Sektorsamarbeid i helseforskning mellom universitet og universitetssykehus Helseforetaksperspektivet – sett fra Midt-Norge Adm. dir. Stig A. Slørdahl Helse.

Presentasjon om: "Sektorsamarbeid i helseforskning mellom universitet og universitetssykehus Helseforetaksperspektivet – sett fra Midt-Norge Adm. dir. Stig A. Slørdahl Helse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sektorsamarbeid i helseforskning mellom universitet og universitetssykehus Helseforetaksperspektivet – sett fra Midt-Norge Adm. dir. Stig A. Slørdahl Helse Midt-Norge RHF

2

3 SE I BAKSPEILET!

4 Se til Midt-Norge «Legeforeningen vil gå raskere og mer målrettet mot felles IT-løsninger som sikrer at opplysninger kan finnes når vi trenger dem. …. I Helse Midt-Norge er det startet en prosess der man ønsker å anskaffe et ferdig system som kan tilbys til bruk for både til sykehus, fastleger og pleie- og omsorgstjenester i kommunene. Helse Midt-Norge ser ut til å følge en strategi andre har hatt suksess med. En slik begrenset utprøvning av et felles system, vertikalt integrert, mener vi kan bli en norsk suksesshistorie også. Legeforeningen er utålmodig – vi vil gå raskere frem og med et klart mål i sikte – én felles løsning på tvers av forvaltningsgrensene. …» Marit Hermansen president Dnlf

5 Strategi 2030 – Må planlegge for framtida nå
Dette framtidsbildet viser at dagens måte å organisere og drive helsetjenestene på ikke vil være bærekraftig i åra framover. Vi kan ikke lenger løse utfordringene med mer folk og mer penger. Vi må derfor gjøre bedre bruk av tilgjengelig personell, teknologi og innovasjon. Vi må sikre riktig kompetanse fram i tid. Vi må rigge oss for å ivareta og behandle de store sykdomsgruppene som kommer. For å lykkes må vi løse utfordringene i nært samarbeid med kommunene. Vi kan ikke fortsette som før – vi må endre oss. Framtidas helsetjenester må ha nødvendig fleksibilitet og tilpasningsevne. Dette vil kreve at vi utvikler en kultur som sikrer både endringsvilje og endringskompetanse i organisasjonen.

6 Fremragende helsetjeneste
Vi legger til grunn en ambisjon om å tilby våre pasienter en fremragende helsetjeneste. Det betyr; å gi den enkelte pasient den beste tilgjengelige kunnskapsbaserte behandlingen som er tilpasset hans eller hennes konkrete situasjon og behov for behandling eller mestring. vi evner å prioritere og ser helsetjenesten som en helhet innenfor det ressurstilfanget vi har. vi skal bidra til at pasientene tilbys en fremragende helsetjeneste uansett hvor de befinner seg i pasientforløpet. vi tar et ansvar for å spille andre god, både innen spesialisthelsetjenesten med også i vår samhandling med kommunene. vi tilrettelegges for at pasienten og deres pårørende skal gis mulighet til å delta aktivt i beslutninger om egen helse og behandling. Det handler om å skape et godt møte mellom pasient, pårørende og helsetjenesten. Alle pasienter og pårørende behandles med respekt og opplever åpenhet, folkeskikk og god kommunikasjon i møte med vår tjeneste. - VI OPPNÅR EN FREMRAGENDE HELSETJENESTE I LAG MED PASIENTENE Vår ambisjon bygger på vår visjon «På lag med deg for din helse» og våre verdier trygghet, respekt og kvalitet. Trygghet Respekt Kvalitet

7 Ser inn i framtida - drivere
Samfunnsperspektivet Pasientperspektivet Arbeidskraftperspektiv Kunnskaps- og teknologiperspektiv Vi står overfor store samfunnsendringer i årene som kommer. Ser på drivkreftene ut fra fire perspektiver Behandlingsmulighetene øker og det gjør også kostnadene. Teknologien er i utvikling, og mulighetene er enorme. Forventningene til hva helsetjenesten kan levere er store allerede i dag og vil øke.

8 Fremragende helsetjeneste
Pasientenes helsetjeneste Kunnskap og teknologi for en bedre helsetjeneste Rekruttere og beholde høyt kompetente ansatte Lagspillere

9 Aftenposten 6.januar 2016

10

11

12 Oppnevning av arbeidsgruppe
Felles oppnevningsbrev og mandat fra HOD og KD, av : «Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet oppnevner en arbeidsgruppe som får i oppdrag å beskrive eventuelle barrierer for samarbeid mellom universiteter og helseforetak og foreslå konkrete løsninger lokalt, regionalt og nasjonalt.»

13 Sammensetning «Det etableres en arbeidsgruppe med følgende deltakere som representerer de fire regionene på toppledernivå: Anne Husebekk, rektor, UiT – Norges arktiske universitet (leder) Cathrine Lofthus, adm.dir., Helse Sør-Øst RHF Dag Rune Olsen, rektor, Universitetet i Bergen Stig Slørdahl, adm.dir., Helse Midt-Norge RHF Arvid Hallén, adm.dir., Norges forskningsråd (observatør) Sekretariatsfunksjonen ivaretas av de regionale helseforetakene og universitetene i felleskap.»

14 Hva har skjedd? (1) Ulike løsningsforslag er diskutert i flere møter
Forbedring – felles virksomhet - Nederland Møte med HOD og KD i april: Det ble pekt på at rammebetingelsene ligger til grunn, men det er anledning til å se utover grensene. KD og HOD ønsker et omforent forslag fra arbeidsgruppen Oversikt over utfordringer er utarbeidet Utfordringene omfatter økonomi, IKT, utdanning, forskningsadministrasjon, areal, forskningsinfrastruktur, samarbeidsarenaer, immaterielle rettigheter og oppfølging

15 Hva har skjedd? (2) Det er nedsatt skrivegrupper innen følgende områder: Areal Finansieringsmodeller Utdanning Forskningsinfrastruktur Administrative forhold (doble regelverk) Skrivegruppene leverte sine innspill til møtet 13. mai Skrivegruppene har endelig frist 10. juni

16 Prinsipper som diskuteres
Forbedringer av dagens modell; hente de beste løsningene fra regionene, inkludert styringslinje Areal; KD bør finansiere, eie og drifte arealer i universitetssykehusene (nye bygg) eller avtale bruksrett i eksisterende bygg der det ikke finnes avtaler Forskningsinfrastruktur; bør eies og driftes i fellesskap. Ulike prinsipper diskuteres (samdrift,foretak) NB mva Spesialistutdanningen (ikke oppdrag)/ helseutdanningene (dimensjonering) Rapportering; det bør rapportes i begge linjer fullt ut Harmonisering av intensivmidler Indirekte kostnader (ekstern finansiering praktiseres ulikt)

17