Styreseminar 7. mars 2013 Ingerid Risland Helse Sør-Øst og Høgskolen i Telemark – Status og muligheter for bedre samspill? Styreseminar 7. mars 2013 Ingerid Risland

Helseforetakene er pålagt ansvar Fire hovedoppgaver: pasientbehandling utdanning av helsepersonell forskning opplæring av pasienter og pårørende

Dette er Helse Sør-Øst 7 sykehusområder - 10 helseforetak Driftsavtaler med fem ikke- kommersielle sykehus 74.000 medarbeidere Budsjett på omlag 63 milliarder kroner Ansvar for spesialisthelsetjeneste til en befolkning på cirka 2,7 millioner mennesker Fylkene: Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder Hovedkontor på Hamar

10 helseforetak i regionen Helse Sør-Øst RHF eier 10 underliggende datterselskap – helseforetak. Disse er: Akershus universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Sunnaas sykehus HF Sykehuset i Vestfold HF Sykehuset Innlandet HF Sykehuset Telemark HF Sykehuset Østfold HF Sørlandet sykehus HF Vestre Viken Sykehusapotekene HF Hvordan styrer vi så disse HFene? Oppdragsdokument og foretaksmøte

Sykehuset Telemark HF i 2012: Ca 4200 ansatte på ni lokasjoner Utgjør 3.100 årsverk 3,6 milliarder kroner i budsjett 2012 1,7 milliarder kroner i verdier/utstyr og bygg Her er Sykehuset Telemark i 2012! Strukturen og tilbudet rundt omkring på de ulike lokasjonene i fylket er nokså likt det bildet vi hadde i 2002. De største endringene i tilbud har skjedd i Porsgrunn, som nå er et rent dagsykehus og fødetilbudet på Rjukan som forsvant i 2008. I tillegg er det noe endring i hvilke kirurgiske behandlinger som tilbys hvor. Men; det er flere ansatte, flere årsverk og høyere budsjett enn noen sinne.

Samdata 2011: Forbruket er 20 % høyere enn gj Samdata 2011: Forbruket er 20 % høyere enn gj.snittet i Norge DRG poeng pr. 1000 innbyggere i 2011 Utfordring for Telemark. De skal omstille i tråd med samhandlingsreformen, kvalitet og pasientsikkerhet.??

Å leve verdiene Nasjonale verdier Kvalitet Trygghet Respekt Fremtidsrettet og kunnskapsbasert Åpenhet og involvering Respekt og forutsigbarhet Nasjonale verdier For ansatte i Helse Sør - Øst betyr dette…

Oppdraget Bedre samordning i hovedstads- området Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og personlig økonomi Bedre samordning i hovedstads- området Samordning på fag og styrking av forskning Økonomiske resultatkrav Sikre et fortsatt desentralt tilbud Ta ut stordriftsfordeler Komme hele nasjonen til gode Bedre koordinering og utnyttelse av personell, arealer, IKT, støttefunksjoner, innkjøp og investeringer mv

Strategisk utvikling

I Helse Sør-Øst`s strategiplan for 2013-2020 er hovedfokus kvalitet, kompetanse og ledelse. Vi har en ambisjonen om å være ”en drivkraft for kvalitet, pasientsikkerhet og samhandling i pasientbehandlingen”.

04.04.2017 Utfordringer Manglende samsvar mellom etterspørsel og evne – gapet er økende 50-60 prosent økning i aldersrelaterte sykdommer neste 20 år – eldrebølgen Underskudd på helsepersonell og spesialister – eks jordmødre, psyk sykepleiere, spesialsykepleiere Behov for ny kompetanse – eks kombinasjonsutdannelse, informatikk, nanoteknologi Aldersprofilen, eksempelvis blant jordmødre, psykiatriske sykepleiere og helsesøstre er såpass skjev at det forventes en stor avgang de nærmeste årene

Prioritering, prioritering, prioritering Medisinsk faglig utvikling vil gjøre det mulig å behandle flere for mer – fra det enkle til genteknologi og individuelt tilpassede medikamenter.   Teknologisk utvikling vil gi nye behandlingsmuligheter - men hvordan skal de innføres og hvem skal få nytte av dem? Tilpasset kompetanse i kombinasjon helsefag/teknologi – vil utfordre både utdanningsinstitusjonene og dagens roller og oppgavefordeling

De viktigste faktorene som påvirker arbeidskraft og kompetanse Størrelsen illustrerer antatt påvirkningsgrad Hi T og helse Sør – Øst er gjensidig avhengig av hverandre, litt mer om det vi ser på de største utfordringene

