Rehabilitering i en brytningstid Rehabiliteringspyramiden Grete Dagsvik Rådgiver i Kristiansand kommune

Hva har vi gjort i Kristiansand? Helsefremmingsplan Folkehelse, forebygging og rehabilitering Livsløp og pasientforløp Omorganisering Kursendring Kompetanse Omlegging tjenester «Frys» av sykehjemsplasser Utstrakt utviklingsarbeid «St Josephs» - 20 mill i 3 år

Leder av planarbeidet: Anne Aunevik http://www.kristiansand.kommune.no/Documents/Planer%20og%20prosjekter/Planer%20a%20til%20%c3%85/Vedtatt%20Helsefremmingsplan_nett-13.pdf

Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering……….. Kommunene skal ha et tydeligere ansvar for habilitering og rehabilitering. Regjeringen har som mål at det må settes inn tilstrekkelige ressurser på habiliterings- og rehabiliteringsområdet. Den faglige bredden og kvaliteten skal ivaretas, og det må legges større vekt på tjenester som ivaretar brukernes mål og innsats. Nasjonal helse- og omsorgsplan

Rehabiliteringsfeltet i endring Forskning har de siste årene dokumentert ”at umiddelbar oppstart av rehabilitering, tett integrert i den akuttmedisinske behandlingen, fører til bedre overlevelse og funksjon for enkelte pasientgrupper. Opphever den tradisjonelle oppfatningen av forholdet mellom rehabilitering og behandling. Tidlig innsats. Daglig aktiviteter som utgangspunkt for rehabilitering Flere brukergrupper, kronikergrupper. Motivasjon. Eldre med angst, depresjon, begynnende demens, kognitive utfall. Mindre fokus på lokalisering. Mer rehabilitering i pasientens hjem Mer vridning mot kommunehelsetjenesten. Aktivitet, mestring, bedring, gjenvinne kontroll.

Rehabilitering i en brytningstid Før (og nå) Framover Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver for forebygging Økt kommunalt ansvar Økt bruk av teknologi Nye arbeidsformer Hjemmet som arena Flere og eldre brukergrupper Kompetente brukere

Gjennomføre en kartlegging i kommunene om dagens status innen rehabiliteringsfeltet Liten oversikt over tilbudene som privatpraktiserende fysioterapeuter Koordinerende enhet i kommunene varier Alle har døgntilbud til rehabilitering Planlegger eller iverksetter hverdagsrehabilitering. Lav dekning av kommunale fysioterapeuter og ergoterapeuter Flere kommuner har gjennomført opplæringspakke (Utviklet hos USHT Songdalen) Frisklivssentraler er etablert eller under planlegging i de fleste kommuner. Ulike tilbud arrangert av frivillige eller brukerorganisasjoner.

Hvordan ser tilstanden ut i kommunene ? Mindre grad rehabiliteringstjenester til yngre pasienter, opptrening av språk og tale, opptrening av kognitive funksjoner og trening i daglige aktiviteter. 80 prosent av kommunene mener at spesialisthelsetjenesten mangler kunnskap om hvilke tjenester kommunen kan tilby. Rehabiliteringsavdelinger i helseforetakene erfarer at kommunene i liten grad har kompetanse eller kapasitet til å følge opp tiltak som spesialisthelsetjenesten anbefaler. Individuell plan oppleves som et godt verktøy for samarbeid, men bare 17 prosent av pasientene fra brukerundersøkelsen oppgir at de har det. Kommunene har gjennom forskrift siden 2001 vært pålagt å ha en koordinerende enhet, men en femtedel av kommunene har ikke opprettet en slik enhet. Det er ikke mulig å dokumentere at målet om økt kapasitet innen rehabilitering er nådd………

Behov for systematisering Kriterier, samhandling og ansvar Kompetanse, «kultur», metoder – både innføring og utvikling

Hvor benytter vi dagens ressurser? Frisk Tidlig sykdomsforløp Tidlig funksjonsfall Varig funksjonssvikt Analyse av pasientforløp viser at vi benytter mest av dagens helse- og omsorgsressurser tilknyttet den siste delen av forløpet. For å endre dette kreves det en økt satsning på forebygging og rehabilitering

Morgendagens omsorgstjeneste – med faglig omlegging og større vekt på tidlig innsats, hverdagsrehabilitering og nettverksarbeid. Morgendagens omsorg Når det kommer til stykket, vil de aller fleste klare seg selv i hverdagen og fortsette lengst mulig med de aktiviteter og gjøremål de er vant til og trygge på. For mange kan det imidlertid være en vanskelig barriere å komme i gang med rehabilitering og trening etter alvorlig sykdom eller funksjonstap. Da er det ikke nok bare å få informasjon og veiledning. Like viktig blir det å motivere og støtte. Innovasjon i omsorg ”Vi ændrer på forudsætningerne for fremtidens pleje ved at se på det enkelte menneskes ressourcer og ved at yde hjælp til selvhjælp i stedet for at yde kompenserende – og passiviserende – pleje.” Nye vegar til framtidas velferd Regjeringen følger opp stortingsmeldingen ”Morgendagens omsorg” med å foreslå å bruke 100 millioner i 2013 til blant annet velferdsteknologi, pårørende, frivillige og økt aktivitet på eldresentre, hverdagsrehabilitering, miljøbehandling og menn i omsorgssektoren. Pressemelding HOD

