1 Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning. Morten Flate Paulsen NKI Fjernundervisning Presentasjonen er tilgjengelig via min hjemmeside:

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Trykk på mus eller tastatur for neste bilde…
1 NTNUs Multimediesenter 1.Integrasjon 2.Produksjon 3.Framtidsvisjon NTNUs Multimediesenter REN Medlemsmøte Trondheim 31. August 2005.
Markedsføring, rekruttering og lojalitet
Lærer på nett? NFF Konferansen 2009 Astrid de Mora, Lærerveileder NKI Nettstudier.
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
Logg inn med ditt brukernavn og passord. Glemt passord?
Litt mer om PRIMTALL.
Bildet:
Grafisk design Visuell kommunikasjon
Bruke Nettverk for miljølære første gang. Hvem - hva - hvor •Deltaker - vanligvis en skole •Område - det geografiske stedet som er undersøkt •Aktivitet.
Teknologi for et bedre samfunn 1 Asbjørn Følstad, SINTEF Det Digitale Trøndelag (DDT) Brukervennlig digitalisering av offentlig sektor.
Om praktisk tilrettelegging av fjernundervisningen Eksempel fra Praktisk Pedagogisk utdanning ved UMB Nasjonalt studieveilederseminar 2007 Hans Erik Lefdal.
NKI Fjernundervisning ”Fleksible muligheter og metoder” Presentasjon på seminaret: ”Livslang læring i en ny tid. Nye yrkesgrupper på skolebenken?” Stavanger.
ASVL Fagkonferanse Hotell Bristol Oslo 20. – 21. oktober 2010 Læringsrommet – individuell kompetanseutvikling gjennom nettstudier og støtte i lokal attføringsbedrift.
”Jeg reiser smart”-kampanjen 26. april – 12. juni 2010
7. Fysisk arbeidsmiljø Jeg er fornøyd med den ergonomiske utformingen av arbeidsplassen min Jeg er fornøyd med inneklimaet på arbeidsplassen.
Motivasjon og begeistring. Foreldre er viktige i skolen
Forbedringskunnskap kan læres gjennom personlig forbedringsarbeid
Margrethe Jernes ITU-konferansen 2002: 2GO. Pedagogisk mobilitet. Oslo 17. og 18. oktober Morgensesjon - Kl Studenter fra ITU-hovedfagsforum.
1 Erfaringer med individuell og kollektiv nettbaserte læring Om virtuel læring - netpædagogik Morten Flate Paulsen Professor i nettbasert utdanning
Trådløs telefon 7921G Nye Menyer
Høstens NFF-konferanse 16. og 17. november 2006NFF 1 Mobil og fleksibel kommunikasjon i nettbasert utdanning Astrid de Mora og Aleksander Dye.
Pedagogikk 102 Våren 2008 Arbeidskrav og vurdering.
ITU-konferansen 2006www.itu.no F O R S K N I N G S- O G K O M P E T A N S E N E T T V E R K F O R I T I U T D A N N I N G LMS som pådriver for digital.
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Stavanger offshore tekniske skole Kalhammarvn. 54, 4007 Stavanger
Oslo kommune Utdanningsetaten Hva er en god elev og en god lærer? Presentasjon av miniundersøkelsen på ungdomsskoler og videregående skoler Høsten 2009.
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Barns språkutvikling og språkarbeid i barnehagene
Presentasjon Fylkesbiblioteket i Akershus. Spørreundersøkelse blant bibliotekansatte i Akershus. 1.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
AITeL erfaringer fra et alternativt LMS-system Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-Læring (AITeL) Høgskolen i Sør-Trøndelag Blogg:
Svend Andreas Horgen Avdeling for Informatikk og e-Læring (AITeL)
Innlegg på arbeids- og temamøte Thon Hotel Oslo Airport ved Anders Tveit Innlegget finnes i sin helhet på:
Berit Bratholm : BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
Høgskolen i Oslo Litt om LMS. Hva er et LMS? l Et internettbasert, brukeravgrenset system for elektronisk kommunikasjon, publisering av elektroniske filer.
Kommunikasjon Ordet stammer fra det latinske ordet communicare som betyr å gjøre felles/ gjøre sammen Nettsider = enveiskommunikasjon Sosiale medier =
Avdeling for sosionomutdanning
NKIs erfaring med Læringspartnere
Hva er ?. Facebook er et av de mest kjente sosiale medier eller nettsamfunn. Det er en gruppe mennesker som ved hjelp av data (internett) kommuniserer.
Skriv om slik at setningene betyr omtrent det samme
Kapittel 1, oppgave b) å kaste loss å seile uvær (n) kuling (m)
Velkommen til Medisinsk bibliotek
11 IKT-baserte læremidler Arne Ketil Eidsvik Avd. for lærerutdanning.
SINTEF Teknologi og samfunn PUS-prosjektet Jan Alexander Langlo og Linda C. Hald 1 Foreløpig oppsummering – underlag for diskusjon på PUS-forum
Malverk intern produktopplæring
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Valgfagsnettverket Et samarbeid om valgemner i Informasjonsteknologi for lærere Presentert på SOFFs konferanse Monica Johannesen & Leikny Øgrim.
Timesammedag ved Risvollan legesenter(RLS) Evaluering etter 3 år. Stud.med Olav Aune Thomassen og Aage Bjertnæs Spesialist i allmennmedisin.
morild.org en interaktiv nettjeneste i ti år Mer enn 1000 spørsmål
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Med forskning på timeplanen - Europaseminar oktober 2006.
100 lure ord å lære.
Høgskolen i Oslo Bruk av blogg og wiki i arbeid med bokbaser – et komparativt studium Vibeke Bjarnø (IKT) og Eva Michaelsen (norsk) Avdeling for lærerutdanning.
Agenda: Kort gjennomgang av ARK, innhold og teori Gruppearbeid
Brukerundersøkelse gjennomført for Bergen kommune Foresattes tilfredshet med kommunens barnehager © TNS Gallup – Politikk & samfunn Avdelingsleder.
Kurs nye praksislærere 28. oktober 2014 Toril Hanssen 1.
Motivasjon = Begeistring Tillitsvalgte foreldre er viktige i skolen!
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
IKT som verktøy i lærerutdanningen Gevinster og utfordringer Eli Kari Høihilder Høgskolen i Vestfold KVALITETSVURDERING FOR LÆRING OG UTVIKLING Hafjell,
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelser (ARK)
Nye nett- og praksisbaserte grunnskolelærerutdanninger GLU-NP 1-7 og GLU-NP 5-10 Programansvarlig 5-10.trinn Nils Ole Nilsen:
Bø hotell, Anders Stang Lund Senior kommunikasjonsrådgiver
Tidsregistrering v/HiST DATAGRUNNLAG: Evaluering av HiST; en spørreskjemaundersøkelse blant Forskerforbundets medlemmer høsten 2009 v/HiST.
Kapittel 1, oppgave i) Sett inn preposisjoner eller adverb som passer.
Dagligbankundersøkelsen Fakta Dagligbankundersøkelsen intervju Befolkning 15 år + TNS Gallup Forfatter Bente Pettersen Roar Thorvaldsen.
Befolkning og arbejdsmarked 7. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Basisgrupper en nær professoren-opplevelse Knut Kaasen Nordisk institutt for sjørett Det juridiske fakultet Knut Kaasen 1.
Christian Dalsgaard og Morten Flate Paulsen. Struktur Abstract/kort oppsummering Keywords/nøkkelord Innledning Problemstilling/teori/metode Forskning/resultater/diskusjon.
Utskrift av presentasjonen:

1 Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning. Morten Flate Paulsen NKI Fjernundervisning Presentasjonen er tilgjengelig via min hjemmeside: Et foredrag (60 min) på NVU-konferansen i Bergen,

Nettbasert utdanning ved NKI •Skandinavias største fjernundervisningsinstitusjon og en av Europas største nettskoler •Omsetning på fjernundervisning i 2006 var på 108 millioner. Av dette var 68 millioner fra nettbasert utdanning. •Bærekraftig nettbasert utdanning siden 1987 •Ca påmeldinger til nettkurs siden 1987 •Mange fagområder - fra videregående skole til Masterstudium •Ca 470 kurs på nettet •Mer enn aktive nettstudenter i 35 land •Ca 70 % kvinner •Studiestart hver dag •Studentene har individuelle progresjonsplaner •Det er alltid ledige studieplasser •Eksamen på lokale skoler og ambassader •Studentene gjør det godt til eksamen Mars 2007

Versjon som er optimalisert for utskrift på papir slik at figurene har høyere oppløsning. 2. Versjon som er optimalisert for å lese på skjerm slik at både eksterne og interne linker er aktive. Foredraget tar for seg sentrale deler av min nye bok som kan lastes ned i to versjoner fra bokens nettsted:

4 Læring kan være individuell, kooperativ, eller kollaborativ Individuell læring gir stor individuell fleksibilitet, men svært begrenset tilgang til et læringsfellesskap Kollaborativ læring krever deltakelse i et forpliktende læringsfellesskap, men gir begrenset individuell fleksibilitet Kooperativ læring gir stor individuell fleksibilitet og gode muligheter til å delta i et læringsfellesskap

