Tverrfaglig samarbeid mellom DPS og fastleger

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Seniorrådgiver Liv Telle Stjørdal,
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Bedre tilbud i psykiatrien Ny samhandling Rapport fra fire dialogkonferanser Psykisk helsevern for voksne Stjørdal 13. mai 2009.
Samhandlingsreformen Tove Karoline Knutsen 3. februar 2010.
Videreutvikling og ny organisering
Samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Statssekretær Ellen Birgitte Pedersen August/september 2009.
Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Samhandlingsreformen Eldrerådskonferanse, Honne 19. september 2012 Gunvor Øfsti, SI.
Samhandlingsreformen - nytt og endret lovverk
Vegen videre…. Tore W. Topp MBO 2012.
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
NFF-møte Dagsorden • Samhandlingsreformen intensjoner • Områder i Samhandlingsreformen i 2012 • Virkemidler i 2012 • Avtaler med sykehuset – samarbeid.
Samhandlingsreformen sett fra en stor kommunes ståsted
GODE PASIENTFORLØP - REINNLEGGELSER
Forventninger til vegen videre
Statssekretær Roger Ingebrigtsen Helse- og omsorgsdepartementet Norsk Dagkirurgisk forum, 8. januar 2010 Samhandling mellom primærhelsetjenesten og dagkururgiske.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Samhandlingsreformen – en mulighetsreform Høstkonferansene 2009.
Samhandlingsreformen Kommunestyresalen 16.5 og og19.06 og Signe Louise Berthelsen Rigmor Måntrøen Mette Braathen.
Samhandlingsreformen Sikre bærekraft og kvalitet
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
45          Hvordan skal vi sikre god kvalitet og kompetanse og fornøyde pasienter i fremtidens helse- og omsorgstjeneste? Lisbeth Normann, forbundsleder.
Regionale seminarer om økonomiske virkemidler i samhandlingsreformen og styringsdata Direktør Gudrun Haabeth Grindaker, KS.
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Kjennetegn ved et godt kommunalt tilbud Hva kan vi forvente av samhandlingsreformen Bårdshaug Elise Solheim.
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Modernisering av det faglige tilbudet - krever økt samhandling Trude Grønlund, klinikksjef Psykisk Helse og Rus- klinikken.
Barn som pårørende.
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Felleskonsultasjon, tverrfaglige møter og samhandlingsnettverk
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Lagt fram 19. juni 2009.
Barn som pårørende.
Felleskonsultasjon, tverrfaglige møter og samhandlingsnettverk
Samdata 2012 Somatikk.
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Veiledningsplikten til spesialisthelsetjenesten
Samhandlingsreformen – pårørendes stilling, muligheter og begrensninger 21. April 2012, Helsfyr, Oslo av Alice Kjellevold.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Pasientforløp alkohol
Samhandlingsreformen – Hva skjer?
Erfaringer med samhandlingsreformen
St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlings- reformen Rådmann Arve Semb Christophersen Larvik kommune Larvik – der det gode liv lever!
Helse, samhandling og kommunene Bjørn Gudbjørgsrud KS –
Rådhuset 05. og 07.mai ”Tverrfaglig spesialisert rusbehandling” - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten - et nytt tjenesteområde i spesialisthelsetjenesten.
Helse Finnmark – der sola aldri går ned.... Innretningen på Samhandlingsreformen i Finnmark – synspunkter fra Helse Finnmark HF Presentasjon til Fylkesmøte.
Samhandlingsreformen
Samhandlingsreformen Hva kan dette ha å bety for kommuner og helseforetak? Daniel Haga 1.
Margareth Brødholt HVORDAN BLIR ELDRE MED PSYKISK LIDELSE, RUSMIDDELAVHENGIGHET OG OFTE DEMENS IVARETATT PÅ SYKEHJEM? - Resultater.
Hvordan unngå strid mellom kommune og helseforetak? Betyr det noe for pasientene og samfunnsøkonomien hvem som står ansvarlig? Rikard Nygård Overlege BUP.
På lag med deg for din helse BFK Ekstern samhandling mars 2016.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen er navnet på et forslag til reform innenfor helse- og omsorgtjenestene, som skal svare på følgende utfordringer:
Samhandlingsreformen Stiklestad, 15. juni 2010 Daniel Haga Direktør for samhandling HMN - Hvilke utfordringer er det reformen skal løse?
Til deg som er henvist og fått tilbud ved Allmenn psykiatrisk poliklinikk, Nydalen DPS Behandling Når utredningen konkluderer med at det foreligger en.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Samhandlingsreformen – St. meld nr 47 ( )
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utviklingshemning og psykiske lidelser
Utskrift av presentasjonen:

Tverrfaglig samarbeid mellom DPS og fastleger Felleskonsultasjoner og tverrfaglige møter. Erfaringer fra DPS Vinderen Petter Ekern 2. juni 2010

Dagens tekst: Rammer for samarbeid, statlige føringer og forventninger samhandlingsreformen Hvordan gjør vi det i Diakonhjemmet sektor? Fastlegenes evaluering av DPS-ene – og vår evaluering av dem hva kan gjøres bedre? framtidsutsikter

Rammer og føringer St.meld. 25 (1996-1997) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998-2008 SHDir: DPS-veilederen Psykisk helsearbeid i kommunene St.meld. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen

Klartekst: Klare forventninger om et tett, og så sømløst som mulig, samarbeid mellom primærhtj og spesialisthtj mellom fastleger og DPS mellom ulike tjenesteytere i 1.linjen mellom psykisk helsearbeidere og fastleger

Samhandlingsreformen Lagt fram i juni 2009, vedtatt i Stortinget 27. april 2010 ”Rett behandling – på rett sted – til rett tid”

Utfordringer: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne

Hovedgrep 1-2: Klarere pasientrolle Kommunenes oppgaver styrkes tydeligere pasientmedvirkning lovpålagt plikt til å sørge for at pasienter med behov for koordinerte tjenester får en kontaktperson i tjenesten helhetlige pasientforløp ”finne gode former for også å sette fokus på befolkningens ansvar for egen helse og helseutvikling” Kommunenes oppgaver styrkes forebygging, tidlig intervensjon, Flere fastleger med kortere liste, (forslag), tydeligere oppgaver og mer integrert i resten av helsevesenet. Styrke fastlegenes oppgave i psykisk helsearbeid

Hovedgrep 3-4 Etablering av økonomiske insentiver: Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Kommunalt økonomisk ansvar for utskrivningsklare pasienter Redusert innsatsstyrt finansiering av spesialisthelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse Riktigere oppgavefordeling mellom 1. og 2.linjen Bedre kvalitet, lettere tilgjengelighet Større mobilitet det må flyttes mer på leger og mindre på pasienter Helseminister A-G SE: ”Spesialistene må reise dit folk er fremfor å sende folk dit spesialistene er –”

Hovedgrep 5: Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer unngå at prioriteringsbeslutninger knyttes til deltjenester i det samlede forløp med risiko for at disse er dårlig tilpasset hverandre prioriteringer knyttet til tydelige helhetlige pasientforløp mer like og konsekvente prioriteringer Redskap: Nasjonal Helseplan 2007-2010 Ny helse- og omsorgslov: Tydeliggjøre kommunenes ansvar Ny folkehelselov: Tydeliggjøre statens og lokalsamfunnets ansvar for folkehelsen

– et uttrykk for hva man kan forvente seg etter kontakt med oss? DPS-enes rolle: LYKKE I SOLOPPGANG? Bilde fra DPS-veilederen – et uttrykk for hva man kan forvente seg etter kontakt med oss?

Hvordan gjør vi det i Diakonhjemmet sektor? ”De regionale helseforetakene må sørge for at DPSene får kapasitet til å drive skikkelig veiledning av fastleger. Og fastleger må prioritere samhandling. Det kan ikke bli god samhandling uten at det faktisk prioriteres og uten at man faktisk lager gjensidig forpliktende rutiner for samarbeid.” (Ellinor Major, SHDir 2010) ”Vinderenmøter” månedlige samarbeidsmøter til faste tider 13 legesentra på 11 møter 47 av 96 (registrerte) fastleger 1-1,5 time pr møte

Hva skjer? Deltakere: arena for samhandling fellessamtaler fastleger psykisk helsearbeidere i bydelen (i noen møtesteder) lege/psykologspesialist DPS fast annen teammedarbeider ved behov akutteam 3-4 ggr pr år arena for samhandling informasjon om og drøfting av pasienter faglige drøftinger gjensidig kompetanseutvikling utgangspunkt for gode samhandlingsmetoder fellessamtaler felles hjembesøk ansvarsgrupper osv løpende samhandling mellom møtene

Nytte Gjensidig nytte og glede Avklare hva og hos hvem problemet er ”Trygghet i å våge å gå litt dypere inn i problematikken rundt pasienten” (Per Johan, Dagens Medisin des. 2009) Færre unødvendige eller feil-henvisninger hvem kan best hjelpe denne pasienten bydelstjenesten DPS avtalespesialist (OBS OBS: Felles utfordring!! Jf clusterordning) færre uteblitt pasienten ikke motivert problemet er hos andre ”Rett behandling på rett sted til rett tid”, sømløst samarbeid, helhetlige pasientforløp, bedre prioritering, bedre og riktigere sirkulasjon

Fastlegers vurdering av DPS-ene Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, rapport 2-2009 Resultater for Vinderen DPS: 48 av 96 har svart Over landsgjennomsnittet på alle parametere, nest best i HSØ Alt i alt fornøyd: ikke/i liten grad 9% både/og 15% stor/svært stor grad 76% 6 hovedområder, indekser, evaluert. Veiledning: samarbeidsmøter med DPS: halvparten har, halvparten ikke. Høy korrelasjon mellom fornøydhet og samarbeidsmøter!