Teknologi som driver i utviklingen av helsetjenesten Medisinske teknologi har vært den aller viktigste driveren for etterspørselen etter helsetjenester de siste ti-årene. Ingenting tyder på at dette vil endres. Omfanget av behandlingsformer med ny teknologi har økt betraktelig. Fører blant annet til at stadig eldre pasienter behandles. I dag får eksempelvis 90-åringer med grå stær nye øyelinser, mens for noen år siden ble sjelden personer over 70 operert for denne sykdommen. Når ny teknologi på en rekke områder driver opp etterspørselen, kan det kan tale for et behov for større grad av styring med innføringen av ny teknologi. Slik det er i dag, er det langt på veg opp til den enkelte helsearbeider å ta i bruk den teknologi man finner råd til. En sterkere styring bør ha som siktemål at helsetjenesteprofilen er i tråd med prioriteringene, og at kostnadene holdes under kontroll.   Innføringen av ny teknologi har hatt en klar effekt på etterspørselen etter arbeidskraft og kompetanse. Det har skjedd en sterkere spesialisering, og nye faggrupper har fått sitt innpass i sykehus, for eksempel teknikere, fysikere og fagpersoner innen informatikk. Kompetanse innen eHelse har blitt langt viktigere. Paradoksalt nok har sykehusene i liten grad tilpasset organiseringen til den nye teknologien. Det ser langt på veg ut som om teknologi erstatter gamle arbeidsmåter, mens det potensialet som ligger i den nye teknologien med hensyn til organisering ikke tas ut. Dette tilsier et økt behov for kompetanse innen endringsledelse og organisering som følge av ny teknologi.

Den medisinsk teknologiske utviklingen kan kategoriseres i fire hovedtyper Billedveiledet behandling Teknologidrevede behandlingsmetoder Kroppssensorer Kommunikasjonsteknologi Ny teknologi muliggjør raskere og bedre behandling: Raskere og mer effektiv (non-invasive inngrep, 3D ultralyd og genmanipulering), mer effektiv kommunikasjon mellom organisatoriske enheter (meldingsløftet, eHelse, felles kjernejournal) metoder som i større grad muliggjør hjemmebehandling (sensorteknologi, internettbaserte behandlings- og oppfølgingsprogrammer).

Pasientens behov i sentrum for teknologiutviklingen 04.04.2017 Pasientens behov i sentrum for teknologiutviklingen Visjon og målsettinger for bruk av IKT i Helse Sør-Øst Øke kvaliteten i helsetjenestene Understøtte samhandling mellom alle parter som inngår i leveransen av helsetjenestene Møte samfunnets forventninger til bruk av teknologi og muligheter for selvbetjening Ivareta pasient- sikkerheten Effektivisere helsetjenestene Pasienten Vi har derfor lagt til grunn en visjon og målbilde for det vi skal utvikle framover… Der pasienten er i fokus. Vi skal ivareta osv.. Og legge til rette for.. M – det er ikke gjort over natta…

Teknologi som driver i utviklingen av helsetjenesten Medisinske teknologi vært den aller viktigste driveren for etterspørselen etter helsetjenester de siste ti-årene. Ingenting tyder på at dette vil endres. Omfanget av behandlingsformer med ny teknologi har økt betraktelig. Fører blant annet til at stadig eldre pasienter behandles. Ny teknologi muliggjør raskere og bedre behandling: Raskere og mer effektiv (non-invasive inngrep, 3D ultralyd og genmanipulering), mer effektiv kommunikasjon mellom organisatoriske enheter (meldingsløftet, eHelse, felles kjernejournal) metoder som i større grad muliggjør hjemmebehandling (sensorteknologi, internettbaserte behandlings- og oppfølgingsprogrammer). I dag får eksempelvis 90-åringer med grå stær nye øyelinser, mens for noen år siden ble sjelden personer over 70 operert for denne sykdommen. Når ny teknologi på en rekke områder driver opp etterspørselen, kan det kan tale for et behov for større grad av styring med innføringen av ny teknologi. Slik det er i dag, er det langt på veg opp til den enkelte helsearbeider å ta i bruk den teknologi man finner råd til. En sterkere styring bør ha som siktemål at helsetjenesteprofilen er i tråd med prioriteringene, og at kostnadene holdes under kontroll.   Innføringen av ny teknologi har hatt en klar effekt på etterspørselen etter arbeidskraft og kompetanse. Det har skjedd en sterkere spesialisering, og nye faggrupper har fått sitt innpass i sykehus, for eksempel teknikere, fysikere og fagpersoner innen informatikk. Kompetanse innen eHelse har blitt langt viktigere. Paradoksalt nok har sykehusene i liten grad tilpasset organiseringen til den nye teknologien. Det ser langt på veg ut som om teknologi erstatter gamle arbeidsmåter, mens det potensialet som ligger i den nye teknologien med hensyn til organisering ikke tas ut. Dette tilsier et økt behov for kompetanse innen endringsledelse og organisering som følge av ny teknologi.

