trøtthetens tid”, Pax Forlag 2001)

11 Trøtthet og livsstil Dyp søvn er forbundet med hormoner
> reparerer kroppen Søvnkvaliteten er viktig Sammenheng mellom søvnens varighet og dagsform Biorytmen styrer kroppens døgnrytme (Per E. Hesla, 2001)

12 Trøtthet og livsstil Lyset styrer kroppens klokke, melatonin kan manipulere tidsrytmen og brukes ofte på feil basis Hormonene som sørger for maksimal ytelse til forventet tid er koblet til biorytmen Kroppstemperaturen synker når vi faller i søvn (Per E. Hesla, 2001)

13 Skiftarbeidere særlig utsatt
20 % av befolkningen jobber skift Sover dårligere Dårlig søvnkvalitet Sover på feil tider i forhold til biorytmen, nattesøvnen har den beste kvaliteten Spiser til feil tider > økt risiko for overvekt (Per E. Hesla, 2001)

14 Biorytme Forskning på piloter i våken tilstand viser at i tidsperiodene og reduseres yteevnen med opp til 35% (Per E. Hesla, 2001)

15 Ja til siesta ! Under biorytmens to bølgedaler (the
circadian low period”) kl og : Senkes kroppstemperatur og puls Kroppen innstilles for å innta hvile (Per E. Hesla, 2001)

16 Søvnunderskudd: Gir svekket hukommelse
Medfører dårligere årvåkenhet og lengre reaksjonstid Påvirker utholdenhet, grensesetting og evnen til å fatte beslutninger Gir et betydelig tap av konsentrasjonsevne (Per E. Hesla, 2001)

17 Tretthet og mikrosøvn Mikrosøvn er:
”Ukontrollert og spontan søvn som kan vare i alt fra noen sekunder til flere minutter” Mikrosøvn gir tap av reaksjonsevne, redusert evne til å motta informasjon og virkelighetsoppfatning (Per E. Hesla, 2001)

18 Tretthet og mikrosøvn:
10 ganger større sjanse for å oppleve mikrosøvn mellom kl 10 ganger større sjanse for å oppleve mikrosøvn for hver akkumulerte arbeidstime Mikrosøvn øker med økt søvnløshet Mikrosøvn reduserer ikke behovet for søvn (Per E. Hesla, 2001)

19 Søvn og helse Tegnet på at noe er galt: Du faller i søvn før det har gått 5 minutter Har du ikke sovet om natten, ligger du i den farlige sonen hele tiden Sykdomsrelaterte og andre forstyrrelser av kvalitetssøvn gir manglende REM-søvn Ofte våken fra 4 og utover > oftest psykisk relatert (Per E. Hesla, 2001)

20 SØVNSYKDOMMER Sykdommer hvor den naturlige søvnen blir: forstyrret
avbrutt oppstykket ukontrollert forskjøvet

21 NARKOLEPSI grunnleggende problematikk
manglende avgrensning mellom våken tilstand og forskjellige søvntilstander søvnanfall påfallende tretthet på dagtid (EDS) hypnagoge hallusinasjoner søvnparalyse katapleksi

22 Obstruktiv Søvnápne Rammer ca. 2 prosent av befolkningen, skyldes at luftveiene helt eller delvis blokkeres under søvnen

23 Forskjøvet søvnfase syndrom
Forsinket søvnfase døgnrytme på mer enn 24 timer får ikke sove om kvelden greier ikke våkne om morgenen For tidlig søvnfase trett tidlig på kvelden ”morgenfugl” Andre avvik