5 Kollaborativt læringsmiljø Kooperativt læringsmiljø Individuelt læringsmiljø Individuell fleksibilitet Nærhet til læringsfellesskap

6 Kooperativ frihet bygger på tre hovedpilarer

7 NKI Fjernundervisnings filosofi for nettbasert læring NKI Fjernundervisning skal legge forholdene til rette for at studentene kan nå sine læringsmål gjennom optimal individuell fleksibilitet i et læringsfellesskap der nettstudentene skal være en ressurs for hverandre uten å være avhengige av hverandre. Vi baserer oss på voksenpedagogiske prinsipper der vi i størst mulig grad kombinerer fordelene med individuell læring og samarbeidslæring. Kooperativ læring baserer seg på frivillig deltakelse i læringsfellesskapet

8 Seks frihetsgrader

9

10 Preliminary Flexibility Model in Excel can be downloaded from

11 Asynkron kommunikasjon gir stor individuell fleksibilitet i tid Stor fleksibilitet: •E-post •Forum Liten fleksibilitet: •Chat •Videokonferanser •Telefonkonferanser •Klasseromundervisning Synkron kommunikasjon gjør studentene avhengige av hverandre

12 Kollektiv eller individuell progresjon? •Tradisjonelle skoler har kollektiv oppstart en gang i året. •Noen har kollektiv oppstart hver måned. •NKI har individuell oppstart hver dag.

Individuell fremdrift gir stor frihet i progresjon Copyright Atle Løkken

14 Sosial programvare kan støtte opp om kooperativ frihet i nettbasert utdanning •Stor fokus på dette i andre generasjons web- tjenester (web 2.0) •Sosial programvare er verktøy som støtter interaksjon og relasjoner mellom mennesker (blog, wiki, RSS, social bookmarking). •Kooperative nettverk er faglige og sosiale fellesskap der deltakerne produserer, deler og raffinerer informasjon til felles glede og nytte.

15 Sosial programvare støtter kooperativ frihet •Teorien om kooperativ frihet er preget av fremveksten av sosial programvare og kooperative nettverk (Web 2.0). •Eksempler på interessante tjenester: –Wikipedia ( –MySpace ( –Friendster ( –FaceBook ( –YouTube ( –LinkedIn (

16 I kooperative læringsmiljøer må man produsere, dele og raffinere læringsressurser Produsere •Innlegg i forum •Personlige presentasjoner •Arbeidsbøker •Oppgavebesvarelser Dele •Personvern •Tilgangskontroll Raffinere •Rating •Metatagging •Videreutvikling •Kommentering •Varsling om upassende innhold

Transparens •Med transparens menes gjennomskinnelighet eller gjennomsiktighet. •Et annet ord for dette kan være åpenhet •Det vil si at alle skal se og alle skal bli sett •Informasjon, statistikker og resultater bør i størst mulig grad være åpen og allment tilgjengelig. •Utfordringen er å finne riktig nivå av transparens •Vi bør følge personvernloven. Ut over det bør det meste kunne diskuteres.

18 Transparens bedrer kvaliteten •Preventiv kvalitetsforbedring –Det er mindre sannsynlig at man leverer dårlig arbeid når man vet at andre kan se det •Konstruktiv kvalitetsforbedring –Man kan forbedre eget arbeid og praksis ved å se andres arbeid •Reaktiv kvalitetsforbedring –Man kan forbedre eget arbeid ved å få tilbakemeldinger fra andre som har sett det. –Feil oppdages raskere fordi mer informasjon er tilgjengelig for flere

19 Transparens og kooperativ frihet •Kooperativ frihet bygger på frivillig samvirke. For at dette skal bli vellykket bør man ha informasjon om potensielle partnere og hva de står for. •En stor grad av transparens vil med andre ord gjøre det lettere å finne frem til riktige partnere.

20 Boldic Award 2006 til NKIs Læringspartnere NKI Fjernundervisning fikk Boldic Award 2006 for beste utviklingsarbeid innen fjernundervisning i de nordiske og baltiske landene. Juryen skriver at NKIs nye tjenester for Læringspartnere: ”Främjar och utvecklar den nordiska traditionen inom ODL (Open and Distance Learning). Læringspartnerekonceptet lägger en ny, innovativ dimension till studerandestödet i flexibel distansutbildning.”

