Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Advertisements

Kompetanse i lys av samhandlingsreformen
Utfordringene sett fra brukerne Foreningen for Muskelsyke Leder Bjørn Moen,
Hvilken samfunnsnytte har ergoterapi?
Samhandlingsreformen
Samhandlingsutfordringer sett fra helsemyndighetenes perspektiv
N orges mest framtidsrettede fagskole, der fagmiljøene møtes og kompetanse utvikles SAMHANDLIGSREFORMEN Pål Storå avd.leder helsefag fagskolen.gjovik.no.
Psykisk helsevern i ny helsereform Dagsenterkonferansen 5
Samhandlingsstrategi for Møre og Romsdal
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Koordinerende enhet Brukerutvalget NLSH 13. Juni 2006.
12. september 2012 Samlingssjef Britt Rakvåg Roald
Kari Reine, mor og jurist Landskonferansen om Down Syndrom 2012
Haugalandsløftet Møte i styringsgruppen Kari Ugland, samhandlingssjef.
Erfaringer fra Kristiansand kommune Ved psykolog Kenneth Haugjord
Samhandlingsreformen – hvor står psykisk helse og rusfeltet?
Samhandlingsreformen med særlig fokus på psykisk helse- og rusfeltet
Samhandling i Indre Østfold
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
Opplæring – i et helsepolitisk perspektiv
Hva betyr de politiske føringene for ergoterapeuters prioriteringer? Møteplass: Allmennhelse 14.- mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder.
Samhandlingsreformen og nye helselover Sentermøte 15. desember 2011 Wenche Jensen.
Signaler for rus og psykisk helse i Prop 1S og Meld. St. 30 – Se meg!
Veileder for helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel
NAV Hjelpemiddelsentral Oppland
Norsk Ergoterapeutforbunds lederseminar De nye helsetjenestene Mette Kolsrud Forbundsleder i Norsk Ergoterapeutforbund.
Folkehelsearbeid Nasjonale mål og prioriteringer for kommunene i 2010 Kristiansand
Er vi rusfaglig klar for samhandlingsreformen?
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Høstseminar avd Buskerud FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Hva jobber vi med sentralt i NFF? Medlemsmøte Avd. Nordmøre og Romsdal 2. Juni 2009.
1 Samhandlingsreformen: Hvor er fysioterapeutenes plass? Dagseminar tillitsvalgte i Aust-Agder FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND.
Som bakteppe i arbeidet ved Voksenhabiliteringstjenesten
Fylkesmannen i Møre og Romsdal Visjoner for samhandling Geiranger Christian Bjelke.
Samhandling Tilbudet til barn og unge Seksjon for habilitering v/ seksjonsleiar Solveig Glærum.
Hvordan kan samhandlingsreformen gi bedre diabetesomsorg?
BIKUBEN – Regionalt brukerstyrt senter
Forventninger til samhandlingsreformens betydning for funksjonshemmede Hva er, hvem har behov for koordinerte tjenester?
Samhandlingsreformen sett fra et pasientperspektiv