Rehabiliteringspyramiden Spesialisert rehabilitering Brukere med behov for spesialisert rehabilitering i sykehus. F.eks etter akutte skader/ sykdommer Rehabilitering i institusjon, kommune Brukere med behov for rehabiliteringstjenester der dette ikke kan ivaretas i hjemmet. F.eks stort hjelpebehov, behov for høy intensitet, medisinske komplikasjoner Rehabilitering i hjemmet. Rehabiliteringsteam Brukere med behov for spesifikk tverrfaglig rehabilitering Hverdagsrehabilitering Nye brukere i hjemmetjenesten Brukere med endret funksjon Brukere utskrevet fra sykehus Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for alle tjenester Alle brukere / mottakere av kommunale helse- og omsorgstjenester Pyramiden skal skissere forholdet mellom antall brukere og hvilke rehabiliteringstjenester som benyttes.

Definisjoner Rehabilitering Helsefremming tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse, sosialt og i samfunnet. Forskrift om habilitering og rehabilitering ressurser og prosesser som setter folk i stand til å få økt kontroll over og forbedre sin helse Ottawa-charteret; WHO, 1986 Helsedirektoratet, 1987

Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes ut fra et pasient og brukerperspektiv I eller nærmest mulig pasientens og brukerens vante miljø Samordnet, tverrfaglig og planmessig, I en for pasienten og brukerens meningsfylt sammenheng

Oversikt tiltak og prosjekt Mål: Forebygge og utsette behov for omsorgstjenester og institusjonsplassering Spesia-lisert rehabi-litering Rehabilitering i institusjon, kommune Rehabilitering i hjemmet Rehabiliteringsteam Hverdagsrehabilitering Helsefremming og hverdagsmestring som grunnlag for tjenester Prosess pågående i SSHF Prosjekt Knutepunkt Sørlandet. Kartlegging rehabilitering Samarbeid med SSHF Korttidsplasser Valhalla/ Kløvertun Kommunal ø-hjelp United 4 Health Fastleger Kreftkoordinator Hjerneslag tr. Hukommelsesteam Legevakt Hjemmerehabilitering Kols trening Kols, diabetes kurs Hverdagsrehabilitering Ergo- fysiotjenester Hjemmebaserte tjenester Forebyggende hjemmebesøk Dagsenter Eldresenter Frisklivssentralen Grete Dagsvik

Vurdere og identifisere kjerneområder for kommunale rehabiliteringstjenester. Brukere som mest hensiktsmessig kan få rehabilitering i hjemmet. Rehabilitering i kommunene har utgangspunkt i brukerens funksjon, og ikke i diagnose. Videreutvikling av rehabiliteringstilbud til kronikergrupper. Eventuelle kommunale dagtilbud for rehabilitering bør organiseres interkommunalt. Kommunal rehabilitering i institusjon når brukeren ikke kan komme hjem enten på grunn av boligen, brukerens livssituasjon eller medisinsk tilstand, og heller ikke har behov for spesialisert kompetanse. En av kommunens store fordeler er kjennskap til hjem og nærområde, som er en viktig del av rehabilitering.

Hverdagsrehabilitering Iverksatt i Danmark og Sverige med gode resultater. I Danmark beskriver man dette som et paradigmeskifte fra "lengst mulig i eget hjem" til "lengst mulig i eget liv". Fra å spørre "Hva trenger du hjelp til?" til "Hva kan trenes og tilrettelegges for at du mestrer det du synes er viktig nå? Tilfredse brukere Tilfredse medarbeidere Styrket kommuneøkonomi

Hverdagsrehabilitering? ”Både de ansatte og de eldre er hele tiden på vippen” ”Det er mulig å vippe over til en aktiv hverdag, men også en fare for å vippe over i passivitet”

Utfordringer i rehabiliteringsfeltet Hvor stort er området rehabilitering? Hvor henvises brukerne fra? Hva er kriterier for ulike nivå? Prioritering og rapportering Finansering i både kommune og spesialisthelsetjeneste Måle effekt av forebyggende og rehabiliterende tiltak Manglende dokumentasjon og forskning Kultur Hva er: Rehabiliteringspotensiale? Tilgjengelig for rehabilitering? Motivasjon?

God samhandling

Vi ønsker oss: Mer fokus på forebygging og rehabilitering i aktuelle grunnutdanninger Forskning og dokumentasjon med utgangspunkt i kommunehelsetjenesten Tydelige kriterier mellom ulike nivå innen rehabilitering Kommunene blir sammenlignbare Gi gode styringsdata Legge til rette for interkommunalt samarbeid Ansvarsavklaring mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten Økt satsning på ambulante tjenester og rehabilitering Mer tverrfaglighet i hjemmebaserte tjenester

Hva skal til? Hvordan snakker vi? Eldre = pleietrengende Eller: samfunnsborger glede over å klare seg selv tro på muligheter for rehabilitering Resultat: Rehabilitering og forebygging framfor sykehjemsplasser