21 Det er en demo på nettet som viser hvordan studentene går frem for å få en læringspartner 1.Registrer din personlige presentasjon 2.Bestem hvem som skal få tilgang til den 3.Søk etter en potensielle læringspartnere 4.Inviter noen til å bli din læringspartner

22 Læringspartnertjenesten kan brukes til å: •etablere uformell kontakt mellom studenter i et geografisk område eller har sammenfallende progresjonsplaner •etablere formelle kontakter for å bedre studieprogresjon: –Læringspartnere –Faddere •koble seniorstudenter med juniorstudenter i egnede læringssituasjoner (mentor/lærling)

23 Foreløpige resultater mars 2007 •3550 studenter har registrert personlige presentasjoner og et økende antall legger inn et personlig bilde •2983 har angitt sitt personvernnivå (lukket, faglig begrenset, åpen) og svart på om de ønsker læringspartner •Ca 550 studenter har funnet en eller flere læringspartnere

24 Planleggingssystemet har mange fordeler

NKIs planleggingssystem for individuell progresjon

26 Berit Marie Nilsen er student og holder på med studiet Pedagogisk assistent. ”Ved å sette meg inn i og bruke nettskolens planleggingssystem merker jeg at jeg har bedre kontroll over studiene mine og metodene jeg bruker, systemet gir en flott oversikt og lar meg til enhver tid følge progresjon i arbeidet jeg gjør med oppgaver og studiestoffet. Samtidig som det gir et lite push å ha et system som gir meg deadlines.” (Sitat fra Nettskoleavisen, januar 2007)

27 Planleggingssystemet gjør det lettere å finne noen å samarbeide med •Tjenesten blir bedre, jo flere som legger inn en plan •NKI introduserte systemet som en frivillig tjeneste i mai •Nå har nesten halvparten av studentene en aktiv plan •I overkant av en fjerdedel er mer enn 10 dager forsinket

28 Hvor fornøyd er du med Nettskolens nye planleggingssystem som oppfordrer deg til å legge inn dine egne datoer for når du planlegger å levere innsendingsoppgavene dine? Systemet omtales som enkelt og motiverende. Noen hevder at det hjelper i planleggingsarbeidet og bidrar til bedre progresjon. Et typisk svar var: ”Dette hjelper meg til å holde et jevnt tempo med lesingen slik at jeg rekker å bli ferdig til eksamen”. Truls Fagerberg (Masteroppgave 2005) intervjuet 15 psykologistudenter om deres synspunkter på å være nettstudenter ved NKI. Han konkluderte at ”Systemer og tjenester for planlegging og oppfølging anses som viktigere enn tjenester for samarbeid og sosial interaksjon”.

29 NKIs system for oppfølging av individuelle progresjonsplaner •Hver gang studentene logger seg på får de vite hvor mange dager det er til (siden) de planla å levere en besvarelse. •Studentene får e-post fra NKI når de er forsinket i forhold til sine planer •Vi gir studentene noe kooperativ informasjon om hverandres progresjonsplaner •Lærerne blir oppfordret til å sende e-post når studentene er forsinket •Dersom elektronisk påminnelse ikke gir resultater, sendes brev i posten.

30 Hvor fornøyd er du med nettskolens oppfølgingssystem?

31 Kontaktliste med kooperativ informasjon om studentenes studieprogresjon

32 Tankedeling

33 NKIs innsendingssystem ble utviklet for å følge opp lærernes responstider. Kooperativ læring bør oppfordre studenter til å levere besvarelser sammen. Portfolios in SESAM (NKI’s LMS)

34 Side for innsending av besvarelser

35

Informasjon fra en lærers startside:

37 Måling av responstider •Systemet ble introdusert i mai 2004 •Det resulterte i mye diskusjon i lærerforumet •Enkelte lærere var kritiske •Den gjennomsnittlige responstiden sank måned for måned høsten I oktober var den 3,97 dager, in november 3,06 dager og i desember 2,76 dager. •Siden har den gjennomsnittlige responstiden holdt seg under 3 dager, med unntak av sommerferiene.

Forumstruktur for kooperativ læring

Forum kan knyttes direkte til pensumteksten

40 Spørreskjemaer med dynamiske rapporter tilpasset brukerne Min klasse Spørreskjemaer Database for spørsmål og svar Individuelle rapporter til 8000 studenter Mitt kurs Alle klasser Individuelle rapporter til 150 lærere Min klasse Mitt kurs Alle klasser Diverse administrasjonsrapporter Per klasse/ lærer Per kurs Andre rapporter

41 Resultat etter 542 svar på spørreundersøkelsen blant NKIs nettstudenter høsten 2005.

Takk for oppmerksomheten! Presentasjonen er tilgjengelig via: Mer informasjon om kooperativ frihet i mine bøker: Nettbasert utdanning - erfaringer og visjoner ( Online Education and Learning Management Systems: Global E-learning in a Scandinavian Perspective (