Prosjekt tidlig innsats
Samhandlingsreformen Blå byer blir røde Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen 31. mars 2009.
Hans Seierstad, Leder i KS i Oppland og ordfører i Østre Toten Begrensninger og muligheter Dialogkonferansen 2011.
Hverdagsrehabilitering Del 1 Hverdagsrehabilitering – hva er det?
HVA ER HABILITERINGSTJENESTEN FOR BARN OG UNGE?
Samhandlingsreformen Av Vigdis Giltun. Riktig diagnose: Må samle et helhetlig ansvar for helsetjenesten Behov for mer spesialiserte helsetjenester i kommunene.
Samhandlingsreformen Av Kari Kjønaas Kjos. Riktig diagnose: Et mer helhetlig ansvar for helsetjenesten Flest mulig helsetjenester i kommunene Tiltak for.
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Kommunenes rolle i den nye helsereformen Nils Fr. Wisløff rådmann i Drammen kommune og medlem i helsereformens ekspertgruppe.
Opplæring av pasienter og pårørende Fagdirektør Jan Eirik Thoresen.
Samhandlingsreformen -betydning for ergoterapi?
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse-Midt-Norge
Drammen | Sosial- og helsedirektoratets rolle Et fagdirektorat underlagt HOD og AID  Fagdirektoratsrollen Følge utviklingen og samle inn kunnskap.
Samhandlingsreformen
Kommunehelsereformen - lokale/regionale utfordringer
Mandat Anbefalinger. Samhandlingsarenaer Nettverksbygging Forskning Fagutvikling Formidling.
Habilitering av barn og unge – gode aldersoverganger og mestrende familier Oslo, 10. juni 2008 av Ingrid Bjørnstad og Grete Müller.
OMSORG 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet – Prioritere områder i omsorgsfeltet – Styrke kvaliteten og kompetansen.
Samhandlingsreformen Fagforbundet - sykehusnettverket Inger Mette Nilstad 6. mars 2009.
Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne.
| Behov for ny statistikk i KOSTRA ved oppbygging av lokalmedisinske sentre Michael Kaurin Helsedirektoratet.
Koordinerende enhet Farsund kommune. Fra kommunens helse og omsorgsplan (vedtatt 2012) Kommunen manglet en tydelig, åpen og tilgjengelig koordinerende.
Prosjekt Hverdagsrehabilitering. Dagens sitat Hvis vi vil forbedre framtiden, må vi forstyrre nåtiden. Cathrine Booth.
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Handlingsplan for habilitering av barn og unge
Ledelse - pasientens helsetjeneste og behovet for et paradigmeskifte ?
KVALITETSPOLITIKK for Rehabiliteringsklinikken
Hva er kommunenes utfordringsbilde ? Perspektiver fra Lindås kommune
Veien videre – oppfølging fra sentrale myndigheter
Hva er intensjonene bak KE, sett fra et overordnet faglig perspektiv?
Larvik kommune - med fokus på mestring Roy Sæther, avd
Samhandling - hvordan skape pasientens helsevesen Dialogmøte Molde 31
Utskrift av presentasjonen:

Samhandlingsreformen og nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Møteplass: Allmennhelse 13. Mai 2009 Mette Kolsrud forbundsleder

Innspill til nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering •Sentrale områder for videre arbeid hvor medvirkningen må styrkes: •Samhandling: •Lover, forskrifter og regelverk må styrkes og følges opp med tilsyn •Kvalitet i tjenestene •Kapasitet, kompetanse og utdanning •Forskning, metode- og kompetanseutvikling •Dokumentasjon og statistikk som synliggjør behov og innsats på rehabiliteringsfeltet

Innspill til handlingsplan for habilitering av barn og unge -Vektlegging av helsefremmende tiltak og forebygging av helseproblemer -Tidlig intervensjon og målrettet trening -Integrerte tiltak -Samarbeid om individuelle planer -Inkluderende omgivelser - universell utforming -Ressursorientering framfor diagnoser •

Utgangspunktet for samhandlingsreformen må være: •Hva skal til for at mennesker som har fått varige funksjonsbegrensninger skal få et mest mulig selvstendig og aktivt liv? •Hva skal til for at mennesker med behov for sammensatte tjenester skal få effektive og hensiktsmessige tjenester gitt til rett tid, rett sted og med riktig dimensjon?

Hovedbudskap: Større fokus på mestring •Fokus på mestring, aktivitet og deltagelse – ikke på diagnose og funksjonsbegrensninger •Større fokus på individets egen ressurser •Kommunale/interkommunale lærings- og mestringssentraer •Universell utforming

Forebygging av helseproblem eller reduksjon i funksjon •Forebygging er en tverrsektoriell utfordring •Styrke helsestasjoner og skolehelsetjenesten med bl. a. tidlig intervensjon og større tverrfaglighet •Økt satsing på både primær- og sekundærforebygging •Forebygging både individuelt og i grupper ”Life style redesign”, energiøkonomisering, tilrettelegging av bolig, arbeidsplass •Varierte aktivitetstilbud i nærmiljø

LEON – prinsippet eller REON-prinsippet •Behandling på laveste effektive omsorgsnivå •Må ikke være til hinder for: –Spesialisert utredning som grunnlag for riktig behandling –Intensitet av behandling/trening

Behandlingsforløpsstrategien •Metode for å se samhandlingsutfordringer •Beskrive 13 ulike diagnosegruppers behandlingsforløp – Viktig: - å ikke se behandlingsforløp som bare linjere - å fokusere på mer på å leve med funksjonsbegrensninger - å se nye tilnærmingsmåter og ikke bare gjøre mer av de man tidligere har gjort - å ikke bare se på utfordringene mellom nivåer i helsevesenet, men også mellom ulike etater (Nav, utdanning, kultur, etc)

Spesialisthelsetjenesten - kommunehelsetjenesten •Spesialisthelsetjenesten: spisskompetansen på utredning, behandlingsmetoder og utvikling av ny kompetanse innen ulike diagnoser og overføre kompetanse til kommunehelsetjenesten - Forskning på sykdom og sykdomsforløp •Kommunehelsetjenesten: kjennskap til lokal kompetanse, muligheter og ressurser i miljø, tilrettelegging av tilbud og omgivelser - Forskning på mestring, aktivitet og deltagelse i hverdagslivet

Viktige satsningsområder •Økt satsning på rehabilitering – spesielt i kommunehelsetjenesten •Hjemmerehabilitering •Tidlig intervensjon både på trening og tilrettelegging •Trening og tilrettelegging der folk bor •Hensiktsmessige samhandlingsarenaer – styrke de koordinerende enhetene •Styrke arbeidet med individuelle planer (IP)

Samhandlingsreformen - en kommunehelsetjenestereform •kommunale selvbestemmelse er i dag et viktigere prinsipp enn brukernes krav på likeverdige tjenester uavhengig av bosted •kommunehelsetjenesten det svakeste ledd •må få klare krav til kvalitet, kompetanse og kapasitet i kommunene, gjerne i form av nasjonale retningslinjer

Sats på kommunehelsetjenesten Kommunene må ha: •Kompetanse på helhetlige vurderinger – tverrfaglige team som foretar vurderinger •Styrking av de koordinerende enheter som tar et helhetlig ansvar for brukere med sammensatte behov •Fastleger som deltar i tverrfaglig arbeid og som følger opp pasienter med kroniske lidelser og funksjonshemminger •Fastleger som innkaller pasienter i risikosoner og som henviser pasienter til relevant viderebehandling •Ressurser til opptrening og tilrettelegging i stedet for til pleie og passive tjenester •Lett tilgjengelig rådgivings- og veilednings ressurser til brukere og pårørende •Ressurser til forebyggende arbeid

Forskning Stort behov for forskning på kommunale helsetjenester med fokus på mestring i dagliglivet •Mer midler og forskningskompetanse til kommunene •Utprøving av ulike samhandlingsmodeller og organisering av tjenestene •Utprøving av nye tilbud og tilnærmingsmetoder •Forskning på effekt av ulike behandlingsmetoder •Kunnskapssenterets kunnskapsoppsummering

Finansiering •Nytt finansieringssystem som fremmer helhetlige helsetjenester og fjerner ”Svarte- Per-spill” •Fastlønnstilskudd for ergoterapeuter for å styrke rehabiliteringstjenestene

Lov- og forskrifter •Revisjon av lov om kommunehelsetjeneste: Kommunene skal ha lovpålagte oppgaver og ingen lovpålagte tjenester - eller inkludere ergoterapi som en lovpålagt tjeneste •Ny lov om rehabilitering