Teknologisk utvikling utfordrer vår kompetanse Økt behov for spesialisering innen smale områder for å håndtere medisinsk behandling med ny teknologi Økt behov for helsepersonell med bred, generell kompetanse Økt behov for grunnleggende kompetanse innen IKT blant helsepersonell Økt kompetanse innen eHelse: elektronisk samhandling, EPJ, telemedisin, samt administrative elektroniske systemer Økt kompetanse innen billeddiagnostikk og behandling med billedteknologi (laser, ultralyd etc), eksempelvis radiologer, radiografer, fysikere og ingeniører Økt behov for kompetanse innen medisinsk fysikk, medisinsk informatikk, bioteknologi og andre teknologifag i spesialisthelsetjenesten Et mulig redusert behov for bioingeniører under forutsetning av at moderne teknologi muliggjør blodprøvetaking hjemme med elektronisk oversendelse av prøvesvar Økt kompetanse innen endringsledelse, organisering og omstilling som følge av ny teknologi. Økt kompetanse innen ledelse av komplekse team.

Det tradisjonelle totalsykehuset Økende befolkning (antall) Sykehusets ”underavdelinger” (DPS og lignende) Ambulant virksomhet ”Hjemmepasienter” Avtalespesialister Private helseaktører Kommunehelse-tjenesten Fastleger Internasjonale aktører Internasjonale pasienter Spesialisthelsetjeneste og det tradisjonelle sykehuset er i stadig utvikling, en sterk pådriver her er samhandlingsreformen

Konsekvenser samhandlingsreformen Kompetansefordelingen mellom kommunene og sykehus endres, Økt vekt på forebygging, behandling og oppfølging av langt flere pasienter i kommunehelsetjenesten, Spesialisthelsetjenesten vil måtte bli ytterligere spesialisert. De store sykehusene vil få behov for kompetanse innen mer spesialiserte funksjoner som behandling av akutte traumer, kreft, hjerte- og karlidelser, samt sammensatte lidelser som førstelinjen ikke har kompetanse på. De mindre sykehusene vil komme til å trenge større grad av breddekompetanse på de vanligste sykdommene.

Utdanning av helsepersonell Utdanningene sorterer under Utdannings- og forskningsdepartementet Praksisplassene er en del av helsetjenesten og sorterer under Helse- og omsorgsdepartementet Det erkjennes at praksisstudier er en nødvendig del av helsefaglige utdanninger, og alle parter ønsker å bidra til å utdanne gode fagpersoner i alle helseprofesjoner

Samarbeidsorganer Samarbeidsorganet for helseforetak og høgskoler/Universitetet i Agder i helseregion sør-øst (jf. instruks) Samarbeidsorganet mellom Helse Sør-Øst RHF og Universitetet i Oslo (jf. instruks) Regionalt forskningsutvalg (fra 2007) Regionalt utdanningsutvalg (fra 2008)

Samarbeidsorganene – ulikt utgangspunkt historisk Avspeilet virksomhetenes karakter og oppgaveportefølje i 2002 Ulike prioriteringer Universitetsorganet – ønske om å ta del i og påvirke bruk av forskningsmidler. - Fordeler i dag øremerkede forskningsmidler (tidl. Regionsykehustilskudd) etter innstilling fra forskningsutvalget. Høgskoleorganet – praksisorganiseringen høyt på agenda; først fra 2008 mer fokus på forskning – men ikke egne forskningsmidler.

De 2 samarbeidsorganene, jfr. instruks Samme oppdrag – arbeide for utdanning, forskning og innovasjon Ulik profil i praksis– høgskoleorganet har hatt hovedvekt på utdanning/praksisstudier, mens universitetsorganet har hatt hovedfokus på forskning Regionalt utdanningsutvalg var ment å arbeide strategisk for hele utdanningsfeltet – overlappende representasjon fra begge organer og representasjon fra fagforeninger, brukerutvalg mv.

Styrke og svakhet + Praksisorganisering og koordinering fungerer stabilt + Økt kvantitet og kvalitet på praksis. Fått etablert øremerkede insentivmidler fra RHFet + Fungerende kontaktarena for fagfeltet + Initiativ til nærmere kontakt og samhandling med kommunesektor + innspill til og kommunikasjon med sentralmyndighetene – eks vedr. rammeplaner, videreutdanning, rammefinansiering mv. + ekstern evaluering av organet i 2007 – høy score for samarbeidsfunksjon og sakshåndtering og kommunikasjon - Ønskelig å bidra mer innen helsefaglig forskning/innovasjon

Styrke – svakhet forts. - i liten grad i posisjon til å være aktør og utøve innflytelse i forhold til forskningspolitiske prioriteringer

Forskningens plass i fremtidig spesialisthelsetjeneste Kvaliteten på forskningen må ligge til grunn for ressurssatsing Nærhet mellom forskning og klinikk. Forskning skal føre til bedre pasienttilbud. Innovasjon vil være nødvendig for at vi skal klare morgendagens utfordringer Viktig å styrke forskningen i hele helsetjenesten, ikke bare på universitetssykehusene Frank

04.04.2017 Veien videre – hvordan kan vi sammen bidra til en positiv utikling av samfunnet? Helse angår alle utfordringer: Hvordan sikrer vi nok personell med riktig kompetanse ? Hvordan sikrer vi god nok digital infrastruktur?