Indekser forts: Veiledning Akutte situasjoner: Epikrise Kompetanse fagdager nødvendig faglig støtte Akutte situasjoner: kontakt med rett person hjelp i akuttsituasjoner Epikrise kvalitet plan for videre oppfølging raskt (nå: over 80% innen en uke) Kompetanse får du gode faglige råd har pasientene fått nødvendig hjelp ved overføring fra DPS Ventetid OBS: Husk akutteamet!

Enkeltspørsmål I hvilken grad avviser DPS pasienter du har henvist (evaluering av oss eller henvisningene/fastlegene?) Får du i så fall tilfredsstillende begrunnelse DPS tar dine vurderinger på alvor DPS gir tilbakemeldinger underveis Oppnår du kontakt med DPS-et når du trenger råd

Vår evaluering av samarbeid med fastlegene 2 hovedinntrykk: imponerende arbeid morsomt der vi har etablert samarbeid (gjensidig positiv evaluering) Utfordringer: DPS-ene er forskjellige – men det er fastlegene også interesse for psykiatri tid Likevel klare forventninger mht bl.a.: forarbeid henvisninger tilgjengelighet for og vilje til samarbeid

Henvisninger Forventet innhold: Sykehistorie sosiale forhold. BARN! Omsorgsoppgaver! Behandlingsforsøk, evt begrunnelse for mangel på slike God beskrivelse av de aktuelle plager, grad av funksjonsnedsettelse og hast Vurdering av hva det dreier seg om Klar bestilling

Henvisninger forts. Viktig at den er god for at vi skal kunne gjøre en vurdering av rettighet og fristfastsettelse finne den beste behandler og behandling unngå avvisning på feil grunnlag Dårlige henvisninger kommer i retur. ”Depressio mentis” ”pas ønsker samtaler med psykolog” Det gis ikke poeng for å sende kopi av masse journalnotater der en psykiatrisk problemstilling framkommer nederst på side 3 Noen helseforetak (men ikke HSØ) har laget standardiserte henvisningsmaler til DPS og avtalespesialistene

Framtidsutsikter Organisering praksiskonsulenter!!! ut til folket spesialistene dit folk er ambulante tjenester samhandlingsmetoder på etablerte og nye arenaer; sammen med kommunens folk er vi dynamite ta utgangspunkt i befolkningens behov, totalansvar Systematisk bruk av evaluering og kreative ideer psykiatriråd i sektor idébanker praksiskonsulenter!!!

Flere framtidsutsikter Avgrensningens utfordring klarere og realistiske målsettinger og målformuleringer i behandlingsplanene, og avslutning i samsvar med det lakkere en skjerm i stedet for hele bilen tydeligere prioritering i bruk av ressurser Samhandling og e-helse, IKT-løsninger Norsk Helsenett, elektronisk konsultasjon, veiledning og opplæring, telefonlegevakt, legemiddelforskrivning osv osv informasjonsmateriell til pasienter, pårørende og samarbeidspartnere f.eks ADHD-utredning, behandlingslinje psykose Tvang Rådet for psykisk helse: Antall på tvang skal halveres innen 2012 Samhandling, økt ambulant virksomhet og helhetlig pasientforløp: vil det redusere bruk av tph-u?

Integrering mot andre arenaer Somatikken: helsepsykologi grensetilstander, ME, tretthetssyndrom, fibromyalgi osv osv neuropsykologi BUP: faglig fellesskap familie/barn/spiseforstyrrelse/tidlig psykose osv osv

Forebygging Skole: Fysisk aktivitet: Eksempel: Prosjekt 16-23 Hordaland. BUP,VOP, kommuner og 1 videregående skole. Behandlere fra BUP/VOP inn på skolen, fanger opp ungdom med psykiske plager. Unngå drop-out både fra skole og behandling. Fysisk aktivitet: Eksempel: Prosjekt Treningskontakt Hordaland. Utdanning av treningskontakter tilsvarende støttekontakter. 40 timers kurs, teori og praksis ifht psykisk helse. Motivasjonslære. Rus inkludert. Kommuner overtar etter hvert.

Er det langt til mål? Ser vi Soria Moria i det fjerne?

Utfordring: Bevegelige mål - eller er vi der snart? Hvor nå målet måtte være -- Utfordring: Bevegelige mål eller: Målet er å være underveis